Bulle krasjer NHHS Selskapsdans – Jive i ullgenser

By |2018-10-14T19:00:59+00:009:20, oktober 14th, 2018|Magasin|

Er du lei av flossing? Vil du briljere med ekte dansetrinn? Eller er målet å få ti poeng av Trine Dehli Cleve? Da er NHHS Selskapsdans sine åpne treninger noe for deg.

Kvart på fem onsdag ettermiddag står jeg utenfor døren til speilsalen i Lehmkuhlhallen, klar for å observere danseentusiaster svinge rundt med hverandre. Tiden går, og oppmøtet ser ut til å bli relativt beskjedent. Når klokken slår ti på fem, er det likevel en liten gjeng som entrer speilsalen.

Flashback til barneskolen

Kun basert på egne fordommer, så jeg for meg et rom med en klar overvekt av jenter. Jeg satte meg derfor trygt plassert på benken og gledet meg til å se hva de oppmøtte skulle lære. Til min store overraskelse var det et flertall av gutter, og det ble vanskelig å argumentere for at jeg ikke skulle være med.

Iført jeans og ullgenser hilste jeg nølende på dansepartneren jeg fikk tildelt, og lurte på hvor i all verden jeg skulle legge armene mine. Etter god assistanse fra partneren, ble trinnene fra forrige ukes trening repetert. Min partner hadde visst danset en del før. Jeg derimot, har ikke danset til annet enn dunk-dunk musikk siden syvende klasse da vi måtte lære pardans til skoleavslutningen.

Et spark i leggen

Sambatrinnene var overkommelig selv for en som meg. Da det derimot ble annonsert at jive var neste dans, begynte problemene. Trinnene skulle utføres raskere enn jeg kunne forestille meg, og jeg begynte å bli ganske varm i ullgenseren som jeg ikke hadde noen ting under. Jeg prøvde å følge takten, men kroppen ville det annerledes. I sokkelesten skled jeg hit og dit på gulvet mens partneren min gjorde en solid jobb med å føre meg tilbake. Alternativet var dessverre gummistøvler. Overdreven iver eller mangel på koordinasjon fra min side gjorde at jeg på et tidspunkt tuppet dansepartneren min hardt i skinnleggen. Det var nok verken spesielt godt for han eller for min knuste stortå. Til slutt stoppet vi for å høre på musikken og gjorde trinnene i vårt eget, meget behagelige tempo.

En blid mor

Etter en time med en kort introduksjon til samba og jive, takker vi for dansen. Jeg er klam på ryggen og rød i kinna, men smiler fremdeles. I det jeg går ut av hallen tenker jeg på hvor stolt mamma ville vært. Ingen av hennes utallige forsøk på å tvinge meg med på selskapsdans har ledet til så mye som en hoftebevegelse.

Selv om timen med NHHS Selskapsdans kanskje ikke gjorde meg klar til å steppe inn for Frank Løke, ga den meg mye latter og glede. Ikke minst lærte jeg mange nye trinn jeg kan bruke til å blidgjøre sjelen til mamma.

(Visited 409 times, 1 visits today)
20