Tall fra SSB viser at andelen nordmenn med høyere utdanning har økt fra 29,7 prosent til 34,6 prosent mellom 2013 og 2019. Andelen med høyere utdanning som strekker lengre enn fire år har også økt betraktelig i den samme perioden, fra 7,3 prosent til 10,3 prosent. I tillegg har det blitt opprettet 4000 nye studieplasser nasjonalt fra høsten 2020, hvorav 70 nye studieplasser er på NHH. Hva skyldes disse trendene?

Dette var hovedtema i intervjuet med Kjell Gunnar Salvanes, professor i samfunnsøkonomi på NHH. Salvanes fokuserer på arbeidsøkonomi og utdanning i sin forskning.

Høy avkastning på utdanning i Norge

– Hva er hovedgrunnene til at folk utdanner seg?

– Det er en høy avkastning på utdanning i Norge som er drevet av etterspørsel etter utdannet arbeidskraft fra bedriftene her, sier Salvanes.

Avkastningen måles som forskjellen i lønn mellom utdannede og ikke-utdannede. Dermed velger flere å utdanne seg i håp om å få en jobb med høyere lønn. I tillegg er det en rekke andre positive effekter av å ta utdanning, inkludert nettverk og økt allmennkunnskap.

– Man ser også at de som utdanner seg har bedre helse og lever lenger, poengterer Salvanes.

Kjell Gunnar Salvanes

Kjell Gunnar Salvanes. Foto: NHH

– Hvorfor har det vært en økning i andelen nordmenn med høyere utdanning de siste 6-7 årene?

– På grunn av en økning i etterspørsel av utdannede i arbeidsmarkedet, som er skapt av teknologiske framskritt. Teknologien har sørget for at jobber med lavt utdanningsnivå anses som mindre nødvendige, og dermed vil bedrifter kutte kostnader på disse områdene.

– Samtidig trengs det høyt utdannet arbeidskraft som kan bruke teknologien effektivt, noe som bidrar til økt etterspørsel etter høyere utdanning i arbeidsmarkedet. Hvis en jobb trenger høy kompetanse gjennom en lengre utdanning og etterspørselen i arbeidsmarkedet er høy, er resultatet høyere lønn.

– Denne etterspørselen forklarer i tillegg økningen i andelen som fortsetter direkte på en mastergrad etter endt bachelorgrad. Lønnstakere med mastergrad og doktorgrad har 25 prosent høyere gjennomsnittslønn enn ansatte med bachelorgrad, ifølge SSB (2018). Her er forskjellene størst blant nyutdannede med økonomiske og administrative fag.

– Det er likevel viktig å presisere at selv om utdanningsnivået i Norge har økt, er det ikke eksepsjonelt høyt sammenliknet med andre land. Blant annet er andelen nordmenn som tar mastergrad lavere enn gjennomsnittet i OECD land, sier Salvanes.

– Hva ligger bak økningen i studieplasser i Norge og NHH i 2020? Skyldes det pandemien?

– Mesteparten skyldes koronapandemien, og grunnen til dette at det er mindre jobber tilgjengelig. Når man ikke greier å skaffe jobb, tenker flere at det er naturlig å utdanne seg i mellomtiden, noe som fører til økte søkertall. Man så det samme mønsteret under bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet.

Friår som et nytt fenomen

Gratis utdanning og ordningen med Lånekassen resulterer i at studier er et billig alternativ. Dette fører også til unike norske trekk, som at man utdanner seg over en lengre periode og tar gjerne ett eller flere friår mellom videregående og studier.

– Å ta friår er et nytt fenomen i Norge, antakelig mest fordi tidene er veldig gode her med mye rikdom. Foreldre betaler i alle fall noe av et ekstra år for at barna skal prøve noe nytt, avslutter Salvanes. Friår som et unikt valg i Norge under-streker at selv om vi er i midten av en pandemi, har vi muligheter til å ta valgrundt utdanning som få andre nasjoner har lagt opp til.

Har du lest disse sakene?