Kunstarkitekten

Morten Molden har en lang og vellykket arkitektkarriere bak seg. Nå er arkitektkontoret omgjort til atelier, og han satser for fullt på kunsten.

Solen skinner for en gangs skyld i Bergen når vi møter Morten Molden utenfor Grieghallen. Det er en elegant herre med krøllete, grått hår og et lite, stilig skjerf som er knyttet elegant rundt halsen som går oss i møte ved Grieg-statuen. Vi hilser og kommenterer det gode været før vi setter oss inn i bilen han har parkert i nærheten.

Morten tilbød seg å hente oss i sentrum for deretter å vise oss huset på Bønes som han har tegnet sammen med konen sin, Mette. De er begge arkitekter, og sammen har de bygd arkitektkontoret Mette og Morten Molden A/S. Blant firmaets mange oppdrag kan for eksempel nevnes den røde paviljongen ved hovedinngangen til Grieghallen og området rundt denne byens hjerterom.

– Vi vant arkitektkonkurransen i konkurranse med blant annet Snøhetta, forteller Morten stolt om det sistnevnte prosjektet.

– Plassen var nærmest gjengrodd av busker og trær før. Nå står Grieghallen og troner sånn som den skal gjøre, legger han til.

Tegnet sitt eget hus

Vel fremme i Bønes, ankommer vi et moderne trehus med et naturalistisk preg. Det viser seg å ha åpne romløsninger, store vinduer og en praktfull utsikt over vannet. Fra stuevinduet kan vi se over til Edvard Griegs hus, Trollhaugen. Veggene er prydet med flere av Mortens kunstverk og rommene er innredet med usedvanlig stilige møbler som sklir rett inn i det fancy hjemmet.

– Vi bygget dette huset i 1982, - ti år etter at vi hadde flyttet til Bergen og rukket å etablere oss her, forklarer arkitekten.

Vi beveger oss ned to etasjer til atelieret hans, som var deres kontor i 30 år. Her er veggene prydet av bilder av bygninger de har tegnet og plakatannonser for flere av Mortens kunstutstillinger. Rommet er også fylt av mangfoldige kunstverk fra Mortens egenproduserte samling.

– Selv om jeg i de siste årene kun har drevet med kunst, har det vært

litt vanskelig å frigjøre meg helt fra mitt forrige yrke, sier Morten og utdyper:

– Mange av bildene mine er preget av geometriske former, og jeg vil si at kunsten min er farget av arkitekturen – på godt og vondt.

Moldens maleri «Cargo»

Kunsten må bety noe

Det er ikke bare geometriske former som går igjen i kunsten til Morten.

Selv om mye av kunsten kan fremstå som abstrakt, har den alltid noen konkrete elementer.

– Jeg føler ikke det er nok å bare påføre farger på en abstrakt måte.

Det er mange som ikke engang vet hva fargekombinasjonen betyr, og for meg så er det veldig viktig at kunsten må bety noe, påpeker Morten engasjert.

Han gir oss en kort leksjon i kunstformen som oppstod på 1880-tallet: symbolismen. Den var en motreaksjon til naturalismen, og hadde som mål å uttrykke ideer som skjulte seg bak den ytre sanseverden ved å tale til intuisjon og følelser gjennom bruk av symboler.

– Det jeg jobber med er å uttrykke ett eller flere symboler som formidler mer enn det som er innenfor bildets rammer. Mitt mål er at bildet skal gi publikum assosiasjoner som fører dem litt videre. Det er min drivkraft, utdyper han og legger til:

– Jeg jobber med post-symbolisme, og jeg kjenner ikke til mange kunstnere som jobber på samme måte.

Det er også en sterk sammenheng mellom Mortens symbolbruk og tittelbruk. Han understreker at han anser det viktig å gjøre motivet tydelig for publikum, men de må selv tolke bildet dithen de ønsker. Som eksempel viser han oss et maleri kalt «Submarine,» som tydelig er av en ubåt. Under ubåten har han malt et område med lysere farge, som kanskje kan symbolisere at man aldri vet hva som skjuler seg under overflaten eller hva man har i vente. Dette er det opp til publikum å tolke.  

– Tittelen betyr mye for meg i produksjonen, gjentar kunstneren.

Grafisk kunst

De siste ti årene har Morten benyttet seg av kunstformen digital grafikk. Det er en uttrykksform som kombinerer tegning, fotografi og digital bearbeiding.

– Grafikken har vært en stor del av min produksjon i mange år. Spesielt da jeg også var arkitekt benyttet jeg grafikk, fordi det tar så mye mindre plass, forklarer Morten og utdyper:

– Grafikken har for meg vært en helt annen uttrykksform enn maleriene.

Moldens grafiske kunstverk «Torsomote»

Moldens grafiske kunstverk «Hjerneceller»

– Jeg hadde min første separatutstilling i Levanger i gymnasiden, og jeg begynte å selge kunst allerede da. Siden den gangen har jeg alltid laget kunst, men det er først etter at arkitektselskapet ble avsluttet at jeg fikk mer tid til det, forteller han.

Godt kunstmiljø på NTNU

På NTNU hadde han flere kunstfag, og den kjente norske  kunstneren Håkon Bleken var en av dem som underviste ved høgskolen. Bleken ble en stor kilde til inspirasjon for Morten, og han var også et stort forbilde for ham. Morten forteller at på tiden han studerte arkitektur, bestod studiet av flere kunstfag. Fire-fem av lærerne var kunstnere, og Morten trivdes svært godt med de mer kreative fagene.   

– Studietiden min i Trondheim var veldig bra. Jeg var kjempefornøyd med oppgavene vi fikk på skolen og med det faglige innholdet, som var en god miks av kunst og arkitektfag.

– Jeg var også med på å arrangere UKA et år, som var veldig gøy. Studietiden var rett og slett en fest som varte i fem år.

Møtte konen på NTNU

Når vi spør om hva hans aller beste studieminne er, kommer svaret fort;

– Jeg møtte konen min på NTNU. Hun gikk kullet under meg, og jeg husker enda første gang jeg så henne. Det var på hennes immatrikulering.

Det kan nesten se ut som at han drømmer seg bort til øyeblikket han så henne for første gang, og det virker som at han er like forelsket i henne den gang i dag.

– Var det kjærlighet ved første blikk?

– Det uttrykket er nok litt oppbrukt, men det var kanskje det. Vi giftet oss da begge var ferdig med arkitektutdannelsen, og så flyttet vi sammen til Bergen.

Moldens maleri «Råseil»

– Hvorfor akkurat Bergen? Du er jo fra Levanger i Trøndelag?

– Konen min kommer fra Bergen, og jeg har en ti år eldre bror som hadde flyttet til byen noen år før meg. Han er også gift med en arkitekt og han har drevet sin virksomhet med sin kone, akkurat som vi også gjorde. Vi er veldig like på den måten. De har  tre barn, og alle barna er i dag arkitekter. Vi har to barn, og den ene datteren vår er arkitekt.

– Det blir mye spennende fagsnakk i famileselskaper, kan en si, sier han og humrer litt.

Vant bronse i tennis-NM i fjor

Morten har sammen med kona drevet arkitektkontoret fra deres hjem gjennom nesten hele yrkeskarrieren. Mange ville nok ha funnet det vanskelig å tilbringe så mye tid med ektefellen, men for Morten og Mette har det ikke vært noe problem.

– Det har gått veldig bra å jobbe sammen med kona! Vi utfyller hverandres egenskaper på en god måte. Hun er mer systematisk enn meg, og jeg er kanskje mer artistisk. Begge deler trengs for å oppnå et godt resultat, forteller han.

Han understreker at det har vært viktig å ha hobbier utenfor jobb for å få noe tid fra hverandre også.

– Jeg har spilt tennis i 30 år, og det har jeg hatt mye glede av. Jeg spiller tre ganger i uken, og det er godt for både kropp og sjel. Jeg har faktisk vunnet bronse i NM to ganger, og siste gang var i fjor!

Morten med hans bronsemedalje fra tennis-NM rundt halsen

Vi får en ekstra omvisning i huset, og Morten viser oss både bronsemedaljen fra tennis-NM og forteller om budskapet bak bildene som henger i stuen. Det råder ingen tvil om at han er en dyktig kunstner som forteller historier gjennom kunsten sin.

– En kan si at jeg ikke lever av kunsten, men jeg lever for den, smiler han.