web1

Med rett på seg selv

Caroline Omberg har spilt inn porno, strippet og sunget i rockeband.
Nå skal hun fortelle unge jenter at de har full rett på sin egen orgasme.

– Her om dagen snakket jeg med frisøren min om at det var så mange overgrep for tiden. Noen burde reise rundt å fortelle ungdom om forskjellen på sex og porno, sier Caroline Omberg.

Hore og madonna

Skype-intervjuet vårt har blitt utsatt en time. Caroline er småbarnsmamma på heltid, og har nettopp lagt ungene for formiddagshvilen. Kontrasten er stor fra sofaen der hun nå sitter, til sofaene der deler av dette livet tidligere ble filmet.

– Jeg har en indre stemme som sier at det må være greit å ha en historie, og min historie er ikke så farlig. Jeg har jo faktisk ikke hatt mer sex enn gjennomsnittsjenta. Det er bare kameraet som er forskjellen.

Caroline Omberg, tidligere kjent som stripper, sanger, skribent og skuespillerinne Caroline Andersen, tok kontakt med Medisinernes Seksualopplysning (MSO) høsten 2016 for å teste ut foredragene sine. Så langt har hun snakket for lokallagene i Oslo, Tromsø og Bergen om sine erfaringer fra pornobransjen. Hun jobber for øyeblikket med å lage en undervisningspakke for ungdomsskolen.

– Verden går fortsatt rundt med et hore/madonna-kompleks og vi klarer ikke å forholde oss til at kvinner kan være begge deler.

Sigmund Freud skrev først om hore/madonna-komplekset. Det går ut på at mannen ikke klarer å forbli seksuelt opphisset i et langvarig forhold. Han vil lengte etter ukjente kvinner som forføreriske horer, og ser på partneren som en opphøyet madonna som han til slutt ikke klarer å begjære seksuelt lenger. Til bunns ligger synet på kvinnen som objekt heller enn subjekt.

– Bare se på Michelle Obama. Det er rart å forestille seg at hun skal være grisete og kinky på privaten. Tilsvarende er det vanskelig for folk som har sett meg på kamera å tro at jeg kan ha like rene intensjoner som henne.

Sexgründer

Som pornoskuespillerinne var Caroline veldig aktiv i media. Hun skrev åpent om retten til lyst og nytelse, og var et ettertraktet intervjuobjekt for de norske tabloidene. De kommende foredragene skal likevel handle mer om porno og objektifisering av kvinner generelt enn om henne.

– Jeg trenger nok å snakke om erfaringene for min egen del også. Men det viktigste for meg er å si til jenter at det er helt greit å være et sexsubjekt, at det er din egen nytelse, dine grenser, og din jævla orgasme!

Carolines vei inn i pornobransjen var ikke den vanligste. Etter å ha forlatt et møblert hjem på Snarøya for å gå videregående på Gran Canaria, tok hun en bachelorgrad i reklame og merkevarebygging.

Som 21-åring begynte hun å strippe gjennom eget firma i Oslo, og ble etter hvert også sexspaltist i FHM. I 2008 skulle hun skrive en gonzoreportasje om hvordan det var på andre siden av kamera.

– Saken ble alt for drøy for FHM, så den solgte jeg til sexmagasinet Aktuell Rapport i stedet. Å skrive underveis gjorde at jeg kunne rettferdiggjøre veldig mye, men det var også en viktig måte å forholde seg til livet på settet.

Superheltsandwich

Som pornoskuespillerinne i Skandinavia jobbet Caroline for det meste med regissøren Mike Beck i Sverige. Hun laget også sin egen nettside, der hun markedsførte seg som «The unstoppable sandwich queen».

– Et av de første oppdragene mine var en sandwich, og jeg ble så overrasket over at det faktisk gikk! Så da vi kikket på gamle Russ Meyer-plakater for å få inspirasjon til nettsiden, måtte vi ha et superheltnavn i stil med de store kvinnene fra 70-tallet.

Hun sier at hun tidvis kunne føle seg som en superheltinne.

– Jeg kunne føle meg uovervinnelig på vei hjem fra en strippejobb, som om jeg var med å sette agenda. Jeg visste at de gutta aldri hadde sett en kvinne som følte seg så deilig, selv om jeg veide over 70 kg og puppene hang litt.

Bursdagsfesten

En av de overhengende kritikkene av kommersiell pornografi er farene som følger med hvor kvinnefiendtlig og lite realistisk fremstilt den er. Dokumentaren «Hot Girls Wanted» fra 2015 problematiserte hvor enkelt det kan være for internettgenerasjonen å involveres i såkalt amatørporno, og viste de personlige konsekvensene for flere amerikanske jenter som jobbet i bransjen.

– Settet er den arbeidsplassen der jeg har blitt behandlet best noensinne. Hvis ikke de tar oss på alvor så blir jo ikke filmene noe bra. Men jeg ble frarådet å gjøre porno i Øst-Europa, akkurat fordi jeg var vant med å tas på alvor.

I dag jobber Caroline med informasjonsfilmer for bedrifter. Hun la pornostøvlettene på hyllen etter å ha produsert sin egen film «Caroline’s Birthday Party» i 2009, og har etter det fokusert på rockebandet sitt, skuespill og familie. Hun sluttet med stripping i 2012, og vil ikke tilbake til porno.

– Gjennom eget manus fikk jeg prøvd ut alle de tingene jeg fortsatt var nysgjerrig på og hadde sett på film. Det var ikke noe feministisk manifest utover at jeg bestemte hva jeg ville gjøre – det må ikke være kunstnerisk for å være kvinnevennlig.

I fjor stod den tidligere pornoskuespilleren Bree Olson fram i et tårevått intervju og sa at hun var redd for å forlate huset grunnet skam og stigma. Pornoskuespillere risikerer å få fiender fra mange hold, men den verste kan fort bli seg selv. Caroline opplever ikke å dømmes i hverdagen, men er kjent med skammen.

– Jeg håper jo at det ikke var helt bortkastet. Det er spesielt når jeg kjenner på skam og anger, da kjenner mest at det var veldig viktig. Jeg burde jo ikke trenge å kjenne på dette.

27. januar skrev Anna Kvam i Aftenposten at pornobransjen burde skamme seg for å lempe usunne idealer på unge kvinner. Caroline er enig i at porno ikke er noen god læringsplattform.

– I den grad man kan redde verden gjennom porno, så er det ved å gjøre noe annet enn det som er forventet og allikevel kreve retten til å bli tatt på alvor. Jeg vil være meg med hele min historie.

.