Ta deg sammen, Eilertsen

Sander Eilertsen forsøker seg på en slakt av studentmiljøet på NHH i Bulle, men bruk av irrelevante anekdoter i stedet for fakta gjør at innlegget ender opp som et makkverk.

At noen sliter med å finne seg sosialt til rette på NHH er synd, og både skolen, studentforeningen og den enkelte burde gjør mer for å bøte på dette. Jeg kjenner at det river skikkelig i sjelen når jeg leser at enkelte føler seg ensomme. Imidlertid er det helt meningsløst å gi studentforeningen skylden for dette.

Eilertsens første påstand om at nesten ingen kommer med i ulike grupper er feil. UKEN har over 1000 frivillige, Bergen Challenge og Symposiet hundrevis, og NHHI har over 1300 aktive medlemmer, i tillegg til hundrevis av medlemmer i ulike interessegrupper og underutvalg. Fellesnevneren for mange av disse er at de har plass til flere folk, og at opptak gjøres uten seleksjon. Sosiale opptak var en uting, spesielt så lenge gruppene fikk økonomisk støtte. Sosiale opptak er imidlertid avskaffet. Et minstekrav for noen som prøver å begå karaktérdrap bør være å gjøre leksene sine skikkelig.

Det er fortsatt seleksjon i enkelte grupper, sånn må det selvfølgelig være. Vi kan ikke ha 39 forskjellige UKE-sjefer, eller 271 spillere på innebandylaget. Jeg kunne vært bitter og sur for at Mohammed Salah startet semifinalen i Champions League i stedet for meg selv, alle skjønner hvorfor det er sånn. Hvis man ikke får drive med en aktivitet på akkurat det nivået en selv ønsker, kan man bedrive det på et annet nivå. Noen grupper har kvalitetskrav, andre har kapasitetsgrenser. Det må være legitimt.

Man kan også være med å starte et nytt lag eller gruppe, det er kjempelett. Det gjorde jeg i fjor høst da vi startet NHHI Breddefotball. Sjelden har jeg møtt folk som er hyggeligere og mer hjelpsom enn folkene i NHHI og NHHS. Vi fikk raskt den hjelpen vi trengte. Vi er åpen for alle som vil, og jeg vet at det gjelder en rekke andre grupper og lag. Det eneste jeg har å klage på er at NHHS kunne kommunisert bedre ut hvor lett det faktisk er å starte en gruppe eller et lag.

For øvrig er heller ikke andre deler av livet fritt for seleksjon. Både arbeidsgivere, kjærester, venner, og kunder selekterer. At det skal være så voldsomt umoralsk at noen av gruppene på NHH også gjør det samme forstår jeg ikke, så lenge det foregår på saklig grunnlag.

Kritikken av anonym hets på Jodel er lett å sympatisere med, men anonym dritt finnes over alt, og det eneste slikt fortjener er å bli ignorert. Anonymt oppgulp fra folk som ikke har baller til å stå frem med navn og bilde har etter min mening ingen injurierende kraft. Dessuten er det i overkant spesielt å ta for seg en håndfull anonyme meldinger, og deretter konkludere med at hele miljøet er råttent. Ubøe hadde gitt deg stryk (Jan Ubøe, professor i matematikk ved NHH, red.anm.).

Seksuell trakassering er en uting som gjør meg rasende. Hvor Eilertsen vil med sitt avsnitt om dette forstår jeg imidlertid ikke. Det siste året har lært oss at seksuell trakassering og maktmisbruk finner sted over alt, og det bør ikke overraske noen hvis det eventuelt hadde forekommet på NHH også. Såvidt jeg er kjent med har det vært en håndfull saker, som har blitt håndtert. Hvis noen opplever eller oppdager seksuell trakassering er det én ting å gjøre; meld fra. Det er den eneste måten slikt kan stoppes på.

Det Eilertsen gjør er noe helt annet. Han påpeker at et eller annet skjer, og at det ikke er bra. Han spesifiserer ikke hva som faktisk skjer, eller hvem som gjør det.

Ellers er innlegget fullt av føleri og anekdotiske bevis, og fullstendig fritt for empiri. Heldigvis finnes det relevant fakta som kan avkrefte Eilertsens myter; NHHs studenter oppgir at de mer fornøyd enn andre studenter på SAMTLIGE PARAMETRE, ifølge Studiebarometeret. Nesten 95 % av studentene sier at de gjerne vil anbefale studiet til andre.

Kanskje disse tallene ville sett litt annerledes ut hvis det var sant at det kun var en darwinistisk egodyrkende femprosents-elite styrt av en slags kjellergruppe-illuminati som hadde det hyggelig på skolen? Jeg vet ikke.

Det jeg imidlertid vet, er at brønnpissing og sutring ikke fører til endring. Det er det handling som gjør. Man kan grave seg ned i en haug av selvmedlidenhet, sutrete kronikker, og terapihunder. Eller man kan ta ansvar. Engasjere seg i NHHS. Starte en forening. Stille til verv. Og kanskje sjekke fakta før man smeller til og stempler mange tusen studenter som sosiopatiske klovner.

Ønsker du å delta i debatten? Send ditt innlegg til red@k7bulletin.no.