2 200 000 kroner til lønn

Studvest, Velferdstinget, Studentradioen i Bergen, Kulturstyret og BSTV fikk tildelt 3 735 000 kroner fra Velferdstinget i høst. I budsjettene deres er det inkludert lønnskostnader på over 2,2 millioner kroner. Eksternansvarlig i Kjernestyret for NHHS, Ingvild Kvinnsland, mener studentenes semesteravgift kunne blitt brukt på en bedre måte.

Overføring av midler fra fellesskapet til enkeltpersoner
Blant organisasjonene som søkte om midler fra Velferdstinget i oktober, hadde fem organisasjoner honorerte verv i sine budsjetter. Velferdstinget, Kulturstyret, Studvest, Studentradioen i Bergen og BSTV hadde til sammen satt av over 2,2 millioner kroner til lønn og relaterte kostnader i sine budsjetter. Ingvild Kvinnsland, eksternansvarlig i Kjernestyret, mener at for mange lønnede studentverv i Bergen er finansiert av semesteravgiften.

– Dette er en direkte overføring av midler fra fellesskapet til enkeltpersoner, og NHHS mener disse midlene kunne blitt brukt bedre dersom de gikk direkte til å utbedre de tjenestene vi bevilger penger til, sier Kvinnsland.

Budsjettkomiteen ville redusert bevilgninger til honorarer
På budsjettmøtet skal representanter fra alle utdanningsinstitusjonene i Bergen fordele semesteravgiften til Bergens studenter på forskjellige søkerorganisasjoner. Totalt skal 5,9 millioner kroner fordeles. I forkant av budsjettmøtet gjennomgår budsjettkomiteen alle søknadene, og kommer med en innstilling der en foreslått fordeling legges frem.

Leder av fjorårets budsjettkomité, Serine Jonassen, forteller at budsjettkomiteen ideelt sett ville redusert bevilgningene til honorerte verv, fordi det ville frigitt midler til mer studentaktivitet, men at det i enkelte verv er vanskelig å rekruttere studenter uten lønn.

- Det hadde selvfølgelig vært bra om alle hadde hatt muligheten til å jobbe frivillig, men det er dessverre vanskelig å få til i virkeligheten.

Studvest har over 900 000 kr i lønnskostnader
Studvest er den organisasjonen med høyest lønnskostnader, og regnskapet for 2014 viser at det ble brukt rett i overkant av 900 000 kroner på honorarer og andre personalkostnader. I Studvests søknad til budsjettkomiteen står at Studvest har fire fulltidsansatte redaktører, en webansvarlig i 50 prosent stilling og en daglig leder i 30 prosent stilling. I tillegg får to layoutmedarbeidere honorar per utgave og annonseansvarlig får provisjon på 7,5 % på alt salg eksklusiv merverdiavgift. Studvests søknad viser videre at en tredjedel av medarbeiderne i avisen mottar en eller annen form for honorar.

Mats Arnesen, ansvarlig redaktør i Studvest, mener at det er vanskelig å kombinere redaktørvervet med deltidsjobb og studier.

– Ved å ha fire fulltidsansatte kan vi lage en avis som fungerer som vaktbikkje for alle utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiB, samtidig som vi tilbyr en praktisk læringsarena for journalist-, fotograf- og grafikerspirer som gjennom Studvest kan få praktisk erfaring som lokale og nasjonale medier verdsetter høyt, sier Arnesen.

Kvinnsland tror at erfaringen man får av å jobbe i en studentorganisasjon gjør at man blir svært attraktiv for potensielle arbeidsgivere.

– De som er ansvarlige i et styre får i tillegg en ledererfaring som bør være incentiv nok i seg selv til å stille til et slikt verv. Å få utvikle seg selv som leder så tidlig i livet er få forunt, sier Kvinnsland.

Peder Tollersrud, ansvarlig redaktør i Studentradioen i Bergen (SRiB), sier at journalistmarkedet er et av de tøffeste jobbmarkedene for tiden, og mener ikke at en redaktørstilling i et studentmedium nødvendigvis hjelper fremtidige jobbsøkere.

– Det ville vært umulig å få noen til å ta disse vervene uten at de blir lønnet for det, sier Tollersrud.

SRiB søkte om midler med et budsjett der lønnskostnader utgjorde i overkant av 410 000 kroner. Dette skal dekke to fulltidsstillinger for ansvarlig redaktør og daglig leder, samt en 50 prosentstilling for teknisk sjef. I følge søknaden er det nødvendig å lønne disse for å kunne opprettholde daglige sendinger over FM-nettet. Det vurderes en overgang til DAB-nettet, men det kommer ikke frem av søknaden om dette vil kunne redusere behovet for kontinuerlig oppfølging og dermed behovet for honorerte verv.

Kulturstyret har kuttet egen lønn
Mats Engdal Johansen, leder for Kulturstyret, forteller at de har kuttet i egne honorarer for å kunne dele ut mer midler til de som søker støtte fra Kulturstyret.

– Vi er kanskje den organisasjonen med mest bruk for honorar, sier Johansen. Kulturstyret fordeler over en million kroner til resten av studentorganisasjonene, og Johansen mener at Kulturstyret derfor har et spesielt behov for kontinuitet og stabilitet.

– Et slikt styre kan ikke ligge brakk i en periode. Alvoret og ansvaret knyttet til vervet gjør at det er viktig å honorere leder og nestleder, som deler på ansvaret, sier Johansen.

I 2015 hadde Kulturstyret 1,2 millioner til utdeling av støtte. Omsøkt beløp som var støtteberettiget var på rett over 3 millioner kroner.

– Det var 2 driftssøknader og 6 prosjekter som fikk avslag i 2015, forteller Johansen.

– Vi har aldri gitt fullstendig avslag fordi vi mangler midler, men får vi større bevilgninger fra Velferdstinget, vil det gi det det gi større muligheter til kulturorganisasjonene. Det er kun et spørsmål om hvor mye student-Bergen vil gi til kultur. Det mangler ikke på gode prosjekter, avslutter Johansen.

Velferdstinget kritisk til lave lønnssatser
Etter Studvest, kommer Velferdstinget som den organisasjonen med høyeste lønnskostnader, der det for 2016 er budsjettert med omlag 560 000 kr i honorarer og relaterte kostnader.

– Når man ser på lønnen for et årsverk ligger på er lønnsmottakerne i Velferdstinget kraftig underbetalt, sier Sindre Dueland, nestleder i Velferdstinget.

– Selv om arbeidet er regulert til et fullt årsverk er lønnen under 80 % av minstelønn i staten, sier Dueland. Faktisk ligger lønnen for en fultidsstilling under fattigdomsgrensen etter EU-normen. Om noe burde lønnen vært oppjustert for å motvirke sosial dumping blant studenttillitsvalgte.

Kvinnsland trekker fram at det i de organisasjonene som har lønnede verv finansiert av semesteravgiften er mange andre frivillige som jobber uten å få betalt.

– Vi tror at de som har lønnede verv finansiert av semesteravgiften i student-Bergen i dag er oppriktig engasjerte i arbeidet sitt og organisasjonene sine, men at det skaper ubalanse i organisasjonen å gi noen få enkeltpersoner lønn. Det kan være vanskelig å skille mellom hvem som fortjener og ikke fortjener lønn finansiert av semesteravgiften, og vi mener erfaringene og fellesskapet man får ta del i bør være grunn nok i seg selv til å ta på seg lederverv i studentorganisasjoner.

Urimelig å kreve at studenter skal ta på seg verv på frivillig basis
Johanne Vaagland, leder for studentparlamentet ved UiB, mener det er urimelig å kreve at studentene til enhver tid skal ta på seg såpass tunge verv på frivillig basis. – Vi må ikke glemme at studentene må studere og ha deltidsjobb i tillegg til å inneha vervene sine, sier Vaagland.

– I noen grad tror jeg det er nødvendig med honorarer for å sikre god drift av organisasjonene. Fredrik Bødtker, leder for studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen tror at lønnede verv er med på å sikre kontinuitet og kvalitet i de organisasjonene det gjelder.

– Samtidig er det viktig å presisere at studentfrivillighet skal driftes av motivasjon og ønske for en bedre studieby, ikke honoraret for innsatsen, sier Bødtker.

Kvinnsland mener at beslutningen om man vil redusere lønnede stillinger noe hver organisasjon må ta stilling til selv.

– Nødvendige omorganiseringer må komme innenfra, sier Kvinnsland.

– Vi håper at organisasjonene selv ser gevinstene av at alle jobber sammen frivillig uten lønn og selv tar tak slik at vi kan få mer ut av semesteravgiften vi alle betaler inn.

Foto: Joakim Bratlie, Foto NHHS