85 år med NHHS – feiring, skandaler og etterlengtet gjenåpning

Etter at årets største og beste nyhet allerede hadde frembragt gledesbrøl fra studentmassen, var aulaen for andre helg på rad rigget til fest. 

Med blazere på, bånd over kjolene og den gode stemningen løftet til nye høyder entret Norges mest aktive studentforening aulaen for å feire 85 år med glede og samhold.

Før showet kunne man så vidt – over de hundre hodene i barkøen – skimte fire krakker satt opp, side om side, på den mørklagte scenen. Omsider gikk flomlysene på, og de fire silhuettene på krakkene kastet lange skygger utover scenen. Med dempet belysning og dype, langsomme toner fremførte de Studentenes sang, skrevet til UKEN i 1990. Nummeret ble toppet med felesolo til stående applaus fra salen. 

Danseglede og giverglede

Etter en rolig åpning løftes stemningen umiddelbart til nye høyder av et

nykomponert nummer med tydelige Broadway-tendenser. Inspirert av Neil Patrick Harris-innslaget Bigger bød nummeret på satire og sprudlende energi fra scenens fremførere:

For vi er bedre

Så mye bedre

Her jobber alle knallhardt og står på

Vi er studentforeningen på NHH!

Kveldens første konferansierpar entret scenen, og selv om de ønsket publikum velkommen til et jubileum, føltes det mer som en gjenåpning av NHHS. Publikum sang med for full hals. De svaiet side til side, arm i arm, i takt med musikken. Frigjort fra maskekrav, metersavstand og andre begrensninger kunne NHHS endelig slippe seg løs igjen. Endelig kunne man legge igjen virusbekymringene hjemme. Dagen før dagen føltes det endelig som ting var tilbake til normalen.

Åpningsseremoniens tema var en hyllest til prosjektorganisasjonene i NHHS. Dette begynte med den eldste av dem. Selv om NHH Aid ikke ble et underutvalg før i 2003, har NHH-studenter holdt auksjon med aulashow til inntekt for utdannelse for barn i fattige land helt siden tidlig på 70-tallet.

Med Internaften friskt i minnet ble vi nok en gang gitt en runde auksjoner med store summer til et godt formål. Tinius Berntsen introduseres denne gang som auksjonarius, og introduserte kveldens største – og eneste – pakke: En kolleksjon med billetter til fremtidige NHHS-arrangement. 

Etter en kort og intens budrunde fikk miniauksjonen samlet inn hele 15.000 kroner til skolebarna i Malawi. Dette ble umiddelbart feiret når D.E.D.D.E. entret scenen og vekslet skrik med aulaens ekstatiske publikum: «Ma, LAWI! Ma, LAWI!»

Gammelt og nytt i skjønn forening

Til tross for at det har vært arrangert revyer og festivaler på NHH siden 1946, så ikke UKEN dagens lys før i 1980. Det ble en braksuksess, gjentatt i 1982, før Symposiet ble til året etter for å skape stemning i oddetallsår. Etter den forrige hjemme-Uken ble det endelig fremført UKEN-klassikere på aulascenen. Aulaen sang med for full hals på 69 i Sola, før Symposiet fikk sin hyllest med togakledde dansere, rødvinsglass og Se ilden lyse.

Etter musikalske klassikere i fleng kom det et revyinnslag som knapt har vært fremført i Aulaen – før den ble forvist til Zoom under UKEN 20. Ut på scenen kom en hvitkledd, skjelvende mann, flanket av to karer i slitte, svarte lærjakker med tydelig Hells Angels-inspirasjon. Karen i den røffeste lærjakken, kjent for sine hese, bergenske brøl under D.E.D.D.E.-fremføringen, satte blikket i den skjelvende og truet ham med knuste kneskåler om de ikke fikk det de ville ha. Etter at skjelveren tilbød dem stadig økende pengesummer for å la ham gå, kom det frem hva karene egentlig ville ha – en klem. Idet dette kom frem, introduserte de seg selv som Mental Helse Angels, og brøt ut i sang.

Yngstemann Bergen Challenge, skapt i 2011, fikk også bidratt med Let it go-inspirerte Kaste ting. Nummeret rundet av med at man, passende nok, kastet ting – i dette tilfellet fargerike baller – veggimellom. Åpningsshowet ble rundet av med Nachspiel med oddetall og felles allsang på Kvinnen i mitt liv (Mamma) som truet med å løfte taket i Aulaen. 

I pausen ble det vist gamle klipp av nyttårsfeiringen i 1969, hvor verden tok farvel med 60-tallet i beste hippie-stil med fyllerølp og vinchugging i fontener. Dette må ha gått Big Business Band hus forbi, da de entret scenen som en vandrende tidskapsel. Ikledd alt fra rysjene, sjokkrosa slengbukser til kritthvite afroer og kaleidoskop-skjorter tilbød de nostalgi fra øverste hylle, med gamle hits som Earth, Wind and Fire’s September. Dessverre for dem hadde kjelleren akkurat åpnet. Tørsten etter billig øl ble for sterk for deler av publikum.

Taler og tilbakeblikk

Lørdagsprogrammet åpnet på bakrusvennlig vis med takketaler fra KS-leder Stine Stolpestad og fakultetet. Prorektor Stig Tenold kunne så ønske velkommen til «den kleine delen av bursdagsfesten hvor foreldrene kommer innom», før han tok tilbake litt street kred med å mimre tilbake til sine TG-dager, med fortid som logodesigner og bassgitarist i baris på Aula-scenen. 

Så skulle det mimres. I 2011 fikk to alumni ideen om å undersøke og samle historien til NHHS i ett oppslagsverk – Sandkassen, vordende økonomers lekegrind – og forfatterne Knut André Karlstad og Axel Heiberg-Andersen stakk innom for å dele høydepunkter fra sine funn. 

Sandkassen-forfatterne hadde kokt ned sin 2,5 kilo tunge bok til en powerpoint-reise gjennom årene. Fra gullalder på 80-tallet – i beste jappetid ble artister fløyet ut til Sandviken i helikopter under UKEN – til nedgang på 40-tallet. Ellers kan det nevnes at årets kvinneandel på 43,7 prosent er en solid oppgang fra den opprinnelige 36-kullet, som kun hadde en eneste kvinnelig student.

Porno på internaften 

Forfatterne hadde også merket seg temaer for hvert tiår. Karlstad kunne fortelle at dagens epoke også fått et tema: Skandale. Etter at NHHS fikk vist seg fra sin beste, mest kreative side dagen før, ble det listet noen saftige PR-blemmer fra de siste årene. 

Karlstad mimret tilbake til sin første internaften i 1999, hvor han som ung og naiv førstekullist hadde sittet blant publikum og sett TG-band spille musikk mens det ble vist grov pornografi på storskjermen i fullsatt Aula. Filmen ble senere auksjonert bort til inntekt for NHH Aid. 

– Jeg tenkte dette var helt normalt, jeg.

Neste storskandale kom igjen på internaften, i 2004, denne gang i køen på Circle K i Helleveien. En tidligere NHH-student kom i krangel med en 17-åring og endte opp med ketchup på skjorten sin. Som hevn kom NHH-studenten tilbake med en høygaffel, og fikk gitt 17-åringen to slag over ryggen før han la på sprang med politiet i hælene. 

Økonomiske vinterleker var i mange år en tradisjon mellom NHH og BI. I 2004 var lekene sponset av Deloitte, men markedsdirektøren hadde i ettertid stilt spørsmål ved noe av underholdningen, og truet med å slutte som sponsor. Informasjonsansvarlig for lekene så ikke problemet.

– Strippingen er bare et vanlig underholdningsinnslag, uttalte NHH-studenten til Studvest.

I 2008 var det skandale nok en gang, med storoppslag i mange aviser. BI og NHH hadde sammen rasert et Thon-hotell i Ål. Møbler og en tv ble kastet ut av vinduer, dører ble knust og studenter ble satt i arresten. BIs leder for Vinterlekene hadde derimot noen gode nyheter å komme med.

– Det var mindre ødeleggelser enn i fjor.

Fra Wuhan til Hiroshima

Den nyeste av skandalene kom i fjor høst, da NHH ble et episenter for COVID-19 smitte. Og Sandkasse-gutta har allerede spådd hvor neste skandale kommer.

– Hvis det var Norges Wuhan i fjor, blir det Norges Hiroshima i dag, avsluttet Knut André Karlstad, Bulle-redaktør høsten 2004.

Tidligere operadirektør Jon Morten Melhus ga sine 10 erkjennelser fra Studietiden, og etter diverse Dirmus-sketsjer og en solid opptreden fra Jonis Josef kunne Prosjektgruppen og en litt brydd prosjektansvarlig høste velfortjent applaus fra publikum for et solid jubileum.

Under banketten fikk man fort inntrykk av at man hadde gått inn feil dør. I gledesrusen over gjenåpningen var GK ugjenkjennelig. Tomme stoler. Fullstappet dansegulv med ravestemning. Høylytte Svæveru-skåler fra nabobordet. Dansegleden var så stor at ingen la merke til at maten var forsinket, og første kjellerfest etter gjenåpningen

Takk for 85 flotte år, NHHS. Jeg hever glasset til 85 nye.