9 av 10 bruker ikke kondom: NHH på klamydiatoppen?

På Norges Handelshøyskole (NHH) liker vi å tro at vi er flinke i det meste. Likevel finnes det ingen regel uten unntak, og unntaket er intet mindre enn hvor nøye vi er på kondombruk.

En fersk undersøkelse utført av K7 Bulletin, med i overkant av 500 deltakere, avslørte at kun 12 prosent av NHH-studenter konsekvent bruker kondom med nye sexpartnere. Samtidig svarer en av fem at de har hatt en kjønnssykdom. Hovedgrunnene til at man lar kondomet forbli i nattbordskuffen lyder som følger; “jeg/partner bruker annen prevensjon” (45 prosent), “synes sex er bedre uten” (41 prosent) og “glemmer det” (33 prosent). 

Vi har snakket med én lege, én helsesykepleier og én medisinstudent for å få grunnene til at nettopp du må bli flinkere til å bruke kondom. For hva er egentlig vitsen?

Eneste beskyttelsen mot kjønnssykdommer

Norge er på “klamydiatoppen”. Ifølge medisinstudent Hanne Marie Haugan får 25.000 personer påvist klamydia i året, og av disse er de fleste i tidlig 20-årene. Haugan er fagansvarlig ved Medisinernes seksualopplysning i Bergen (MSO); en gruppe bestående av medisinstudenter som tilbyr seksualundervisning til klasser på ungdomsskolen og videregående. Hun presiserer at dersom man bruker kondomet riktig, er det det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot graviditet OG kjønnssykdommer. 

Til enhver tid vil omtrent én av 20 under 25 år ha klamydia. Det betyr at én på vorset, fem på sal og 25 i Aud Max er smittet akkurat nå. Likevel kan vi anta at tallet er høyere fordi mange går rundt uten symptomer. 60 til 80 prosent merker ikke at de er smittet, sier Andrea Birketvedt, lege og klinikksjef ved Maja. Maja tilbyr digital legehjelp for kvinner og er spesialisert innen seksuell helse. 

Må man bruke kondom om man tester seg ofte?

Undersøkelsen viser at studentene ved NHH er relativt gode til å teste seg; kun 15 prosent har aldri testet seg for kjønnssykdommer. Likevel oppgir få at de bruker kondom: vil man heller teste seg enn å ta nødvendige grep under selve akten?

Helsesykepleier Anne Grethe Korsmo ved Nesttun helsestasjon for ungdom advarer mot en slik trend. Selv om det er veldig bra at studenter tester seg etter ubeskyttet sex, hadde man unngått mye styr om man heller brukte kondom. Man slipper å gå rundt å lure på om man er smittebærer, og man slipper å dra å teste seg etter hvert partnerbytte. Dessuten er det ikke alle kjønnssykdommer man tester seg for under en vanlig sjekk på helsestasjonen. HIV, syphilis og hepatitt blir sjelden plukket opp i de ordinære testene - er det mistanke om slik smitte må man ta tester ved poliklinikken på Haukeland. Tester man positivt for mycoplasma, kan behandlingen bli veldig dyr i og med at medisinen ikke dekkes av det offentlige. 

Kondom gir også, ifølge Dr. Birketvedt, delvis beskyttelse mot HPV-virus. Er man nøye med bruken reduserer man risikoen for at jenta får celleforandringer som kan resultere i livmorhalskreft. Risikoen for å få herpes blir også redusert.

Den korte tiden det tar å tre på et kondom kan spare deg for mye tid og krefter i fremtiden.

1 av 10 blir gravide på pilla 

I undersøkelsen er det flere som svarer at de velger å ikke bruke kondom fordi partneren går på annen prevensjon; men hvordan kan man stole på at jenta tar prevensjonen sin rett? Dr. Birketvedt sier at prevensjon har god beskyttelse mot graviditet hvis det blir brukt helt riktig. Likevel kan det i den virkelige verden være fort gjort å slurve med p-pillene eller glemme pilla en dag. Studier viser at ved slik “normal” bruk kan man anta at opptil ni prosent som bruker p-piller kan bli gravide i løpet av et år, og da er sikkerheten slett ikke så høy.

Ifølge undersøkelsen svarer 40 prosent at de aldri, eller sjelden, vet om prevensjon blir brukt. Flere gutter tar for gitt at jenta går på prevensjon. Ubeskyttet sex gir 85 prosent sannsynlighet for graviditet i løpet av ett år. Her er kommunikasjon et “must”, ifølge Dr. Birketvedt. Kondombruk handler om å respektere hverandres helse; både i forhold til kjønnssykdommer og graviditet.

Når one night stands blir til alvor

Dersom man får en hissig infeksjon kan et hett one night stand ende i nedsatt fertilitet, og i værste fall sterilitet. Ubehandlet klamydia kan, ifølge helsesykepleier Korsmo, ende i bitestikkelbetennelse hos guttene, noe som kan gi svekket sædkvalitet, og bekkeninfeksjon hos jentene. Sistnevnte øker sannsynligheten for infertilitet og svangerskap utenfor livmoren.

Foreløpig er klamydia lett å behandle, ifølge Korsmo. Likevel blir flere og flere bakterier resistente mot antibiotika. Dette gjelder spesielt for gonoré, som oftere leder til sterilitet enn klamydia. Ifølge medisinstudent Haugan øker tilfeller gonoré i Norge, samtidig som flere varianter blir multiresistente. Slike varianter er vanskelige å behandle, og kan krype opp i eggleder og gi betennelse. 

Smittesporing og tidlig sædavgang

Trenger du flere grunner til å bruke kondom har vi to gode til på lager; smittesporing og tidlig sædavgang. Dersom man tester positivt for klamydia, gonoré eller mycoplasma, må man oppgi alle man har ligget med siden forrige test. Har man ikke testet seg før, må man oppgi alle sexpartnere man har hatt de siste seks månedene. Disse har man selv ansvaret for å informere. Kanskje er det kleinere å ta samtalen om klamydia enn å foreslå å bruke kondom?

Til de som synes “sex er bedre uten kondom”, oppfordrer Korsmo til å prøve tynnere kondomer; disse kan man få gratis på helsestasjonen eller bestille fra gratiskondomer.no. Dessuten er kondombruk et fint hjelpemiddel for dem som opplever “for tidlig sædavgang” (les: kommer for fort). Da kan kondom hjelpe til å “holde ut” lenger.

Oral- og analsex

Flere kjønnssykdommer, eksempelvis klamydia, smitter også ved oralsex. Til dette anbefales kondomer uten glidemiddel; på helsestasjonen finner man gratis kondomer med smak. Dersom sexleketøy brukes av flere, anbefales det å bruke kondom på dildoer og lignende. 

Smitte spres lettest gjennom analsex, i og med at det dannes rifter, ifølge medisinstudent Haugan. Da er kondombruk og glidemiddel ekstra viktig. Gutter som ligger med gutter anbefales å ta en “full sjekk” for alle relevante kjønnssykdommer en gang i året, sier Dr. Birketvedt.

SÅ: hvordan teste seg?

Det er få som ønsker å utsette seg for infertilitet, derfor er det viktig å teste seg hver gang man bytter sexpartner, to uker etter første ligg. Ifølge undersøkelsen er det kun 30 prosent av studentene på NHH som gjør dette, når sant skal sies er også 23 prosent i et fast forhold. På helsestasjonen er dette helt gratis. Alternativet er å bestille hjemmetest om man vil teste seg i ro og fred.

Alt i alt

Spørsmålet om man skal bruke kondom eller ei bør være en enkel vurdering. Man slipper å stresse over om man er den ene på vorset med klamydia, sannsynligheten for uønsket graviditet blir betydelig lavere og man minsker risiko for infertilitet og kreft. 

Bruk av kondom er et todelt ansvar: begge parter må gå inn for å ta egen og den andres helse på alvor. Det er viktig å prate med venner og bekjente om hva som forventes; folkeopplysning trengs sårt, og den beste plassen å starte er gjerne i vennegjengen. Det burde ikke være kleint å bruke kondom - det bør være flaut å ha sex uten. 

Det finnes mange grunner til at studenter dropper kondomet, men enda flere grunner til å hente det frem fra nattbordskuffen.