90 prosent færre utenlandske studenter på NHHs masterprogram etter lovendring

– I fjor hadde vi 40 studenter som kom fra land utenfor EU, EØS og Sveits på masterprogrammet ved NHH. I dag er det fire studenter fra denne gruppen som har betalt studieavgift, sier prorektor Stig Tenold ved Norges Handelshøyskole til K7 Bulletin.

I juni i år vedtok Stortinget endringer i universitets- og høyskoleloven. Endringene innebærer at søkere fra land utenfor EU, EØS og Sveits som søkte om opptak til studier i Norge med oppstart fra og med høsten 2023 må betale skolepenger.

For en toårig master ved NHH må studenter fra denne gruppen nå betale 180.000 kroner, forteller Tenold.

– Det er ganske dramatisk. Internasjonalisering gir gevinster. De internasjonale studentene spiller en viktig rolle i læringsmiljøet, sier prorektoren.

Han presiserer at utvekslingsstudenter og studenter som kommer til NHH gjennom dobbeltgradsprogrammet, ikke rammes av ordningen.

Etterlyst stipendordninger

NTNU og UiT Norges arktiske universitet har måttet avlyse opptak til enkelte studieretninger som følge av studieavgiften for studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits, ifølge Khrono.

– Utdanningssektoren har vært imot forslaget siden det kom i fjor høst. NHH var ikke like kategorisk negativ som mange andre, men vi mente det måtte komme på plass stipendordninger, og det før en eventuell iverksetting av tiltaket. Vi skulle utvilsomt fått bedre tid på å forberede oss på endringen, sier Tenold.

I forrige uke skrev VG at regjeringen nå har bestemt å innføre en stipendordning for søkere fra de fattigste landene, og at ordningen i første omgang skal tildeles 200 studenter.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) uttalte i den forbindelse at internasjonale studenter er en ressurs for norske universiteter og høyskoler, og at regjeringen ønsker å ivareta de som ellers ikke har mulighet til utdanning.

Masterstudent tror populariteten går ned

K7 Bulletin har vært i kontakt med masterstudent Ehaab Iqbal fra Lahore i Pakistan, der han også har studert. Han begynte på masterutdanningen ved NHH denne høsten, men fordi han søkte opptak i 2022, slipper han å betale avgiften.

Iqbal peker på at NHH er en rimelig institusjon å studere business ved, og trekker frem at skolen har et godt rykte. Han sier samtidig at fordi Norge er et relativt lite land, var Norge allerede før innføringen av skolepenger i hans kretser et mindre attraktivt å studere.

– I mitt personlige nettverk, som omfatter både universitetet og hjembyen min, kjente jeg til svært få personer som tok studier i Norge. Gitt avgiftsintroduksjonen vil jeg anta at populariteten til Norge som studiedestinasjon har gått ytterligere ned, sier masterstudenten til K7 Bulletin.

Norske studenter betaler i utlandet

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) påpeker overfor K7 Bulletin at Norge er ett av få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter.

– Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her, sier Løkensgard Hoel til K7 Bulletin.

Han sier at regjeringen vil se på helheten og vurdere ordningen når den har fungert over tid.

– Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har også fått i oppdrag å utrede mulige stipendordninger, sier statssekretæren.

Ekstra ressurser på dem fra EU, EØS og Sveits

Tenold understreker at NHH ikke rammes like hardt som enkelte andre utdanningsinstitusjoner.

– NHH har mange innvekslingsstudenter, og studenter som kommer gjennom CEMS og dobbeltgradsprogrammet, og disse rammes ikke av lovendringen. På den måten sikrer vi en viss grad av internasjonalisering, forteller han.

– Som følge av lovendringen bruker vi nå ekstra ressurser på å gjøre oss attraktive for studenter fra EU, EØS og Sveits. Vi ønsker utenlandske studenter her, sier prorektoren.