NHH tar grep for å fange opp jukserne

Seks NHH-studenter ble tatt for fusk forrige semester. Skolen gjøre nå tiltak i håp om redusere og oppdage fusk, men vil ikke avsløre metodene sine.

Etter at koronapandemien traff Norge og NHH i midten av mars, ble det bestemt at alle skoleeksamener ved NHH det semesteret skulle gjøres om til hjemmeeksamener. Tradisjonelle skoleeksamener der sensor er ute etter «to streker under svaret» skulle nå gjennomføres digitalt hjemmefra i eksamensprogrammet Wiseflow. K7 Bulletin har vært nysgjerrige på hvordan denne omleggingen har påvirket antall fuskesaker ved NHH.

Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, opplyser at seks studenter ble tatt i fusk våren 2020. Til sammenligning ble åtte studenter tatt for fusk i fjor høst og kun to studenter våren 2019.

– På den ene siden håper jeg tallet blir lavere nå i høst, men samtidig jobber NHH mer systematisk med å fange opp fusk nå i høst, skriver Arve i en e-post. 

• Les også: Nicolai Tangen på talentjakt: – Alle på NHH har noe i pæra

«Anti-jukse»-kontrakt

Denne høsten har på nytt skoleeksamener blitt gjort om til hjemmeeksamener. Et av grepene skolen nå tar i arbeidet mot fusk innebærer at studentene må signere på en «anti-jukse»-kontrakt før de kan gå opp til eksamen. 

Ifølge Arve vil skolen også bedre informere om hva fusk er, for eksempel kommunikasjon om oppgaven under eksamen, og konsekvensene av dette. Skulle man bli tatt for juks er straffen annullering av eksamen, og utestenging i ett eller to semestre fra høyere utdanning i hele Norge. 

Skolen ønsker i tillegg å redusere gevinsten studentene oppnår av å snakke med hverandre under eksamen.

– Kursansvarlige har blitt bedt om å vurdere hvordan de kan forberede eksamenen på en slik måte at studentene ikke får utbytte av å kommunisere med hverandre eller andre, skriver Arve.

Hun ber studentene om å ikke bekymre seg for normalfordeling av karakterene. 

– I høyere utdanning i Norge har vi et kriteriebasert karaktersystem, slik at hvis kriteriene for en karakter er oppfylt så skal den brukes. Det er ikke et relativt karaktersystem, der de gode karakterene kan bli «brukt opp». Studenter som ikke jukser skal derfor ikke bli negativt rammet som en følge av det. Dette vil bli påpekt ovenfor kursansvarlige og sensorer.

– Jeg tviler på at arbeidsgivere vil ansette juksemakere, sier prorektor ved NHH

35 saker sendt til klagenemnda på UiB

På Universitetet i Bergen (UiB) ble det i vår sendt 35 saker om mistenkt fusk til klagenemnda. To av disse ble henlagt og seks saker er ikke gjennomgått enda, opplyser kommunikasjonsrådgiver på UiB, Lena Kleveland Dahl.

I 2019 var det 31 fuskesaker som fikk reaksjoner på universitetet. Om trenden fortsetter til høsten vil man se en oppgang i fuskesaker, bekrefter Kleveland Dahl.

UiB har jobbet med å implementere mer åpne oppgaver og å forberede studentene på «akseptable svartilnærminger», som viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, skriver i en e-post.

– Er man redd for at det er mye samarbeid/fusk som ikke blir fanget opp?

– Ved UiB har vi gode rutiner og systemer for å fange opp plagiat av andres tekster, svarer Samdal i e-posten.

UiB, og HVL, benytter seg av plagiatkontrollprogrammet Urkund. Dette programmet fungerer imidlertid ikke på scannet håndskrift, som er tilfelle på mange eksamener.

Vil ikke avsløre metoder

Malin Arve ved NHH skriver at skolen jobber med de tekniske løsningen for å oppdage juks, deriblant plagiatkontroll, men ønsker ikke å gå nærmere i detalj om dette. 

– Dette kan og vil jeg ikke avsløre. Det vil bli lettere for oss å fange opp juks dersom studentene ikke på forhånd vet hvilke metoder vi bruker, skriver prorektoren.

– Er det realistisk å hindre visse former for fusk som at studenter kommuniserer med hverandre under eksamen?

– Her tror jeg ikke jeg helt forstår studentene. Dersom du er god i et fag, hvorfor ikke bruke tiden til å levere en topp besvarelse som skiller seg ut i stedet for å risikere å bli tatt for fusk og dessuten bidra til at din oppgave ikke skiller seg ut like mye. Hvorfor samarbeide med noen som ikke er bedre enn deg, du risikerer at du får feil tips/svar og dessuten kan likheten i besvarelsene gjøre at du blir mistenkt for fusk, spør Arve.

Prorektoren tror at de som jukser vil tape på det i lengden.

– Dersom du ikke blir «tatt» for juksing så er sjansen for å bli avslørt i et jobbintervju eller lignende høy og det sender ikke bare et signal om at du ikke kan faget, men dessuten sier det noe om din personlighet og jeg tviler på at arbeidsgivere vil ansette juksemakere. 

• Les også: NHH-ledelsen må ikke stoppe Marit Helene. De må lære av henne.

Høyere strykprosent med bestått/ikke-bestått

Tall som Khrono har hentet inn viser at strykprosenten ved NHH forrige semester var på 3,35 prosent, opp fra 2,27 prosent våren 2019.

Arve tror at den økte strykprosenten har sammenheng med at karakterskalaen ikke ble brukt i samme grad som tidligere.

– Studentene prøvde å gjøre akkurat nok for å få bestått og noen bommet litt. Konsekvensene ble mer dramatiske med bestått/ikke-bestått enn med A til F, skriver Arve og legger til: 

– Siden en A-oppgave og en C-oppgave ga samme karakter var det ingen insentiver til å levere strålende besvarelser.

• Les også: LEDER: Hurra for konkurranse!

HVL: 15 fuskesaker på våren

Også ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det økt fokus på å redusere og oppdage fusk.

Prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik, opplyser i en e-post at skolen hadde 15 fuskesaker denne våren. I alle bortsett fra én ble det konkludert med at det hadde foregått fusk. Selvik understreker at tallet for våren gjelder for eksamensavviklingen fra januar til juni.

I 2019 og 2018 hadde HVL til sammenligning henholdsvis 19 og 28 fuskesaker. Blant tiltakene høgskulen har iverksatt er utforming av eksamensoppgaver som er tilpasset at studentene kan bruke alle hjelpemidler under eksamen, i tillegg til å gi oppgavene i randomisert rekkefølge eller ulike varianter for å redusere muligheten for samarbeid.