Den grønne oljen? - frokost, cannabis og Anne Rokkan

Tirsdag 15. mars, klokken 07:30 stod jeg og min kollega Eilev opp for å karre oss til et frokostmøte i regi av Aktueltkomiteen på Studentersamfunnet i Bergen. Hver tirsdag 08:30 arrangerer de frokostmøter på Bergen Offentlige Bibliotek om dagsaktuelle temaer. Møtet vi skulle få gleden av å delta på var titulert «Cannabis: En ny grønn økonomi?». 

Å ta 08:08-bussen fra NHH viste seg å være en krevende øvelse for oss begge. To trøtte tryner på vei mot Bergens Offentlige Bibliotek. Det som møtte oss der, fikk derimot de trøtte trynene våre til å lyse opp. I døren fikk vi gleden av å bli invitert på frokost av Aktuelt-leder Hanna Sunde Bakka. Vi grep denne muligheten med åpne armer, og forsynte oss grovt av frukt, croissanter og den herligste kaffe. Plutselig var det ikke så ille å stå opp før hanen galte. Til vår store overraskelse innså vi at det faktisk blir servert frokost på frokostmøtene. Dette er altså tilfelle hver eneste tirsdag. Helt rått. 

Vi satte oss på tredje rad, konsumerte frokosten vår og spisset ørene. Det var tid for en samtale om betydningen en eventuell legalisering av cannabis ville hatt på norsk økonomi. Her var det ordstyrer Sjur Selsvik (leder av Samfunnet) som skulle stå for spørsmålene, og NHH-alumni og politisk kommentator i Bergens Tidende, Anne Rokkan, som skulle stå for svarene. Tidligere denne vinteren leverte hun masteroppgaven «Pot i butikk» hvor hun utledet og besvarte følgende forskningsspørsmål:

1) Hvordan vil cannabisbruken i Norge endre seg ved legalisering?
2) Hvilket skatteproveny kan Norge forvente å få ved legalisering?

Hvor mye vil vi tjene på å legalisere cannabis?

Selvsvik startet seansen med spørsmålet vi hadde kommet for å høre svaret på: 

Hvor mye vil vi tjene på å legalisere cannabis?

Så lett skulle det dog ikke være. Rokkan trakk på smilebåndet og begynte å fortelle om hennes arbeid med oppgaven. Hun skulle ikke la oss få dessert før vi hadde spist middag (selv om vi nettopp hadde glefset i oss frokost).

Under visse antagelser (for den interesserte leser er disse presentert i masteroppgaven til Rokkan) anslo hun det totale volumet for cannabismarkedet i Norge til omtrentlig 9,5 tonn, med en tilhørende gateverdi på cirka 1,4 milliarder kroner. Rokkan poengterte videre at dette var et moderat anslag og at det å analysere illegale markeder er en aktivitet preget av store usikkerheter. 

Før vi skulle få høre noe eksplisitt om eventuelle skatteinntekter kom Selsvik med et oppfølgingsspørsmål. 

– Men ved legalisering øker vel forbruket? 

Nå tok Rokkan oss med til Sambandsstatene. Her har flere delstater de siste årene legaliserte bruk og salg av cannabis. Ved å bruke data samlet inn fra alle delstater i USA har Rokkan estimert at den norske omsetningen av cannabis ville økt fra 9,5 til 10,8 tonn på grunn av legaliseringseffekten alene. Rokkan forteller videre at hun har tatt utgangspunkt i en pris på 120 kroner grammet, pluss en Pigouskatt på 25 %, altså en utsalgspris på 150 kroner grammet. Dette vil ifølge anslag for prisen på ett gram «gate»-cannabis kapre hele det illegale markedet. Utsalgsvarianten Rokkan nevner som alternativ er for øvrig en mer aromatisk versjon av et vinmonopol, som da kan selge cannabis. 

Så hva var det Rokkan hadde estimert i skatteinntekter fra en eventuell legalisering? Jo, 325 millioner kroner. Dette er altså 57 millioner kroner mindre enn budsjettsmellen Oslo kommune gikk på da de bygde det nye, knallflotte Munchmuseet. Under en spørsmålsrunde med publikum ble det tatt opp at denne summen opplevdes noe beskjeden, men Rokkan svarte bra for seg.

Hun forklarte oss ivrige lyttere at skatteinntektene må sees i en større kontekst. Her er tilfellet at staten har muligheten til å fange en hel verdikjede som i praksis blir brukt til å finansiere en litt mørkere del av økonomien enn den vi blir eksponert for på NHH. Hun svarer også kort på et spørsmål om ressursbruk knyttet til straffeforfølgelse av cannabisbrukere, men det ble ingen spekulasjon i hvor store besparelser det kunne vært snakk om her. 

– Jeg har et liberalt syn på ruspolitikk, blant annet fordi jeg ser på forbud som farlig.

Etter spørrerunden var over fikk vi muligheten til å slå av en kort prat med Rokkan. Eller, for å presisere, vi trengte oss på mens hun pratet med en bekjent. Her fikk vi vite at hun har skrevet denne masteren fordi hun etterlyser mer faktabaserte argumenter fra begge sider i debatten om legalisering. Hun poengterer at vi har en ruskultur i Norge, og at hun mener det er viktig at vi har en informert debatt om vi ønsker å legalisere hele eller deler av denne kulturen. Vi ga oss ikke der og var så heldige at vi fikk e-postadressen hennes. Dit sendte vi fire velformulerte spørsmål, og fikk fire enda mer velformulerte svar. Vi har derfor valgt å gjengi dem i sin helhet.

– Hvordan endte du opp med å skrive master om "grønn" økonomi?

– Oppgaven handler ikke om "grønn økonomi" generelt, men helt konkret om hvor stor omsetningen av illegal cannabis i Norge er idag, og hvilket skatteproveny vi ville fått dersom vi legaliserte cannabis og regulerte markedet. Ruspolitikk er noe som har interessert meg i årevis. Etter hvert som avkriminalisering av bruk ble stadig mer realistisk, tenkte jeg det var interessant å se på den andre siden av det også: Hvordan håndterer vi det illegale, farlige markedet best mulig?

–  Rusdebatten blir, heldigvis, mer og mer faktabasert. Mytene om både rusmidler, deres brukere og hvordan disse skal møtes, blir stadig knust. Som økonomistudent ville jeg gjerne søke kunnskap om et tema som ikke har vært særlig mye omtalt enda. Med en gang man begynner å snakke om penger og skatteproveny, får man med seg en del som ellers tror debatten bare handler om ungdommer som vil røyke hasj.

– Har du noen tips til studenter på NHH som funderer over hva de skal skrive master om?

– Tenk på det som en mulighet til å finne ut av noe du faktisk lurer på! For meg var det ingen tvil om at jeg skulle skrive om noe jeg virkelig bryr meg om, og det har gjort arbeidet med oppgaven veldig gøy og utholdelig. Mange har nok interessefelt og ting de er opptatt av, som de ikke nødvendigvis tenker på som økonomistoff. Det kan det fort være likevel. Politikk, idrett, musikk, ideelle debatter... Det er økonomi i absolutt alt. Klassikeren Freakonomics er anbefalt lesestoff til inspirasjon.

– Har du fått "noe" ut av å skrive akkurat den masteren du skrev?

– Haha, ja, først og fremst tittelen siviløkonom. Ellers har jeg selvsagt lært mye, både om cannabismarkedet, designet rundt ulike skatter og at jeg nok leverer bedre på korte deadlines enn halvårlige tidsfrister. Det gikk til slutt, heldigvis.

– Hva synes du om cannabisbruk?

– Jeg har et liberalt syn på ruspolitikk, blant annet fordi jeg ser på forbud som farlig. Det legger til rette for et illegalt marked som finansierer kriminelle og farlige nettverk, og hindrer informasjon og dialog med sårbare brukere. Med det sagt er jeg heller ingen rusfantast som tror ukritisk cannabisbruk er uproblematisk. Folk har kanskje litt for lite respekt for kraften som ligger i rus, på godt og vondt, enten det er illegalt eller ei. Men igjen, så kan man skade seg av overdreven jogging også. De aller, aller fleste som bruker illegale rusmidler her i landet får aldri noe problem med det, og som med det meste annet, kan ting gjøres rett eller galt. Måten vi har behandlet både sterkt rusavhengige og brukere som bare er ute etter rekreasjon på, er i alle fall helt horribel. Historien vil ikke være nådig med oss.