Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Vi ankom en aula fullspekket av studenter med godt humør. Luften var klam, gulvet klissete og Røde Kors var allerede til stede for å passe på de ivrige studentene. Direksjonsmusikken pangstartet kvelden med et kort, men godt og underholdende, musikkinnslag. Konferansierene fra Svæveru’ hadde en storslått introduksjon med forhåndsinnspilt video. Det ble også dans fra eXtravadance.
Sangria slo til med en remix av allsangen YMCA med fokus på at vi må hjelpe Malawi, og Svæveru’ hadde samme tanke, men med en liten annen formidling: Teksten "vi driter i Malawi" prydet skjermene et øyeblikks tid. Med det var internaftens 50-årsjubileum for fullt i gang!
Auksjonarius inntok scenen og det oste av mystikk i luften ettersom de ulike auksjonpakkene i år ikke var blitt annonsert på forhånd.
Auksjonen, og runde nummer én, braket løs med ellevill jubel fra publikum, påfyll av leskende drikke i samtlige kopper og forventningsfulle fjes på hvert et sete. Den første pakken på programmet var "Bergen Challenge-pakken" med en slående verdi på 20.000 kroner. Med forventning om bud etter bud, sto vi klare for å observere en kamp om å sikre seg årets første kjøp. Denne kampen så vi lite til. Etter et par lusne bud var høystbydende på 6.000 kroner, i hvert fall ifølge auksjonarius. Da hverken ingen meldte seg som kjøper, og en fortvilet auksjonarius ikke husket hvem som hadde bydd, var årets første auksjonsrunde nødt til å begynne på nytt. Pakken gikk for 5.500 kroner: Et røverkjøp.
I runde én skilte "Sjøkrigsskole-pakken" seg ut. Her kom flere muskuløse menn fra Sjøkrigsskolen spradende opp på scenen for å både vise og fortelle de fremmøtte hva de hadde i vente dersom de stakk av med deres pakke. Verdien ble satt til uvurderlig, noe som kanskje gikk salen hus forbi ettersom netto sum ble på stusselige 7.500 kroner. I fjor gikk samme pakke for 12.500 kroner. De andre pakkene i runde én av auksjonen var "Hooligan", "eXtravadance-pakken" og "Ørnen har landet".
Programmet besto av en runddans av auksjonsrunder og show. Etter første runde med auksjon var gjennomført, fikk publikum en pause fra håndsopprekningen (som vel og merke var preget av et par entusiastiske bydere, og en majoritet av passive gratispassasjerer). Det ble servert en god dose show, som fikk hevet stemningen (og rumpene) fra gulvet til taket (og stående på stolen). Både Big Business Band og eXtravadance fikk salen til å trekke på smilebånd, tøye stemmebånd og svinge seg rundt i kårbånd.
Da auksjonsrundene nok en gang begynte, fikk stemningsballongen et lite hull, og sakte, men sikkert oste jubel, latter og glede ut av budgiverne i salen.
I runde to av auksjonen ble vi teleportert tilbake i tid i første pakke: Nå var vi på videregående og den gangens høydepunkt (og i dag fremdeles livets største periode for flere), nemlig russetiden. Den tradisjonelle, utradisjonelle “Let’s roll”-pakken var det mange som hadde sett frem til. Her var det forventet at salens yngre og eldre garde skulle finne frem nebb og klør for å sikre seg en nostalgisk rulling gjennom Bergen by. Riktignok var hverken klørne ikke spisset eller nebbet stort, og pakken gikk for 9.500 kroner.
Andre pakker i denne runden var "Sportsidiot", "Hustle and Glow", "Studentpakken" og Klubb- og Kulturutvalgets (KKU) "Livsstilspakke". Sistnevnte hadde en verdi på solide 40.000 kroner, men som gjennomgående synes å være årets forbannelse, gikk pakken for langt under verdi. Det kan bemerkes at kveldens heftigste budrunde var ved "Livsstilspakken": Her fikk auksjonarius fysisk øyekontakt med flere som stormet mot scenen for å melde sin interesse. For 21.500 kroner fikk en heldig gruppe, eller enkeltindivid, en real deal.
Auksjonarius gikk av scenen, og inn kom en trio av medlemmer fra Sangria, Svæveru’ og eXtravadance. Etterfulgt av dette var NHHI Dodgeball, som fylte lungene med luft og presenterte "Malawi-sangen" med glans. Lenge leve den nyetablerte tradisjonen, og dette viste guttene på scenen, da de i år som i fjor rev av seg t-skjortene og stilte seg opp i formasjon med teksten "Gi til Malawi!”"dekorert på brystkassene. Sistemann (eller dame for den saks skyld) på scenen var Optimum med "call me maybe". Vi koste oss, men trakk ikke helt parallellene mellom sangens budskap og "gi til Malawi".
Alle gode ting er tre, men runde nummer tre kan som de to tidligere, ikke klassifiseres som god. “Teambuilding”-pakken med en verdi på 55.000 kroner ble et røverkjøp for heldiggrisene som ikke ble overbydd på 14.000 kroner. De andre pakkene var: "Svæveru'-pakken", "Født med ski på beina", "Oslo-pakken", og KKUs "reparasjonspakke", "Oslopakken" (uvurderlig i verdi) gikk til Svæveru', hvorpå flere medlemmer til og med tok steget opp på scenen for å få litt tid i rampelyset.
Pauseunderholdningen mellom runde tre og fire var i regi av D.E.D.D.E, og etter dette eXtravadance. Her kan vel showet oppsummeres med tre ord: En kraftig stemningsøkning.
Grunnet “akutt sykdom”, ble auksjonarius i runde fire byttet ut med konferansierene. Her gikk det unna for å få avlevert pakkene. Første del av denne runden var såvidt over før vi rakk å se at raden foran oss hadde tatt en slurk av enhetene sine. I siste del fikk vi gjensyn med auksjonarius, dog en litt mer surmulende og gretten versjon av kveldens tidligere så entusiastiske og levende budinnhenter. Her ble salen servert kraftig kritikk for å by langt under normalitet, og uten hell prøvde auksjonarius hardt å få flere hender i været. Litt etter litt forlot publikum de ølkledde stolene til fordel for de ølkledde gulvene en etasje under. Denne rundens pakker inkluderte: “Luksus-pakken”, “Sangria-pakken”, “Dirmus-pakken”, KS-pakken”, Symposiet-pakken” og “PwC-pakken - Kickstart karrieren!”.
Tidligere på kvelden var det såvidt nok stoler til alle studentene, og folk måtte ty til å bruke tribunen. Det var derfor synd å se at budene fra tribunen gjennomgående ble oversett. Og like synd var det at majoriteten av stolene var forlatt før auksjonen var avsluttet.
Det nærmet seg slutten av kvelden. Aulaen ble tommere og tommere, og køen ned til kjelleren ble lengre og lengre. Auksjonen ble avsluttet ved at en håndfull studenter var igjen i aulaen, klare for å gjøre et kupp på siste pakke. Derimot er, og forblir, siste pakke (annonsert av auksjonarius) et mysterium. Da det viste seg siste pakke var overlevert, døde auksjonen ut, uten en tydelig avslutning. Og med det var vår kveld også over.