Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Torsdag 2. mars spilte duoen for et fullt akademisk kvarter til en lunken anmeldelse i Studvest. Arrangøren var UKEN og anledningen var Midtukefestivalen (MUF). Dagen etter slapp de plate og på lørdagen solgte de ut Rockefeller. Tøyen Holding er aktuell med sitt tredje album Tøyen Holding 3.
Albumet er fullt av små redegjørelser av hva Tøyen Holding er, og hvem de to skikkelsene er. Allerede på albumets første spor Grown man shit, forteller Fades at han /er norsk raps svar på Øde Spildo./ Med det plasserer han seg som en outsider i nevnte felt, og backer påstanden i påfølgende verselinje. Hvem andre som spytter linjer i Norge lar dildo rime på Spildo?
På spor to fortsetter utgreiingen. Nå handler det om reisen Tøyen Holding. Seff påstår at haterne hans ikke går til Spacsavers i det øyemed om å unngå å se ham vinne. Istedenfor vil de være blinde og sitte inne i sinne. Fades har kjøpt seg ny kåk på 120 kvadratmeter. Den forrige var halvparten så stor. Selvtilliten oser.
Det er ikke før man kommer til albumets femte spor, Peaker, vin og sang, at det gjenkjennelige lydbildet brytes. I intervjuer har Fades uttalt at han ikke liker å rappe. Det virker det ikke som her. Han spytter i takt til det økte tempoet han selv har lagt, og på øvrig norsk rapbransje når han slår fast at /norsk er garb, på tide å leie en conteiner/.
Tre spor senere på Sverre Goldenheim følger han opp: /Fred fakking Fades, har ikke fans, har disipler, folk slenger opp en arm når de ser meg som Hitler. Norsk rap er en joke, fakk å være woke./ Tar Fades standpunkt i vårt tids kanskje mest betente debatt? Neh, det er rap som rimer.
På Holder meg våken har duoen hentet inn Mogger. Beaten er feit, og man kan ikke stave Mogger uten O.G.
Han er langt fra eneste som gjør gjesteopptreden på platen. I tillegg til kjente fjes som KingSkurkOne og (for meg ukjente) Ivar Strå som begge har vært med på alle platene, gjør Lars Vaular sin inntreden igjen.
Vaular fikk oppgaven med å gjøre Gjestespalten. Sist vi så den var på eneren, da Pumba la ned verselinjer. Når det gjelder «Skurken» og Strå, skal det mye til for å toppe Gelendewagen 1982 og 247 fra første platen, men de leverer til en ålreit ståkarakter.
Digresjon: hvem er Ivar Strå? Eneste sporene av den skikkelsen på Spotify er på TH-platene. Jeg vil høre mer Strå. Han er en forlengende arm av Fades og Seff utover Oslo-gryten.
Finni Keeg er også en kar å lytte over et par ganger. Du har garantert ikke hørt en fyr rappe om at han tar doktorgrad. Usikker på om han snakker om doktorgrad i metaforisk eller figurær forstand.
Uansett baktanke så er det nettopp dette som er så fascinerende med både dette og for så vidt de tidligere albumene. Tøyen Holding og kortstokken av gjesteartister evner å rappe om ting som ikke er rappet om tidligere. Ja, det er litt velkjent damemelding og disselinjer av det de gjerne omtaler haterne sine.
Men oftere enn sjeldent hører man noe som ikke er tematisert før.
Alt på en eng av de edleste druedråper.