Iskremens vidunderlige verden

Etter de siste utgavene av stud.mat, med et heller negativt syn på aspekter innen matverden, tenkte jeg tiden var inne for å være litt positiv igjen. Skrive litt om den voksende bevegelsen innen matbevissthet som vokser i hele verden. Om engasjementet rundt Bondens Marked, eller om alle de enkeltpersonene som jobber så hardt for å gjøre folk beviste på hva de putter i seg.

Det er snart sommer, og selv om regnværet aldri stopper finnes det intet sted i Norge hvor folk setter så uendelig stor pris på finværet. Og, i solen er det tre ting som gjelder. Hvitvin, bobler og iskrem. I denne utgaven har et utvalg av bulles journalister testet sommerlige viner, oppskriften er på hjemmelaget iskrem og videre her kommer det et par morsomme punkter om iskremens fantastiske verden.
Det startet med oppslag om årets iskremnyheter, som gjorde at jeg klikket meg videre inn på hjemmesiden til Hennig-Olsen, og leste litt rundt. Og, jeg siterer fra deres lille faktaboks om vanilje:

«… Vi bruker også etylvanillin og vanillin for å oppnå den smaken vi liker best her i Norge.» Hmm, den smaken vi liker best i Norge. Har vi kommet dit henne at syntetisk lagde produkter smaker bedre enn ekte vanilje? Jeg har ikke det, kanskje har du?

• Etylvanillin er et syntetisk tilsetningsstoff som blir fremstilt av petrokjemiske produkter. Det er også den billigste og mest brukte vaniljesmaken som finnes.
• Nå lages hovedsakelig kunstig vanillin fra enten guaiacol eller lignin. Guaiacol er et petrokjemisk produkt. Lignin er en bestanddel i tre og er et biprodukt fra fremstilling av kjemiske papirmasser.
Utrekk: Har vi kommet dithen at syntetisk lagde produkter smaker bedre enn ekte vanilje?

Jaja, la dem holde på, så kan vi som vil kjøpe ekte iskrem, de få stedene det er å få tak i. Reindyrka selger nydelig iskrem, fra produsentene Isrosa og Alm Gard. Dette er produsenter av iskrem som i stor grad bruker økologiske råvarer, egen melk, egne egg og ofte egne frukter og bær som smakstilsetninger. De pisker inn langt under halvparten så mye luft som de kjente produsentene gjør. Og viktigst av alt, det smaker helt hinsides nydelig! En kule iskrem kjøpt på bryggen en varmsommerdag koster et sted mellom 30 og 40 kroner, som er samme pris for et lite beger iskrem på Reindyrka. Valget burde være lett.

Nå er det nok, jeg kjøper en iskrem og nyter sola denne herlige lørdagen. Jeg vil takke de som faktisk har lest hva jeg har rablet ned på disse sidene, og gitt meg gode tilbakemeldinger. Etter sommeren stikker jeg til Italia for å ta en bachelor i mat og vin-vitenskap, men det kan godt være det kommer et par stud.mat artikler til. Frem til da: Spis mat, ikke noe tull og vær bevist.

Tradisjonell vaniljeiskrem uten noe tull
2 vaniljestenger
5 dl fløte
70 gram sukker
3 eggeplommer

1. Del vaniljestengene i to, og skrap ut frøene. Legg stilkene (uten frø) i fløten og kok opp. Tilsett sukker og rør til det har løst seg opp.
2. Visp eggeplommene i en stor bolle, rør sakte inn fløteblandingen
3. Hell blandingen gjennom en fin sikt, og rør inn vaniljefrøene. Hell miksen i en egnet boks, og putt i fryseren. Rør i blandingen en gang i timen hvis du vil unngå iskrystaller. Tar ca 3 timer.