Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
En ideologi er på mange måter en visjon om en fremtid. Denne visjonen er det mange unge i Norge som mangler idag. NHH-studenter er muligens engasjerte hva angår politikk, men mange av oss ville strøket i faget «politiske ideologier».
Vi stiller ikke nok spørsmål. Vi vet at Venstre og Høyre var de to første partiene i Norge, men vet vi hvilket grunnlag de ble opprettet på? Vet vi hvorfor de er enige i mange saker, men fundamentalt uenige i andre? Ideologier er svaret, grunntanker om hvordan samfunnet skal styres, og hvordan fremtiden skal se ut.
Mange stemmer på enkeltsaker fordi det engasjerer dem. Det er fristende å stemme på et parti som vil ha mindre formuesskatt om du selv sitter på en formue. Spørsmålet er om det er dette som vil gavne deg best i fremtiden. Hva er det egentlig som betyr noe for deg? Hvilke verdier er det som er viktigst? Hvis du overser disse spørsmålene totalt og ender opp med å stemme på Arbeiderpartiet fordi Jens er kjekk, sitter du muligens igjen med en god følelse for å ha gjort din borgerplikt. Men bør du ha god samvittighet, bare fordi du har stemt? Har du egentlig gjort et opplyst valg, når du tenker på hva som er viktigst for deg, være det velferdsstaten, likhet, nestekjærlighet eller frihet?
Fremtiden er et vagt begrep for oss som vokser opp nå. Tankene vil automatisk gå til å det å ta utdanning, finne en jobb og deretter gifte seg og få barn, gjerne etter man har reist jorden rundt. Men det er ikke sikkert det blir sånn. Et stort problem for oss er at vi er vant til å få alt i fanget fra vi ble født, og dermed sliter med å skjønne hvordan det kunne ha vært – hvordan det kan bli.
En dag vil oljen ta slutt. På et eller annet tidspunkt blir vi nødt til å tenke fremover og finne ut hva det er viktigst for oss å bevare. Da må vi legge til side de fristende enkeltsakene, og sørge for å finne det partiet vi er mest enig med – det partiet vi
mener vil skape det beste Norge i fremtiden.
Er det bare det at norsk ungdom er for lite fremtidsrettet? Har vi det for bra til å bry oss? Lener vi oss på en tro om at Norge kommer til å være et eventyrland i all fremtid og at vi aldri trenger å våkne? Hvis svarene på spørsmålene er ja, er det rått selvbedrag. Jeg blir gjerne med på å leve i eventyret, men dersom historien skal få en lykkelig slutt, må flere av oss bidra. Fortsettelsen skriver vi selv.