Studentene droppet høstvalget

Årets høstvalg i NHHS fikk faretruende lav valgoppslutning. Manglende konkurranse om verv trekkes frem som en viktig årsak.

819 av studentene ved handelshøyskolen valgte å avgi sin stemme i NHHS høstvalg, noe som kun utgjør 25 prosent av den totale studentmassen. Marte Finnevolden, styremedlem i valgstyret, mener å ha en forklaring på hva som kan være årsaken.

– Årsakene kan være mange, men i hovedsak har det nok å gjøre med at valget kom to uker tidligere i år og kolliderte med høstferie og en rekke innleveringer. I tillegg hadde vi jo stortingsvalget tidligere på høsten, konstaterer Finnevolden.

Hun mener den labre valgoppslutningen ikke kun kan belastes NHHS og valgstyret, men også er et resultat av mange andre faktorer.

– Av praktiske hensyn valgte vi å ha standene i Service-bygget. Vi mistet dermed noe av den gjennomstrømningen av studenter som vi hadde når vi fortsatt brukte Merino. I tillegg førte manglende konkurranse på stillingene til at det ikke er like stor grunn til å avgi stemme.

Lav konkurranse gir lav deltagelse
Listene på NHHS’ hjemmesider viser at kun et fåtall av vervene i årets høstvalg var konkurranseutsatte. Statistikk på valgoppslutningen for tidligere år viser at valg med lav konkurranse om vervene opplever et langt mindre prosentvis oppmøte. Under høstvalget i 2011 var det konkurranse på sentrale verv i kjernestyret og NHHI, noe som nærmest førte til en dobling av valgoppslutningen (47,3 prosent).

– Om vi har konkurranse på de forskjellige vervene vil avhenge mye av kullets totale deltagelse i studentforeningen. Årets førstekull er mindre aktive en eksempelvis kullet i 2011 og dette kan føre til at færre er interessert i å stille til valg, sier Marte Finnevolden.

Hva kan gjøres for å informere velgerne og de som eventuelt ønsker å stille til valg?

– Vi ser at det er et klart forbedringspotensial. Vi kunne ha kommet tidligere på banen med informasjon på aktuelle plattformer og hatt andre arenaer for informasjon. Vi vurderer fortløpende alternativer til standsdagen, som for eksempel et informasjonsmøte.

Konkurranse på alle stillinger
I årets høstvalg var det kun næringslivsutvalget (NU) som hadde konkurranse på verv. Dette mener Edvin Ørbog, leder i Representantskapet, er for dårlig.

– Det burde være konkurranse på alle verv, så det er ikke bra nok. De siste årene har færre ønsket å påta seg verv på grunn av at skolen tar mye tid og vervene er tidkrevende, men det burde likevel være konkurranse.

– I år var det kun 25 % av elevene som valgte å avgi stemme. Hva synes du om det?

– Det er ikke optimalt, men det er forståelig så lenge det ikke er konkurranse på viktige verv. Konkurranse vil engasjere folk, mens mangel på konkurranse vil føre til lavere valgdeltagelse.

Fra egne rekker
I underutvalgene er det vanlig at styrene rekrutterer ledere fra egne rekker fremfor å sette i gang en prosess med å finne eksterne kandidater til vervene. Dette fører igjen til at konkurransen om vervene blir mindre. Kristoffer Marø, leder i kjernestyret, mener dette har en naturlig forklaring.

– Det kan i utgangspunktet være vanskelig å finne kandidater til alle vervene i utvalget fordi det er få studenter som stiller til et verv de har liten eller ingen tilknytning til.

Marø mener heller det er andre ting som kan være årsaken til lav konkurranse og lav valgdeltagelse.

– Jeg tror også kanskje at formatet på valget, det at man stiller som blokk og ikke som individuelle kandidater, kan være hemmende for konkurranse.

– Fordelen med dette formatet er at de forskjellige gruppene kan utforme en mer helhetlig strategi og bli bedre kjent med hverandre, men valgdeltagelsen tatt i betraktning er dette et problem.