Krigen i Syria – så langt

Borgerkrigen i Syria er den blodigste konflikten på mange tiår. Dette er et minimum av det du bør vite.

I mars 2011 kom den ”arabiske våren” til Syrias hovedstad Damaskus. Folk samlet seg i sentrum og demonstrerte for demokrati og menneskerettigheter. President Bashar al-Assads maktapparat skjøt på ubevæpnede studenter og andre demonstranter. Den brutale reaksjonen til regimet vekket sterk motstand i hele landet, og snart kom kravet om dikta- torens avgang. Assad-familien, som til- hører den religiøse minoriteten alawitt, nektet å gi etter. Opposisjonen ble etter hvert organisert i et syrisk nasjonalråd (SNC) basert i Tyrkia og tilknyttet den frie syriske hær (FSA).

Siden 2012 har det vært full borgerkrig i Syria. Etter hvert som konflikten eska- lerte ble hundrevis av nye bevæpnede opprørsgrupper etablert. Nå er det i alt over 2 000 ulike opposisjonsgrupper, bestående av både sekulære og funda- mentalistiske grupper, der mange er til- knyttet terrornettverket al-Qaeda. Flere forsøk på å forene opposisjonen har blitt støttet av vestlige land, men alle har fei- let og opposisjonen er fortsatt splittet.

Syria-krigen er den blodigste krigen på flere tiår. FN har gitt opp å verifisere antallet døde i kaoset siden september i 2013. Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights meldte nylig konflik- ten har tatt mer enn 140 000 liv.

Internasjonal splittelse
Verdenssamfunnet har vært enstemmige i sin fordømmelse av grusomhetene i Syria, spesielt bruken av kjemiske vå- pen. Russland, Iran og Hizbollah-beve- gelsen i Libanon er Assads hovedallierte og støtter regimet både økonomisk og militært. Saudi-Arabia og de andre Gulf- landene støtter de islamistiske opprø- rene med penger og våpen. De vestlige landene sympatiserer med opposisjo- nens krav om demokrati, men har ingen felles politikk om hvordan eller hvem de skal støtte på opposisjonssiden. USA gir nå støtte til den sekulære delen av opposisjonsbevegelsen. FNs sikkerhets- råd har vært lammet siden begynnel- sen, med Russland og Kina på den ene siden og vestmaktene på den andre. Tre ganger har Moskva og Beijing lagt ned veto mot resolusjonsforslag som krever at volden stanser og truer med økono- miske sanksjoner.

Resultatløse forhandlinger
For å forsøke å komme til en politisk løsning på konflikten, arrangerte FN nylig to meglingsmøter i Genève. Re- presentanter fra både regimet og deler av den sekulære opposisjonen var til stede men nektet å kommunisere direk- te med hverandre. Både Genève I og II mislyktes, det ble ingen enighet på noe område. Ikke engang en humanitærav- tale som skulle sikre nødhjelp til sivilbe- folkningen i kryssilden ble vedtatt. Det eneste de klarte å ta initiativ til var lo- kale forhandlinger som gav FN og Røde Halvmåne en midlertidig våpenhvile, slik at sivile ble evakuert fra den totalø- delagte gamlebyen i Homs.

– De som mislykkes i å beskytte sivile eller legge til rette for assistanse, bryter internasjonal humanitær rett, uttalte FNs humanitære koordinator, Valerie Amos, i kjølvannet av Genève II konfe- ransens manglende resultater.

Den humanitære situasjonen Situasjonen i Gamlebyen i Homs er dess- verre langt fra unik. De humanitære li- delsene i Syria er ufattelige. Av Syrias 21,4 millioner innbyggere, er 9,3 mil- lioner avhengige av humanitær hjelp for å overleve. 6,2 millioner er internt fordrevne i Syria, mens 2,3 millioner har flyktet over grensen til nabolandene eller land i Nord-Afrika.
Mer enn 3 millioner av dem som despe- rat trenger humanitær hjelp befinner seg i områder det er svært vanskelig å nå. 242 000 av dem er i områder som enten er beleiret av Assads regime eller opposisjonsgrupper og dermed nektes enhver form for nødhjelp.

Den humanitære assistansen for 2014 er organisert under to operasjoner: Sy- rian Humanitarian Aid Response Plan, SHARP, for nødhjelpsarbeidet inne i Syria og Syrian Regional Response Plan, RRP, for arbeidet for flyktningene i na- bolandene. Samlet trenger hjelpeorgani- sasjonene 40 milliarder kroner (6, 5 milliarder dollar) for arbeidet i og omkring Syria, men foreløbig er kun 12 prosent av finansieringsbehovet for 2014 dek- ket. Uten denne hjelpen vil syrerne bli rammet av en fullstendig humanitær katastrofe, ifølge FN.

Norges bidrag
På giverlandskonferansen i januar lovet Norge ytterligere 460 millioner i huma- nitær bistand til Syria. Tilsammen vil Norge ha bidratt med 1,31 milliarder kroner siden krigens begynnelse i 2011. Sammenlignet med andre giverland gir vi mye i bistand til Syria. Dessverre er viljen til å ta imot flyktninger ikke til- svarende generøs. Den blåblå regjerin- gen halverte det allerede lave tallet på 1000 kvoteflyktninger som den forrige regjeringen lovet å ta imot. Nå skal Nor- ge kun ta imot 500 kvoteflyktninger fra Syria-krisen utover den vanlige årlige kvoten på 1200 overføringsflyktninger. Sverige er det første EU-landet som har lovet å gi asyl og varig opphold til alle syriske flyktninger som kommer, hvil- ket var 14 700 ved utgangen av 2013.

Syria:

- Syria har 22 millioner innbyggere.
- Landet ledes av Bashar al-Assad, som overtok makten fra sin far i 2000.
- 86 prosent av befolkningen er muslimer, hvorav flertallet er sunnimuslimer.
- Assad tilhører Alawittene, som er en sjiamuslimsk sekt

Syriakonflikten:

- Startet med demonstrasjoner i Mars 2011
- President Assads diktatorregime kjemper mot en splittet opposisjon av sekulære og islamistiske væpnede grupper
- 10 millioner er til nå krigsofre.
- Mer enn 140 000 er drepte som følge av konflikten så langt.