Tett på: Torbjørn Krogstad

INFO:
Navn: Torbjørn Furu Krogstad
Alder: 24
Fødested: Tromsø
Pupper eller rumpe: Umulig!
Favorittmat: Mammas pizza
Favorittdings: BBL-Sliterkruset (for 5 år i BBL)

Han gleder seg alltid til Prim-skiva og enda mer til å vise barnebarna sin fysiologiske høydare. Bulle har truffet NHHs gladgutt med den klingende nordnorske latteren.

Du liker din egen stemme (som nordlendinger flest), hva er det som er så bra med den?

– Når æ flytta fra Tromsø til Bergen, så tok æ et bevisst valg og gikk rundt å hilste på alle; «hei, æ hete Torbjørn og æ kommer fra Tromsø». Da lo enten folk med mæ eller av mæ. Så har æ bare tatt det derifra. Å være tromsøværing e en eksotisk vare og gir folk en trygghet.

Du har et litt anspent forhold til overvektighet? Utdyp.

– Når æ va liten va æ litt småchubby og måtte gå inn i mæ sjøl og selv-realisere mæ. Æ har lest at den biologiske høydaren for gutta e på 25 år, så da e det min plan å selv-realisere no mens æ skriv master. Så æ kan ta bilde av mæ sjøl og vise barnebarna mine at han bestefar va spræk i sin ungdom.

Du sier gjerne til gutta at du elsker de, hvorfor så mye kjærlighet?

– Æ merke så sykt at det beste man har i livet e en skikkelig bro. Misforstå mæ rett, æ går for ei kvinnelig skreppe i livet og har en plan om to sønna og ei datter (kan være med på alternativa), men skikkelige bros e essensielt i livet. Æ elske å bare gå rundt i gangan og high-five folk når æ har en god dag. Med ekte bros kan du virkelig ikke tape i livet.

Du leser til eksamen uten de sosiale matpausene, hvorfor?

– Ska æ joine andre og ta lunsj så går det så mye tid med til å diskutere meninga med livet og verdensproblema. Derfor spis æ ofte på pulten. Det handle om effektivitet. Æ kan derimot legge til at hver eneste dag har æ hatt de nøyaktige samme brødskivan: 4 dobbeldeckere: to med ost og skinke, en med prim, og en med leverpostei. Så spiser æ systematisk to doble i 11 tida, og to i 13 tida. Det e veldig spennanes, for æ vet aldri når primen kommer! Det gir mæ mye i hverdagen.

Leker du fremdeles mye med maten slik som du gjorde som barn?

– Æ var sykt kreativ som barn, men nå blir det ikke like mye matlek. Men æ huske fra heimkunnskapen når æ tok i gjærdeig for første gang. Det føltes riktig fra første stund og bollan i min ovn heva sæ til ukjente dimensjona. Så kanelbollan ble like bra som legende-baksten til ho mamma. No i det travle studentlivet tenke æ som siviløkonom, og lage mat for flere daga om gangen, så æ spare tidskostnadan ved å både lage mat og vaske opp. Æ e vel kanskje blitt litt voksen.

Du har tenkt å skrive bok? Om hva?

– Det e min store plan i livet. Enten en eller to bøker; en om trening med masse egenproduserte motivasjons-quotes som «Du må ikke være redd for at vektan blir større, for det blir du også», og en om livet som æ ska kalle «Lykkepillen» med stamquotet: «livet e for kort til å ikke ha det helt forjævlig artig», som for øvrig e mitt mantra.

Fem kjappe:
IQ: Seff
Meg selv som dyr: Bæver, de e så jævli kul’
Beste fest på NHH: 5-kullshowet i fjor, da vi hadde kjøpt inn hundrevis av cava-flasker i fUKEN
Mental alder: 19
Plan B: Bæverforsker