Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
For de fleste av oss er det mindre enn syv uker igjen til juleferie. Får du litt panikk med tanke på alt som skal gjøres før den tid? Kjenner jeg den gjennomsnittlige NHH-studenten rett, vil det nå være snakk om syv uker med lesing. Mye lesing. Og når julen endelig kommer vil de fleste av oss glemme alt om bøker, kapitler og sidetall. Så på det tidspunktet der roen har senket seg, skuldrene ikke lenger er stive og alle bekymringer for lengst har forsvunnet, hva passer vel ikke bedre enn å… lese litt i ferien også?
Personlig tror jeg verdien av det å lese skjønnlitterære bøker til tider kan være større enn hva vi økonomistudenter tror. Vår hverdag er preget av tall og teorier om hvordan bedrifter og samfunn er bygget opp og fungerer. Noen ganger kan det kanskje være greit å få et lite innskudd av historier og skjebner fra den skjønnlitterære verdenen, som jo ofte baserer seg på den virkelige. ”Kan man ikke se filmer eller serier”, tenker du kanskje da. Men da sier jeg at det kanskje kunne være greit å ha noen litt interessante titler på lager når DN ringer og vil ha deg i spalten ”På nattbordet”. Så slipper du å svare Harry Potter eller Frans starter på skolen. Dette er med andre ord en liten oppfordring til deg som ikke husker hvilken bok du leste sist. (Nei, førstekullister, Superfreakonomics, Why Nation Fails, Climate Casino og Freakonomics telles ikke som skjønnlitteratur!).
Det kan være vanskelig å finne en bok man liker. Enda vanskeligere kan det være å finne en bok som er god nok til at man ikke starter å gjøre alle mulige andre ting.
Verden er full av krimserier, romaner, grøssere og diktsamlinger, og bare det å velge ut en bok kan være vanskelig. Selv belager jeg meg ofte på anbefalinger og anmeldelser skrevet av andre, og er jeg heldig så finner jeg én som virkelig treffer.
K7 Bulletin har her plukket ut fire bøker som kan falle i smak hos den jevne student:
Denne boken er nærmest et ”must” dersom du skulle ønske å lese deg litt opp på norsk samtidslitteratur. Knausgård har skrevet seks mursteiner om sitt eget liv og virke der han analyserer både sin egen og andres væremåte. Dette er den første av dem. (Alle snakker og skriver om Knausgård, så med dette kortet i ermet har du en gyllen sjanse til å kaste deg inn i en litterær debatt!)
Bøkene har blitt oversatt til en rekke språk, og Min Kamp-serien har både blitt rost og kritisert i media. Dette er spesielt på bakgrunn av at forfatteren utleverer både nære og fjerne bekjentskaper i bøkene sine ettersom han bruker navn og sitater hentet fra sitt virkelige liv.
Jeg vil ikke påstå at Knausgårds skjebne i seg selv er så fantastisk spennende, men det er hans evne til å analysere situasjoner, ansiktsuttrykk og kroppsspråk som er fascinerende. Måten han selv legger ut om sine egne svakheter og problemer er i tillegg svært beundringsverdig, og ikke minst viktig. Han representerer den litt usikre, skjøre mannen som trenger alkohol for å snakke og som blir så flau at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Hadde du turt å skrive åpent om en så lite attraktiv side av deg selv?
I frykt for å fremstille denne boken som en eneste stor analytisk smørje, må det understrekes at den også bærer fram komiske fyllehistorier fra Knausgårds ungdomstid, dramatiske situasjoner i hjemmet og mye annet.
I denne romanen møter vi de to unge studentene Ifemulu og Obinze. De vokser begge opp i et kaotisk Nigeria der dårlige arbeidsforhold og lite statlig støtte gjør at professorer over hele landet stadig går ut i streik. Det er med andre ord ikke lett å være student med høye ambisjoner. Dette fører til at Ifemelu flytter til USA i håp om å skaffe seg en bedre utdannelse, og reiser fra både familie, venner og kjæresten, Obinze. Obinze får på sin side problemer med oppholdstillatelsen i USA, og blir værende igjen i Nigeria før han flytter til England.
Hvor ender de opp til slutt? Hvor lykkelige blir de? Hvem får det best? Og hvordan er det å komme som innvandrer til USA? Er det å være afroamerikaner det samme som å være afrikaner? Americanah er en skjønnlitterær bok som, ved siden av å være en page-turner, har en sterk politisk stemme. Adichie beskriver nemlig det amerikanske folket og vektlegger hvordan fordommer, rasisme og upassende replikker fortsatt er et stort problem i mange miljøer. Hovedkarakteren Ifemelu begynner etterhvert å skrive en blogg om sine opplevelser av USA, både som “afrikaner” og som “kvinne”. Et typisk innlegg kan f.eks. handle om hvordan mange ønsker å understreke sitt ”naturlige” forhold til den afroamerikanske befolkningen.
I boken veksler forfatteren mellom disse blogginnleggene, tilbakeblikk fra ungdomstiden i Nigeria, det nye livet i USA, og Obinzes historie. Dette gjør boken allsidig og spennende. Til tross for at dette kan virke som en typisk “Jentebok” (grunnet mye snakk om hår og utseende), kan den falle i smak hos det annet kjønn også!
Vår alles kjære Lars Saabye Christensen kom i 2001 ut med oppvekstromanen, Halvbroren, et familiedrama fra Oslo by. Den fikk strålende kritikker i likhet med hans noe mer kjente bok, Beatles.
I boken følger vi tre generasjoner kvinner. Danske Ellen Jebsen (”den gamle”), hennes barn, Boletta, og Ellens barnebarn, Vera, bor alle sammen i en leilighet på Fagerborg. På frigjøringsdagen 8. mai 1945 skjer det noe dramatisk. Vera blir voldtatt på tørkeloftet og det eneste som blir funnet av spor er en gullknapp. Hun prøver i lang tid å holde graviditeten skjult, men etter ni måneder føder hun sin første sønn Fred. Fred skal vise seg å bli en taus, og mystisk karakter.
Til tross for at vi blir godt kjent med både Ellen, Boletta, Vera og Fred er hovedpersonen i denne romanen Barnum. Barnum er Veras andre sønn, og er en kortvokst liten gutt som iherdig prøver å vinne storebrorens oppmerksomhet. Han prøver samtidig å leve opp til forventninger fra moren og resten av familien. Historien i boken er lang og relativt innviklet, men kan oppsummeres som rik og spennende.
Denne boken vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2010. Med Utrenskning har den finske forfatteren Sofi Oksanen skrevet en spennende krim-lignende historie, med en viktig historisk stemme. Handlingen er lagt til den sovjetiske okkupasjonen i Estland på 1940-tallet, og hopper også frem i tid, til 1990-tallet der Sovjetunionen er oppløst.
I boken møter vi to kvinner, av to generasjoner med to ulike skjebner. Men det skal etterhvert vise seg at de også har noe til felles, et spesielt bånd som ble brutt under okkupasjonen. Historien bak dette nøstes opp igjennom boken, og starter i det den unge jenta blir funnet ute av fatning i hagen til den eldre.
Boken inneholder beskrivelser av groteske handlinger knyttet til menneskesmugling og overgrep, og Oksanen sparer ikke på detaljene. Krig, okkupasjon, familieoppløsning og mennesker som utnytter andre er også problemer den dag i dag, og denne boken skildrer kun én av mange triste skjebner knyttet til slike forferdeligheter. Det er med andre ord en bok som får deg til å tenke “jeg er glad jeg bor i Norge.”
Boken setter tankene i spinn, men det levende språket og den spennende historien gjør den til en “page-turner”.