Når Karpe kunne reddet festivaldagen

Det var måned nummer tre og det var iskaldt. På Koengen leverte Karpe Diem en forrykende opplevelse vi sent kommer til å glemme.

Omvr hadde en vanskelig jobb foran seg på lørdag. Publikumet fra BMI litt tidligere på dagen var forduftet, og byttet ut med en liten fanklubb. Det er ingen tvil om at han er et stort talent, men dessverre klarte han ikke å engasjere resten av teltet. Det var kanskje ikke så rart, for den særegne stemmen ble fullstendig overdøvet av instrumentene. Han fremstod også som noe usikker, særlig i forhold til Arif.

Arif kommer inn som en superstjerne med en oversized t-skjorte nedi buksa fordi hvorfor ikke. Han åpner like gjerne med sin største låt, nemlig «Sulten». Egoet til Arif får seg nok et trøkk av at det ikke er veldig fullt, og publikum henger ikke alltid med. Energien er et par hakk under det han viste i Oslo for en måned tilbake.

Det gjør ikke så alt for mye, for denne mannen har mye å gå på. Han danser lekent som om det å holde konsert er det mest naturlige i verden. De beste sangene fra det siste albumet blir servert på løpende bånd (FakkerMedMeg, 7, 8Ball, Flammer). Han ler og snakker kort mellom sangene, men får aldri samme kontakt med publikum som de ekte stjernene.

Undergrunnshiten «Flexnes» løftet stemningen enda litt til, mens «Bulmers» ikke traff helt blink. Vi vet at han kan mer, for vi har sett det før. Men både Arif og publikum er klar over at de ikke er der for å se ham. De er kommet for å oppleve Karpe.

Ved halv ti-tiden har resten av festivalgjengerne kommet fra vors, og promillen er høy. Man kunne ha byttet Chirag mot Omer Bhatti uten at publikum hadde merket noe. Det er stappfullt.

Endelig setter Karpe Diem fyr på stemningen. Låt nummer to er «Jens», og alle kan teksten. Når de følger opp med «Vestkantsvartinga» er jeg solgt. Skjermen i bakgrunnen er prikken over i-en, og lysshowet er på et helt annet nivå enn tidligere. Disse gutta har vært på turné sammen i over ti år, og kjører prikkfritt gjennom konserten. De kan alle triksene i boka, og publikum er ikke vanskelig å engasjere.

Setlisten byr på noe for enhver, til og med en fire-fem låter for oss som vil ha litt ordentlig hip hop. Det tar virkelig av på «Toyota'n til  Magdi», som etterfølges av «Au pair» og «Byduer i bur». Du verden, hvilken konsert det var. Helt til det sluknet.

Foto: Audun Roald Strøm, UKEN Foto