Velkomstbrevet du ikke fikk

Først av alt så må du ikke bli stressa av at det eksisterer et velkomstbrev du ikke har fått. Du mottok alle offisielle NHH-dokumenter per post i sommerens velkomstpakke. Det er jeg rimelig sikker på, for det var jeg som pakket dem. Brevet du nå tar fatt på er det høyst uoffisielle velkomstbrevet fra en som har studert ved Norges Aller Høieste Handelshøyskole i fire år.

Kort fortalt har jeg tatt en bachelorgrad i NHHS og lar nå mastergraden sentrere seg rundt offisielle NHH-fag. Dette velkomstbrevet er primært til dere, kjære førstekullister. Dere som kommer fresh out of high school/har tatt et år i militæret/ jobbet og selvrealisert dere sjæl på backpacking før dere til slutt landet her i Helleveien 30. Jeg tror dere trenger det mest.

Fag & karakterer

Jeg starter med dette elementære temaet fordi den økonomiske utdannelsen ved NHH trolig er hovedgrunnen til at du startet her. For det første så er det helt ok ikke å ha snøring på hva du vil jobbe med når du er ferdigutdannet. De færreste av oss har denne snøringa. Så hvorfor havna vi egentlig her da? Vel, de helt ordentlige årsakene er nok mange og varierte. Så jeg presenterer heller følgende resonnement som er et resultat av fire års diskusjon med medstudenter:

1) Du hadde gode karakterer fra videregående som du jobbet middels/mye for å oppnå. Disse tenkte du å bruke for å komme inn på et eller annet tid- og ressurskrevende studium for å få en god jobb.

2) Du syntes medisinstudiet hadde litt for mye blod og gørr på  timeplanen,  så det avsto du glatt fra, selv om du hadde kledd den legefrakken rimelig greit.   (Eller så søkte du, men kom ikke inn.)

3) Juss ble alt for ensformig og involverte alt for mange
§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§ og regler.

4) Sivilingeniør var muligens også et alternativ, men baserte seg i litt for stor grad på matte og sånne tekniske ting. Du er god i matte, men ikke så interessert at det skal være fundamentet i utdannelsen din.

5) Du foretrakk å bli i Norge fordi her har du familie og venner. Selv om de kanskje ikke bor på Vestlandet. (De bor på Østlandet, så klart).

6) NHH har et sterkt brand. Både foreldre og familievenner hadde bare godord å komme med om denne flotte institusjonen som utdanner haugevis med ledere og viktige folk. Utdannelsen lukker ingen dører.

7) Konklusjon: Du førte opp NHH på lista hos Samordna Opptak, fikk tilbud og takket ja. Og vips, så sitter du her og leser «Velkomstbrevet du ikke fikk».

Uavhengig av hvor mye sannhet det er i dette resonnementet, så innehar NHH-studentene en sterk faglig kompetanse. Årets opptaksgrense var 52,9 i førstegangsvitnemålskvoten og 56,5 i ordinær kvote. NHH var det nest mest søkte studiet for høyere utdannelse i 2016. Og dere masterfolk: Dere hadde minst 4,1 i karaktergjennomsnitt fra bacheloren, dvs. litt over B i snitt. Det er råbra.

Dette bringer meg til den ene tingen jeg håper du tar med deg fra velkomstbrevet/velkomstboka. Til tross for nevnte supersnitt, så kan du bare glemme å få A på alt du rører ved, bare fordi du utkonkurrerte kidsa som var mer opptatt av hundefilter på snap enn å følge med i timen der du studerte tidligere. Dette er såpass viktig at det kommer irriterende caps lock og utropstegn: HVIS DU FÅR EN C PÅ NHH BETYR DET OFTE AT DU ER LIKE GOD SOM GJENNOMSNITTET AV DE SOM TOK SAMME EKSAMEN!

Det har seg nemlig slik at mange fag karaktersettes basert på en metode som heter normalfordeling. Det betyr at den vanligste karakteren blir C, og at du må utmerke deg i positiv eller negativ forstand for å gjøre det bedre eller dårligere enn gjennomsnittet. Jamfør opptakskravene, så er det jaggu ikke verst å være gjennomsnittlig. Det finnes fag som ikke benytter denne metoden, men erfaringsmessig så gjelder den i vesentlig grad på de obligatoriske bachelorfagene.

Hvis du har lyst å ta med deg enda en ting fra velkomstbrevet, så anbefaler jeg det følgende: Du kan velge å anse dine medstudenter som konkurrenter eller samarbeidspartnere. Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å velge det siste. Iverksett kollokviegrupper og forklar hverandre bitene fra pensum som dere faktisk skjønner. Da sitter kunnskapen bedre i huet ditt + at du hjelper en venn. Neste gang er det kanskje du som trenger litt hjelp når det går inflasjon i fremmedord og vanskelige grafer. (Hva betyr egentlig inflasjon?)

Hvis du virkelig slår på stortromma og vil huske en tredje ting: Du kommer nok ikke til å sette like stor pris på alle bachelorfagene. Men dette er en del av prosessen. Det viktigste jeg lærte av bachelorgraden var å finne ut hvordan jeg lærer best når jeg må utnytte tiden maksimalt, ta selvstendige valg og selektere ut pensum for å ha tid til alle fagene. Det tror jeg er en verdifull egenskap når man skal ut i arbeidslivet og det forventes at kvalitetsarbeid oppnås på et begrenset antall fakturerbare timer.

Studentforeningen

Her kunne jeg skrevet både ett og to og tre velkomstbrev. Jeg tar de positive aspektene kjapt fordi dere allerede har hørt dem og vil fortsette å høre om dem så lenge dere studerer her: Studentforeningen er oppriktig talt et magisk sted med vanvittig mange grupper der du kan engasjere deg i ulik grad. NHHS kan nesten ikke beskreves, kun oppleves! Det er en ekstremt god mulighet til å lære organisasjonsarbeid i praksis og du vil møte på mange dyktige folk med variert bakgrunn. Jeg elsker NHHS, og ville aldri vært foruten min NHHS-bachelorgrad. Men: Slik det ofte er med folk og ting man elsker, så finnes det også negative sider man helst ikke vil snakke så mye om. Det er disse jeg vil fokusere på. Årsaken er at jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg litt om dem da jeg var fersk NHH-student og sånn passe usikker på alt ved livet unntatt navn og personnummer.

Kanskje var det ingen som fortale meg om de negative sidene fordi NHHS er et knøttlite miljø og mange vet mye om majoriteten. Eller kanskje var det noen som fortalte meg det, men jeg bare skjønte det ikke. For NHHS-ere snakker et eget språk, skjønner du. Jeg brukte i hvert fall ett år før jeg skjønte et kvekk av SFO, TA, GL, ML, ASAP, MS, MG, BC, KPMG, KS, BBB, BBL +++. Det er så mange forkortelser og interne ord at du ha’kke sjans til å følge med. (Forresten: Du som trodde ASAP står for «As Soon As Possible» tar feil. Og både SFO og KPMG er møterom. Så hvis du får beskjed i en ansettelsesrunde om at intervjuet foregår på KPMG: Ikke møt opp på hovedkontoret til konsulent- og revisjonsselskapet KPMG slik andre har gjort før deg. True story.)

Jeg mener at det absolutt verste ved NHHS er maktspillet. NHHS kan på dårlige dager være en kombo av «High School Musical» og «Game of Thrones». Ouff. Det er greit at det er mange grupper som skal dele på de samme knappe ressursene når det gjelder folk, utstyr og penger. Men det at grupper disser hverandre og overbeviser nye studenter om dere «må møte opp sykt tidlig på Sveiseaften lissm hvis dere skal komme med de kule gruppene, de andre suger lissm», det resulterer vel egentlig bare i at dere stakkars førstiser står i kø fra grytidlig om morgenen og fram til innslipp. Premien er å spille flip-a-cup med gruppe X istedenfor gruppe Y som tilbyr akkurat det samme, bare ikledd andre kostymer. Og hvis gruppe A får tildelt sveisebarn før gruppe B, da blir det et helvetes bråk. Man får jo nesten inntrykk av at noen grupper tror at de fortjener spesialbehandling? Jeg skulle gjerne visst hva vurderingskriteriene er, men jeg tror ikke jeg trenger det. Har jo sett «Mean Girls» hundre ganger før.

Dette var en enkelt eksempel brukt fordi dere trolig har vært borti det allerede. Maktspillet finnes imidlertid i flere varianter. Det kan være helt åpenbart eller mer forkledd smisking med de «riktige folkene». Gjerne rettet mot folkene du vet skal inn i de neste store stillingene. Selv om de tyngste stillingene avgjøres ved demokratisk studentvalg hver vår og høst, er det en ikke ubetydelig andel som lirer av seg at de «...kanskje/kanskje ikke blir å se på en valgstand i framtiden :P:p:P:P:p». De ivrigste lobber inn sine framtidige ansatte flere måneder før de (kanskje) velges. Selvtillit er ikke blant studentforeningens knappe ressurser.

En helt åpenbar variant av maktspillet er masseproduksjonen av kårbånd, medaljer, pins, sløyfer, spesielle dresser og jakker, hatter og skjørt. Enhver NHHS-fest ser ut som et reklamesirkus fylt med konfetti og alskens symboler på tilhørighet. Vi sprader/sjangler rundt med et stadig større snev av selvsikkerhet à la Beyoncé. Den stiger i takt med promillen og antall hedersutmerkelser. Legg merke til at jeg skriver «vi». Jeg sitter ikke på noen høy hest og peker finger mot andre, jeg altså. Jeg har spradet rundt sjæl. For gjett om jeg syntes det var euforisk fett å bli spurt om å stille til et av de største styrene bare halvannen måned etter at jeg startet i førstekull. Jeg hold på å sprekke av stolthet. Hemmeligholdet fram mot valget noen måneder senere holdt på ta knekken på det ikke-eksisterende pokerfjeset mitt. Heldigvis havnet jeg i Helleveien 30 istedenfor en av byene i «Game of Thrones». Jeg hadde ikke overlevd sesong 1, foråsirresånn. Da jeg endelig fikk kårbåndet og kunne hekte medaljer på en av de obligatoriske svarte tettsittende (og alt for korte) aulashow-kjolene, kunne Queen B bare move over. Jeg var offisielt en del av kårbånd-mafiaen. OBS: Det trengs ikke kårbånd for å sprade rundt. I alle store bygg finnes det mange rariteter på loft og i kjeller...

Til tross for nevnte svakheter ved NHH så vil du manøvrere deg gjennom dem. Du vil finne din gjeng, uansett hvor i inn- og utland du kommer fra. Uansett hvilke klær du går med. Uansett hvilket karaktersnitt du har hatt og vil få (!). Kanskje vil det ta litt tid og du må teste ut et par grupper først, men det finnes virkelig mangfold på NHH. Til min store overraskelse oppdager jeg til stadighet nye fine sider ved både NHHS-grupper og folk, selv på femte året.

Hvis du ennå ikke er overbevist så er dette det absolutt siste overbevisningstrikset jeg har: Jeg er en svært snakkesalig, «Harry Potter»-elskende, nørdete trønder som ikke eier en eneste skjorte med hestelogo. Jeg er så irriterende organisatorisk at jeg fargekoder kollektivets krydderskap og lakker kontorutstyret mitt i matchende glitterneglelakk når jeg prokrastinerer i eksamenstiden. Jeg har strøket i fag på NHH og får helt noia av å presentere foran folk, til tross for nevnte snakkesalighet. Jeg kommer aldri til å løpe så mye som et kvart maraton (aaalt for ensformige greier). Jeg foretrekker en god gammaldags runde med kinasjakk over Cage anyday. Min eneste Excel-skill er å lage pene tabeller. Jeg fikk avslag fra tre av fire NHHS-grupper jeg søkte på som førstekullist i rekrutteringsuka.

Jeg har mye annet snacks på lager også, men du skjønner greia. (Pluss at jeg ikke ønsker å rive ned absolutt all street cred). Heldigvis er dette også meg: Jeg er en NHH-student som oppriktig talt har funnet en masterprofil jeg er indre motivert for, noe jeg var rimelig usikker på fantes  etter å tatt bachelorgraden. Jeg har hatt internship i verdens største motemagasin og fått mange nok A-er og B-er innenfor fag jeg elsker til at jeg har glemt den derre stryk-greia. Manglende cage-evner kompenseres med flip-a-cup-skillsa (Jeg er ikke helt håpløs på fest altså). Jeg har fulgt min egen vei og studert både klesdesign og fransk før jeg på egenhånd fant ut at jeg ville til NHH. Jeg har bodd i Frankrike, og neste semester skal jeg utveksle til Japan. I årenes løp har jeg fått plass i såpass mange NHHS-grupper at jeg egenhendig faser meg selv ut.

Konklusjon: Gi deg selv, NHH og NHHS litt tid. Da vil du oppdage at Helleveien 30 har mye mer å by på enn stress og stereotyper. Vær raus og inkluderende, så vil du oppleve magiske minner for både dette livet og ti til!

//Illustrasjon av Vilde Dyrnes Ulriksen