Toppleder refser IT-tilbud

Næringslivet mener NHH-studenter ikke har tilfredsstillende IT-kompetanse. – Vi må ta saken i egne hender, sier student Dina Mikalsen.

– Før ledet dere teknologene. I dag er det de som leder dere.

Øystein Moan er konsernsjef i Visma og sparer ikke på kruttet under it.gruppens jubileum på Norges Handelshøyskole (NHH). I et halvfullt auditorium går han hardt ut mot it-kompetansen til dagens NHH-studenter.

– På 80 tallet hadde man obligatoriske programmering-kurs i disse klasserommene. Det har man ikke i dag, og det er ikke sånn at verden er blitt mindre teknologiavhengig, sier Moan.

Ifølge topplederen fører den manglende teknologikompetansen til at NHH mister sin posisjon som den ledende businesskolen i landet.

– Dersom ledere ikke kan programmering vil de bli overkjørt av teknologene. NHH har samfunnsplikt til å skape ledere som forstår seg på digitalisering. Det gjør de ikke i dag.

Arbeidsgruppe fra studentene

Det er ikke bare Moan som mener IT-kompetansen til dagens siviløkonomer er for dårlig. Det gjør studentene også.

– Ledelsen gjør lite for å møte den økende etterspørselen etter studenter med teknologiforståelse. Da må vi ta saken i egne hender, sier Dina Mikalsen.

Hun leder en arbeidsgruppe som skal kartleggene bedriftenes- og studentenes etterspørsel etter teknologifag.

– IT-tilbudet er så godt som ikke-eksisterende. Ingen av bedriftene vi har snakket med mener NHH-studentene har gode nok IT-kunnskaper. Det må vi ta på alvor, sier Mikalsen.

Trenger ikke bli best

Mikalsen mener det er rart at det snakkes mye om innovasjon og sosialt entreprenørskap, men lite om IT.

– Innovasjon er viktig, men mye av dagens innovasjon går på teknologi. Det er IT-kompetanse vi trenger for å henge med, sier hun.

Mikalsen legger til at teknologiforståelse er viktig for ledelse.

– Vi trenger ikke bli best på IT, men for å kunne lede IT-prosjekter må vi kunne litt teknologi. Det kan vi ikke når tilbudet av IT-fag er snevert.

Måtte til UiB

Informasjonsansvarlig i kjernestyret på NHHS, Linda Roald, er også med i arbeidsgruppen. Hun forteller at IT-tilbudet var bedre da hun startet studiet, men at kursene forsvant før hun fikk tatt dem.

– Samtlige IT-fag ble borte, og flere fordi foreleseren hadde pensjonert seg. Jeg spurte NHH om jeg kunne få IT-fag fra UiB godkjent som valgfag i stedet. Det fikk jeg ikke lov til, sier Roald.

Hun mener ledelsen burde vært på banen før studentene.

– Initiativet kan ikke bare komme fra studentene. Det er bra at studentene tar ansvar, men synd at det de føler de må det for at noe skal skje, sier Roald.

Hun tok en bachelor i IT mellom bachelor og master.

– Det er synd at jeg må dra til et annet studiested for å få kompetansen næringslivet etterspør, sier Roald og legger til:

– Det er for sent når bedriftene kommer og ber om at vi lærer mer IT.

Hodejeger ser etter IT-kunnskaper

– Å forstå teknologi, nesten uansett hvilken stilling du ender opp med er veldig viktig, sier Nicholay Tehrani.

Han er hodejeger og daglig leder i det nordiske konsulentselskapet Navigio, og mener det ikke lenger holder å kun ha den økonomiske kompetansen.

– Du som økonom må selvsagt forstå inputdataen og tallmaterialet, men for å kunne rådgi organisasjonen må du også forstå det tekniske grensesnittet som ligger bak programvaren, sier Tehrani og gir et eksempel:

– Ta et Visma-system. Du får utnyttet systemet mer når du forstår hvordan det fungerer. Det vil gi bedre avkastning på den investeringen, sier han.

Må ha teknologiperspektivet

Tehrani mener IT-kompetanse er viktig for å kunne være virksomhetskritisk.

– Som økonom er man virksomhetskritisk og man prøver å ha en strategisk påvirkning på organisasjonen sin. Veldig få roller du kan være virksomhetskritisk i dersom du ikke forstår noe om teknologi. Dette gjelder HR, økonomi samt andre funksjoner. Man må ha teknologiperspektivet, sier han.

Han opplever studenter fra industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) som ettertraktede blant arbeidsgiverne.

– Indøk er blitt en «buzzgrad» som potensielle arbeidsgivere mener er viktig. Siviløkonomtittelen står dog sterkt i dagens arbeidsmarked, sier Tehrani.

Deloitte mener NHH kan bedre

Hodejegeren får støtte av Halvor Moen, partner og leder for Strategy & Operations i Deloitte.

– En siviløkonom med mer forståelse for den tekniske biten blir en bedre siviløkonom. I tillegg blir man bedre på problemløsing ved å lære seg programmering, sier han.

Moen oppfordrer ledelsen til å bli flinkere på å vekke interessen for IT blant studentene, blant annet via fagene skolen tilbyr.

– Handelshøyskolen kunne gjort en enda bedre jobb enn det den gjør i dag.

NHH: – Vi tar kritikken på alvor

– Vi hadde et omfattende valgfagstilbud i databehandling fra 1970-tallet og helt frem til 2011. Det var populært og anerkjent, men mot slutten sank interessen fra studentene, sier Per Manne, dekan for bachelorutdanningen på NHH.

Dekanen forteller at programmering tidligere var pensum i databehandlingsfaget på bachelornivå. Han mener det ikke lenger er nødvendig.

– Derimot er det et stort behov for teknologisk forståelse, og det bør være mulig for studenter ved NHH å spesialisere seg i denne retningen, sier Manne.

Han drar frem det nye masterkurset, Applied Programming and Data Analysis for Business som et eksempel på voksende interesse for datafag blant studentene. Kurset har 200 deltagere.

– Det er aktuelt for NHH å utvikle nye fag som kobler økonomi og teknologi, og vi ser at det er interesse for dette blant studentene.

Interesserte i digitalisering

Manne mener Vismas konsernsjef har rett i at samfunnet trenger ledere med forståelse for teknologi og digitalisering.

– NHHs oppdrag er å  utdanne kandidater som er relevante for nærings- og samfunnsliv, så vi kritikken fra Moan på alvor, sier dekanen.

Ifølge Manne er studentene interesserte i hvordan digitalisering påvirker økonomien.

– Vi kunne nok vært bedre på å få dette frem i vårt undervisningstilbud, men det skjer også spennende nyutvikling på NHH. Et eksempel er Masterkurset Global Business Venturing, som nettopp kobler innovasjon, teknologi og økonomi, sier han.

– Vil dere satse mer på IT fremover?

– Vi vil vurdere vår satsing på teknologi og IT fremover, både strategisk og i forbindelse med enkeltkurs på bachelor- og masternivå, sier Manne.

Trenger opplæring

Manne forteller at NHH skal se nærmere på tilbakemeldingen fra bedriftene arbeidsgruppen har snakket med, men understreker at nyutdannede trenger opplæring.

– Nyutdannede kandidater vil alltid ha behov for opplæring i verktøyene som er viktige i bedriftene de er ansatt i, så de blir nok aldri helt tilfredse her.

– Hva synes dere om at lederen for arbeidsgruppen hevder dere gjør for lite for å øke teknologiforståelsen blant studentene?

– Det er flott at studentene tar initiativ og vil være en pådriver for utvikling. Ledelsen ved NHH er i høyeste grad opptatt av digitalisering, også på styrenivå.