Skattekrangel på venstresiden

Arbeiderpartiet vil ikke gjeninnføre arveavgift. Bergen Sosialistisk Ungdom mener Norges største parti ikke tar ulikhetene i landet på alvor.

Arbeiderpartiet går til valg med å heve skattene. For å bekjempe ulikhetene, velger de å skjerpe formuesskatten. Men arveavgiften vil de ikke gjeninnføre.

Sindre Lysø, leder av NHH Ap, mener moderpartiet godt kunne brukt begge verktøy.

– I Norge har vi de siste årene dessverre ikke klart å gjøre noe med de økonomiske forskjellene vi ser blant folk i dag. Vi støtter helt klart at formuesskatten må økes. Dette er blant annet fordi det har vist seg å være en særdeles treffsikker skatt og i praksis det beste virkemiddelet for å motvirke at vi får nullskatteytere, sier Lysø.

– Når det gjelder skatt på arv er det en sak Arbeiderpartiet burde løfte høyt. Vi vet blant annet at mange av Norges rikeste mennesker har arvet sin formue. Skal vi klare å gjøre forskjellene blant folk i Norge mindre må vi helt klart finne en måte å skattlegge arv på.

– Har Norge et problem med ulikhet?

– Ja, det er ikke grunnlag for å si noe annet. De økonomiske forskjellene blant folk øker, også i Norge. Blir forskjellene for store truer det velferdssamfunnet, den sosiale mobiliteten vi har og sannsynligvis produktiviteten i næringslivet. Vi skal ikke lenger enn til Tyskland eller England før vi ser at store forskjeller er med å true noe av det viktigste for et land: Tilliten mellom mennesker og samfunnslag.

Kritikk fra venstre

Are Bjøru er leder for Bergen Sosialistisk Ungdom. Han synes ikke noe om forslaget til Arbeiderpartiet.

– Vi ønsker ikke å gjennomføre den gamle modellen for arveavgift, men å innføre en ny modell med høyt bunnfradrag, slik at den ikke rammer folk med lav eller normal inntekt, men at den omfordeler en del av arven til de rikeste. Dette er viktig for å utligne forskjellene. Formuesskatten er også viktig, men ikke noe som kan erstatte arveavgiften, sier Bjøru.

Bjøru sier forslaget beviser at Ap ikke tar ulikhetene på alvor.

– De bruker for få og for små tiltak for å utligne forskjellene. Alt er relativt, men forskjellene i Norge er alt for store, og bidrar negativt til verdiskapning og samfunnsutvikling.

– Har Norge et ulikhetsproblem?

– Norge har absolutt et ulikhetsproblem. Men det største problemet er at dagens regjering bidrar til å øke forskjellene voldsomt. Og når i tillegg Ap ikke ønsker å bidra til å minske de blant annet gjennom en arveavgift, så ser man at det kan bli en virkelig stor utfordring i framtiden. Norge er ikke rikt på grunn av mye penger fra oljen, men fordi vi har fordelt de pengene på en måte som har bidratt til små forskjeller. Det må vi aldri gi slipp på. Lysø, på sin side, avfeier kritikken fra sin venstrepart.

Sindre Lysø, leder av NHH Ap.

– Her mener jeg SV bommer. Arbeiderpartiet jobber for et mer omfordelende skattesystem enn vi har i dag, et gratis helsevesen til alle, og ikke minst en skole som gir alle de samme mulighetene til å bli det de selv ønsker, sier Lysø.

– Den største trusselen mot de voksende ulikhetene i Norge er dagens regjering, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra KrF og Venstre, som ikke har gjort stort annet enn å kutte skatter og la vanlige folk sitte igjen med regningen. Skal Norge få snudd denne negative utviklingen trenger vi Arbeiderpartiet inn i regjering.

Kritisk mot regjeringen

Om de ikke blir enige med hverandre, kan venstrepartiene i det minste forsone seg med at de begge har en felles fiende: den sittende regjeringen.

– Regjeringen har ført en tydelig skattepolitikk, bestående av store skattekutt og en aggressiv oljepengebruk, som er med på å true velferdsstatens bæreevne på sikt. Vi ville latt være å kutte skattene for dem som har mest og heller omfordelt mer gjennom skattesystemet, sier Lysø.

– Vi ville i stedet også investert mer over offentlige budsjetter, slik at vi med sikkerhet kunne skapt flere jobber i en tid med rekordmange arbeidsledige. Å sørge for at folk har en jobb å gå til betyr mye for den enkelte, men er også helt avgjørende for Norge. Der har regjeringen sviktet.

– Hva ville dere gjort likt?

– Vi ville som regjeringen ført en ekspansiv finanspolitikk som svar på oljeprisfallet, men i stedet for å tappe oljefondet for fremtidige generasjoners sparepenger, ville vi heller brukt skattesystemet.

Hva sier økonomiprofessoren?

Jarle Møen, professor på Norges Handelshøyskole, har vært en av de mest markerte stemmene i debatten om formuesskatt. Han synes Arbeiderpartiet ikke burde gitt opp arveavgiften.

Økonomiprofessor Jarle Møen fra NHH.

– Jeg mener de burde programfeste å utrede en ny arveavgift. Hadde vi startet med blanke ark er det åpenbart at en moderat arveavgift ville være del av skattesystemet. Arveavgift er gunstig både ut fra fordelings- og effektivitetshensyn. Som et generelt prinsipp er det alltid bedre å spre skattene på flere grunnlag. En høyere sats på formue bekymrer meg fordi den nominelle satsen nesten bare treffer banksparing. Med det lave rentenivået vi har, gir det middelklassen negativ realrente, sier Møen.

– Arbeiderpartiet sier at den gamle arveavgiften ikke «traff godt». Stemmer det?

– Ja, det stemmer. For de med store formuer var det relativt lett å tilpasse seg. Men da er løsningen å rette opp reglene, ikke å droppe skatten.

– Vil skjerpet formuesskatt veie opp for tapet av arveavgiften?

Det er det fullt mulig å få til. Slik arveavgiften var utformet ga den små skatteinntekter.

– Du har vært en tydelig debattant i debatten om formuesskatt. Hva synes du om måten skatten er utformet på i dag? Er det rom for forbedringer?

– Det er ønskelig at skatt i minst mulig grad påvirker investeringsbeslutninger. Det taler for at formuesobjekter verdsettes mest mulig likt. Innføring av skatterabatt på såkalt arbeidende kapital er derfor et skritt i feil retning. Dessuten er unoterte aksjer allerede så gunstig verdsatt at det hemmer børsnotering. Mitt forslag til forbedring er en tidsbegrenset rabatt ved børsintroduksjoner og økt verdsettelse av primærboliger og fritidsboliger. I tillegg er det behov for en gjennomgang av verdsettelsesreglene for unoterte aksjer. Ligningsverdien av Petter Stordalens formue bommer med 13 milliarder. Det bør være mulig å komme nærmere!