12 typer forelesere du møter på eksamen

Det finnes mange måter å lage en eksamen på. Alt avhenger av foreleseren.

De som heldigvis vurderer på helhet: Dette er de som husker hvordan det var å være student. De har forstått at eksamen skal være en vurdering av hele faget, og trekker derfor fra så mange emner som mulig, slik at eksamen blir en helhetsvurdering.

De som uheldigvis vurderer på helhet: Dette er de som glemt hvordan det var å være student. De har forstått at eksamen skal være en vurdering av hele faget, og trekker derfor fra så mange emner som mulig, slik at eksamen blir en helhetsvurdering. Problemet er at faget er drittvanskelig.

De som vurderer på flaks: Disse foreleserne mener verden burde bli styrt av heldige mennesker, og trekker derfor så få emner som mulig fra studieplanen på eksamen. Kunne du hele 28 av 30 emner? Synd, det var de to andre som kom på eksamen. Du burde visst bedre og hatt mer flaks!

De onde: Eksamensperioden er en stressende tid, og mange studenter pådrar seg psykiske problemer på grunn av det. Disse foreleserne driter i det! I stedet for å stille spørsmål om fagets sentrale emner på eksamen, trekker de frem noe obskurt i hjørnet på side 476 fra læreboken, som teknisk sett er pensum. Denne oppgaven teller selvfølgelig 90 %.

De normalfordelte: Fikk du 93,5 prosent rett på eksamen, og karakteren C? Da har du blitt et offer for feilaktig normalfordeling! Du var nemlig midt på treet blant studentene, og fortjener derfor ikke bedre. Trodde du det lønnet seg å ha mye riktig på eksamen? Latterlig!

De late: Disse foreleserne må ha svært dårlig tid. Hvordan ellers kan man forklare at de stiller de samme spørsmålene hvert år, med kun mikroskopiske forskjeller? Dette gjør derimot eksamenslesingen lett for studentene. Finn ut hvem disse foreleserne er, og ta fagene deres.

De halvveis konsistente: Visse fag har emner som er så sentrale at de dukker opp hvert år... unntatt året du tok eksamen. Dette emnet var selvfølgelig det du leste mest på, siden det har dukket opp hvert år. Joda, de andre emnene var pensum de også, men å si det blir som å trøste en nylig fotløs person ved å påpeke at du klarte å redde skoene.

De gavmilde: Disse foreleserne regnes ofte som tullinger. Forelesningene er et eneste stort visvas, og eksamen likeså. Fordelen er at alle studenter får A, noe du selvfølgelig fant ut etter at det var for sent å ta faget.

De krevende: Noen forelesere oppjusterer karakterkravene når en eksamen de har laget viste seg å være for enklere. Det motsatte finnes dessverre sjeldent. De krevende foreleserne er de som lager en eksamen hvor snittet er D, uten å skjønne at det er de som har vært urimelige, og ikke studentene. Fagets læringsutbytte er derfor ikke dets innhold, men at verden er dritt.

De ubesluttsomme: En av fordelene med å lese til eksamen, er at man kan øve seg ved å bruke gamle eksempler. Denne taktikken fungerer ikke med disse foreleserne, som endrer eksamensform hvert år. Hørt at det var lett å få A på muntlig i år? Synd, i år var alt skriftlig. Skulle blitt født et år tidligere!

De artikkelrunkende: Ikke alle fag har lærebøker, og da må det selvfølgelig suppleres med artikler. Disse var aldri ment å leses av studenter, og krever ofte en doktorgrad for å forstå. Kommer innholdet på eksamen? Gjett én gang da.

De angrende: Disse foreleserne har typisk drittvanskelige fag. Heldigvis vet de det selv, og er åpen om det. På eksamen stiller de vanskelige spørsmål, men er relativt greie i vurderingen. Du klarer liksom ikke å bli sur på dem, selv om du gikk ned i vekt av å ta faget deres.