Vil fjerne alderspoeng

På helgens landsmøte i Norsk Studentorganisasjon fremmet NHHs delegasjon forslag om fjerne alderspoeng som vurderingskriterium i opptak til høyere utdanning.

Resolusjonen ble ikke vedtatt, men den skapte en viktig debatt ifølge Kristoffer Bakke, en av NHHs tre delegater.

– Dette var den debatten som vekket desidert mest engasjemt, og til vår store overraskelse var det omlag halvparten av debattantene på talerstolen som talte til fordel for forslaget. Vi er spesielt fornøyde med at det var en politisk og ikke en organisatorisk debatt som skapte mest engasjement, sier Bakke.

Norske studenter er blant Europas eldste
Med dagens ordning får søkeren to årlige alderspoeng fra fylte 20 år, og søkeren får opp til åtte aldersbestemte tilleggspoeng. Delegatene fra NHH skrev i sin resolusjon «Fjern alderspoeng til høyere utdanning!» at denne ordningen diskriminerer yngre søkere da de mener at ordningen gir kunstig høye karaktersnitt til flere utdannelser.

– Bakgrunnen for forslaget er at alderspoeng gir et insentiv for å utsette studiestarten, og det straffer studenter som ønsker å komme tidlig i gang. Alderspoeng er samfunnsøkonomisk ugunstig og uheldig for den enkelte studenten, sier Bakke.

I resolusjonen viser NHH-delegatene også til at norske studenter er blant Europas eldste der halvparten er over 25 år og en fjerdedel av studentene har fylt 30 år. De mener at alderspoengene er en av hovedårsakene til den høye alderen til norske studenter da disse poengene gjør karaktergrensene kunstig høye.

– Alderspoeng skaper mangfold og inkludering
En av dem som stemte mot forslaget var delegat fra UiB, Nikolai Klæboe. Han synes at alderspoeng er en god ordning, og han ønsker å beholde den som den er og samtidig undersøke muligheten for å utvide ordningen.

–  Vi trenger alderspoeng for å kunne skape et mangfold blant studentene. Studenter skal ikke kun være en gruppe mennesker som kommer rett fra videregående, sier Klæboe. 

Han mener at alderspoeng er et godt insentiv som sørger for at flere velger å ta høyere utdannelse.  

– Alderspoeng gjør det mulig for dem som kom dårlig ut av videregående til å likevel kunne begynne på et studie de ønsker. Denne ordningen sørger for en god inkludering, sier Klæboe.

– Anser du det som problematisk at norske studenter er eldre enn snittet i Europa?

– Nei, siden disse tallene omfatter både heltids- og deltidsstudenter anser jeg ikke det som et stort problem. De som begynner å studere senere har som regel jobbet eller gjort noe annet samfunnsnyttig tidligere, og jeg synes det er positivt at flere velger å ta høyere utdannelse eller å videre- og etterutdanne seg, sier Klæboe.

– Selv om noen  ikke har jobbet i tiden etter videregående eller bidratt til noe annet «samfunnsnyttig», synes jeg det er kjempepositivt at de velger å utdanne seg, avslutter han.