Er kvotering en trussel?

Først og fremst: shoutout til gutta (og jentene!) mine her på NHH. Dere er jevnt over en oppegående gjeng som det er en fryd å studere sammen med. Jeg har imidlertid bitt meg merke i at det blant enkelte befinner seg en del – i mine øyne – mindre reflekterte meninger om kjønnskvotering i arbeidslivet. Ettersom vi tross alt befinner oss i 2018, ønsker jeg derfor å bidra med et par poeng jeg håper kan resultere i litt økt refleksjon rundt temaet.

For å begynne med det aller enkleste: En oppfordring om at jenter bør søke, betyr ikke nødvendigvis at disse vil få stillingen. Økte søkertall vil gi den som har lyst ut en stilling (eller et stipend) et større utvalg å velge mellom, noe som i sin tur antakeligvis vil gi dem mer kvalifiserte kandidater. Det å hevde at en slik oppfordring er å ‘kaste penger’ etter jenter, som en på jodel så ufint sa det, er i beste fall helt på jordet..

Videre er det viktig å huske at arbeidsgivere skal være relativt hissige i tilnærmingen til kvotering før de ansetter en dårligere kandidat enn andre søkere kun fordi hun er kvinne. Det er klart at faktorer som verdien av økt fremtidig rekruttering av kvinner og et generelt ønske om en økt kvinneandel kan spille inn på valget dersom man har problemer med å skille mellom to kandidater. Dersom man ser på sammensetningen av interns og nyansatte, spesielt i finansbransjen, ville jeg imidlertid ikke som ambisiøs gutt per dags dato følt meg spesielt truet.

Det er ikke bare bedrifter som kan være tilbakeholdne med godvilje når det gjelder kvotering: det kan være problematisk selv for den som nyter fordelen av det. Jeg er overbevist om at jeg selv ville ha følt meg motløs hvis jeg visste at jeg hadde blitt kvotert inn i en stilling. Tvilen om hvorvidt man har fått en jobb på grunn av faglige kvalifikasjoner eller kjønn er alt annet enn konstruktiv.

Et annet problem relatert til dette er at det, som følge av logiske feilslutninger, lett kan oppstå problematiske holdninger i form av mistanker om kvotering. Et godt eksempel på en slik feilslutning er klassikeren fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus: ”en sten kan ikke fly, mor Nille kan ikke fly, ergo er mor Nille en sten”. Overraskende nok er dette en logikk jeg i flere sammenhenger også har vært borti når det gjelder antakelser om kvotering, da i form av argumentet ”jenter blir kvotert inn, Nille er en jente, ergo er Nille kvotert inn”. Ikke bare er premissene gale ettersom den angivelige kvoteringen ofte ikke er reell, men også logikken er altså problematisk. Nå er det ikke primært filosofi vi driver med her ute i Sandviken, men jeg håper likevel at bevissthet rundt dette kan gjøre at jenter slipper denne typen bemerkninger fremover.

Til slutt vil jeg gjerne påpeke at det, dersom man bruker tiden sin på å komme med surmagede utspill om kjønnskvotering på Jodel, kanskje ikke er kvotering som vil være det aller største hinderet når det gjelder fremtidige jobbutsikter. It all starts with the (wo)man in the mirror.

Vil du delta i debatten? Send ditt innlegg til red@k7bulletin.no.