Abort og utdanning

Eirin Mølland har skrevet doktorgrad. Hun fant ut at abort førte til at flere kvinner tok høyere utdanning.

Mølland sier det føles veldig godt å være ferdig med avhandlingen.

– Jeg tror egentlig hele familien synes det var godt at jeg var ferdig. Å sjonglere det å være mamma og PhD-student har til tider vært tøft, så jeg er veldig stolt over å ha klart det, sier Mølland, som håper på en fast stilling i akademia i fremtiden.

I avhandlingen, som handler om muligheten til å planlegge barnefødsel, fant hun en positiv effekt på utdanningsnivå etter at abort ble legalisert. Kvinner som fikk bedre muligheter til å styre egen fertilitet i tenårene, tar i større grad høyere utdannelse enn før. Det samme gjelder deres barn, som også jobber mer ved fylte 30 år, og er mindre avhengige av sosiale stønader.

– Jeg synes det er et viktig tema, dette om hvilken betydning det har at unge kvinner fikk muligheten til å planlegge barnefødsel, samt å utsette en uønsket graviditet. Funnene viser betydningen av familieplanlegging, samt hvilken betydning det hadde for unge kvinner å få kontroll over egen fertilitet, sier Mølland.

Når K7 Bulletin spør Mølland hva hun tenker debatten om reservasjonsretten, er hun usikker på hvor som kan sies ut ifra hennes arbeid, men en mening har hun likevel.

– Personlig tenker jeg at den debatten viser at retten til selvbestemt abort er viktig for norske kvinner, sier Mølland.

Mer stabile ekteskap
Avhandlingen avdekket også andre funn. Blant annet viser den at gapet mellom mors sosioøkonomiske status og fruktbarhet har endret seg. Gapet i alder ved første fødsel har økt blant kvinner med både høy og lav sosioøkonomisk status. I tillegg er det mindre sannsynlig at kvinner med høyere sosioøkonomisk status er barnløse i en alder av 45 år, samt at de i større grad er gift når første barn blir født.

Resultatene viser også at muligheten til å utsette første fødsel gjør at ekteskapsstabiliteten øker. Kvinner som venter noen år med å få sitt første barn, har en redusert sannsynlighet for å bli skilt.

Mølland avkrefter også at høy fødealder er en moderne trend.

– Idag hører vi ofte om hvor høy fødealderen er blant norske kvinner, og det er sant dersom vi sammenligner med fruktbarhetsmønsteret på 60- og 70-tallet. Men dagens fødealder er ikke spesielt høy dersom vi sammenligner med perioden før babyboomen, sier Mølland.

P-pillen var viktig for utdanning
Avhandlingen som Mølland skrev, var en del av arbeidet som blir utført ved Center for Empirical Labor Economics, eller CELE på Norges Handelshøyskole, hvor Kjell G. Salvanes var Møllands veileder. Han mener funnene som ble gjort og det arbeidet som deres gruppe utfører, har stor betydning for næringslivet i Norge.

– Etterspørselen etter folk med høyere utdanning øker i Norge. Næringslivet retter seg mer og mer mot næringer som er kunnskapsbaserte, og betaler en økende sum for personer med høy utdanning. Vår forskning har som mål å forklare hva som gjør at noen personer tar utdanning, og andre ikke, sier Salvanes, som er professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

CELE er en del av tradisjon som viser at økonomer har ekspandert området for forskning utover tradisjonell markedsforskning. De jobber blant annet med utgangspunkt i teorien om at viktige faktorer som bestemmer valg av utdanning og yrke kommer svært tidlig og, at familiebakgrunn er essensiell.

– Tenåringsmødre har mye mindre utdannelse. Hvorfor er det slik? Kanskje de bare er forskjellige fra andre, eller kanskje det at de får barn hindrer utdannelse. Reduksjon i tenåringsfødsler kan være tingen som gir mer utdanning. Kan du planlegge fertilitet, kan du planlegge utdanningen din. Her var introduksjon av p-pillen på 60-tallet sentral, sier Salvanes.

Salvanes fremhever at land med mindre muligheter for familieplanlegging, for eksempel katolske, kan lære av de erfaringene Norge har gjort. Her hjemme vil det være andre prioriteringer som er viktigere.

– I Norge ble det etablert en aktiv familiepolitikk fra 60-tallet som har vært viktig for kvinners inntreden i høyere utdanning og deltagelse i arbeidslivet, og det er viktig å forstå mekanismene i denne politikken og i hvor stor grad de hadde en effekt. Så langt har vi funnet ut at de tidlige reformene hadde en viktig virkning, mens andre studier tyder på at senere reformer som utvidet de første, hadde mindre, om i det hele tatt noen effekt, sier Salvanes.

Når det gjelder CELEs fremtid, forklarer Salvanes entusiastisk at de vil fokusere enda mer på fortiden. De vil gå lenger bak i tid, og finne ut hvilke faktorer som påvirket investering i humankapital og utviklingen av velferdsstaten.

Relatert