Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Bankkrisen begynte med kollapset av Sillicon Valley Bank den 10. mars. Sveitsiske Credit Suisse sto også under risiko for kollaps, før den ble ervervet av UBS 19. mars etter forhandlingene med sveitsiske myndigheter.
Aksjekursen til Deutsche Bank stupte betraktelig fredag ettermiddag, med hele 13 prosent. Ettersom intervjuet fant sted to dager før dette skjedde, ble dette ikke diskutert.
Dagens Næringsliv (DN) hadde også en journalist tilstede under intervjuet med Braathen, og skrev en sak forrige uke.
På spørsmål fra DNs journalist om hva Braaten tenker om den nåværende situasjonen i bankverden, trekker hun blant annet frem fenomenet flight to quality.
– Vi er blant de som har svingt aller mest. Forrige uke så vi at vi får det som kalles flight to quality, hvor investorer beveger seg dit hvor det føles trygt. Norge og norsk finansnæring er et typisk sted hvor det føles [trygt].
Direktøren forteller at norske banker kan tåle en del på tross av de store endringene i det øvrige bankmarkedet.
– Norge og norske banker er veldig robuste. Bevegelsene som vi ser i bankmarkedet som treffer hele næringen, handler om usikkerheten som skapes rundt. Det blir veldig store svingninger, og det har vi også sett.
K7 Bulletin stiller spørsmål ved svingningene i kursen til DNB - er det slik at den har svingt ekstra mye?
– [Kursen til DNB] har ikke svingt ekstra mye. I forhold til de nordiske bankene, tror jeg at DNB har svingt minst. Jeg har ikke sett på hvor mye den har svingt i forhold til de norske.
På et spørsmål fra K7 Bulletin om hvorvidt situasjonen rundt DNB er mer usikker enn for en måned siden, forteller Kjerstin Braathen følgende:
– Ikke rundt DNB spesifikt. Dette er noe som treffer i markedet, og det som treffer er konsekvenser av pengepolitikk over en lang periode med oppgang i renter som man gjør for å få kontroll på inflasjonen. Dette legger press på økonomien, og det tar litt tid før man ser hvilke konsekvenser det har.
Braaten mener at etterarbeidet fra finanskrisen i 2008 har hatt positiv effekt for den nåværende situasjonen.
– Veldig mye av det som ble gjort i etterkant av finanskrisen har virket. Systemet har holdt lenge.
Prisingen av bankers finansiering har økt, særlig på usikrede obligasjoner. Braaten svarer på spørsmål fra DN om hun tror renteøkningen er høyst forbigående, eller om den kommer til å vedvare.
– Jeg skal ikke spå hvordan markedsutviklingen blir. Obligasjoner er et bredt begrep. Det er voldsomme diskusjoner på de såkalte additional tier 1-obligasjoner, som er de som ligger nederst i hierarkiet, og tettes på egenkapital. De har per definisjon høyest risiko av kredittinstrumentene.
DNB-direktøren peker på at fremtidsutsiktene for DNB er gode tross store svingninger i markedet.
– Dette er ikke noe som skaper dramatikk i vår virksomhet dag til dag. Selvfølgelig følger vi med på dette, noe som vi gjør på alt annet. Vi er blant de mest robuste bankene i verden; vi er veldig godt funded; vi skal ikke ut og hente penger i det korte bildet. Det at vi har svingninger i markedsprisene treffer ikke vår funding i det daglige.
Mange nordmenn bekymrer seg over renteøkninger, og kanskje spesielt boligrenter. DNs journalist spør hva Braathen personlig mener om rentesituasjonen. Igjen presiserer direktøren den norske robustheten og forsikrer om at økonomien vil tåle dette.
– Jeg har ikke noe personlig syn, jeg representerer DNB i det jeg uttaler meg om. Det er viktig at vi får kontroll over inflasjonen. Norsk økonomi og norske husholdninger i stort, er robust. Vi ser at økonomien og veksten og aktiviteten holder seg oppe, til tross for at rentene øker. I stort går økonomien fortsatt veldig godt og det er lav arbeidsledighet. Økonomien tåler dette.