Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Siv Jensen har lenge erklært “Atlas Shrugged” som sin favorittbok. Valget er interessant i lys av torsdagens skattedebatt med Alexander Cappelen.
Boken, som er skrevet av den russiske flyktningen Ayn Rand på 50-tallet, beskriver en fremtid der de mest ressurssterke i samfunnet gir opp. De er leie av høye skatter og innblanding fra myndighetene, og begynner å flykte i hopetall. Resultatet blir kollaps, ikke helt ulikt Sovjetunionen førti år senere.
Fordi lønn bare er én av flere årsaker til at nordmenn arbeider, mener Cappelen at skattene trygt kan økes
Rand er ytterliggående, men i mer moderate former er dette velkjent kritikk fra høyresiden: Hvis samfunnet legger for store byrder på dem som bidrar mest, vil det straffe seg for alle. Tilhengere av lav skatt hevder gjerne vi er kommet faretruende nær en slik tilstand allerede, og i debatten la Jensen seg på samme linje.
Derfor er det fascinerende å høre Cappelen argumentere for å snu det klassiske premisset på hodet. Cappelen baserer seg på adferdsøkonomi, og hevder at nordmenn tvert imot er villige til å gi fra seg en stadig økende andel av inntektene sine.
Bak påstanden ligger det både eksperimentell forskning og et overraskende enkelt resonnement: Fordi lønn bare er én av flere årsaker til at nordmenn arbeider, kan skattene trygt økes, uten fare for at folk arbeider vesentlig mindre. Dette er selvfølgelig kontroversielt. Litt forenklet tilsier nemlig vanlig økonomisk teori at høye skatter reduserer arbeidsinnsatsen og dermed også den totale velferden i samfunnet.
Politisk blir det derfor interessant å se om Cappelens syn får gjennomslag hos norske økonomer. Etterhvert som velferdstjenestene kommer under sterkere press, er det all grunn til å tro at den politiske kampen om skattenivået hardner til. Dersom det økonomiske miljøet erklærer kraftige skatteøkninger som god medisin, øker det venstresidens vinnersjanser betraktelig.