Bare sprøyt?

Mandag 31. august ble Den internasjonale overdosedagen markert rundt om i verden, også på festplassen i Bergen. Den vakre kystbyen skjuler en rusmiddelstatistikk som er alt annet enn idyllisk.

Bergen var i 2011 byen med flest overdosedødsfall i hele Europa. Nå, fire år etter, er tallene fortsatt dystre. Omtrent 260 mennesker dør av overdose i Norge hvert år, som er langt flere enn døde i trafikken og det nest høyeste overdosetallet i Europa i forhold til befolkning. Bergen er byen som er kjent for store ord og heftig debatt. Eiendomsskatt og Drevland-drama vekker oppsikt og engasjement i disse valgkamptider, men sett i forhold til omfanget hører man alt for sjeldent om det som har blitt Bergens største verkebyll, nemlig rusmiddelproblematikken.

Flere vil erkjenne at narkomane mennesker er syke mennesker. Likevel, i motsetning til en sykehuspasient får et fåtall av narkomane den helsehjelpen de trenger. Behandlingskøene er lange og ressursene for få. En annen forskjell er at sykehuspasienter sjelden blir jaget av politiet, noe de narkomane opplever stadig vekk. Det skjedde for eksempel i fjor da de ble kastet ut av Nygårdsparken. Siden da har brukerne byttet geografisk posisjon til en undergang ved Puddefjordsbroen. Her foregår det nå åpent kjøp, salg og bruk av narkotika.  Er det storsamfunnets forakt for de rusavhengige som gjør at de tvinges fra et uverdig forhold til et annet? Dette er i så fall en byrde de narkomane må leve med i tillegg til sine øvrige helseplager.

Fra grønt gress til betong

En av brukerne , la oss kalle han «Johnny», er blant de mange narkomane som frekventerer området ved Puddefjordsbroen daglig. Han er 40 år, ble heroinavhengig da han var 17 år og har altså vært rusmisbruker i over halve livet. «Johnny» er tydelig misfornøyd med det som har blitt det nye rusområdet i Bergen.

– Aldri før har jeg sett så mange unge i miljøet. Rekrutteringen skjer hele tiden, sier han og henviser til en samling unge rusavhengige et stykke bortenfor oss.

Videre mener «Johnny» at voldsepisodene har økt i omfang etter de ble kastet ut av Nygårdsparken i fjor. Han peker på miljømessige årsaker til dette, blant annet at det var større arealer å oppholde seg på. Slik de narkomane er stuet sammen i dag, er det lite som skal til før uønskede situasjoner oppstår. Slåsskamper, som oftest pengerelaterte, er blitt enda hyppigere enn før. Han erfarte at det grønne miljøet i parken virket beroligende på de narkomane, og legger til at det også fantes flere søppelspann i parken slik at man lettere kunne kvitte seg med avfall etter injisering og røyking av narkotiske stoffer.

Hvis Nygårdsparken var romslig og beroligende, kan ikke dette sies om undergangen ved Pudderfjordsbroen som benyttes i dag. Skal du gjennom området, med påskriften «Velkommen til zombie-tunnelen», må du nærmest albue deg frem gjennom av klynger av rusavhengige og passe på å ikke tråkke i søppel, sprøytespisser, røykefolie, lightere og annet brukerutstyr. Stengingen av Nygårdsparken i fjor fjernet det som var Bergen sentrums åpne russcene, til glede for bymiljøet i Bergen og rusfrie mennesker i alle aldre. Likevel, sett fra et brukerperspektiv som «Johnnys» kan det virke som problemet mer eller mindre har blitt feiet under teppet. En skulle tro at det kunne forventes bedre forhold og tilbud for samfunnets svakeste i en velferdsstat som Norge. Er det på tide å tenke nytt, eller kan forventes flere ganger i fremtiden at de jages av politiet fra et sted til et annet i en evig runddans?

Politisk uenighet

Sprøyterom er blant tiltakene som har blitt debattert. Et sprøyterom er et sted der narkomane, under humane forhold og med tilgang på helsehjelp, kan injisere medbragt heroin. Dette er blant annet for å unngå overdosedødsfall og sees på som et skadereduserende tiltak. Oslo opererer med sprøyterom, men grunnet politisk motstand fra blant annet KrF har ikke sprøyteromtiltaket blitt realisert i Bergen. Leder i Bergen KrFU, Line Meyer, forklarer at hun har mer tro på en annen ressursfordeling når det kommer til rusmiddelbehandling- og forebygging.

  – Vi ønsker å fokusere mer på mottaks- og oppfølgningssentrene som ble opprettet etter stengingen av Nygårdsparken, fremfør tiltak som sprøyterom.

I dag opererer Bergen to slike mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) på Nesttun og Wergeland, i tillegg har Strax-huset fått status som MO-senter. Derimot ser hun på sprøyterom som et passivt tiltak.

– Vi er redd for at sprøyterommet skal bli en hvilepute. KrFU har tro på at å bygge flere og bedre MO-sentre og tilby botilbud i større grad vil motivere til rehabilitering enn et sprøyterom, hevder Meyer.

Skadereduserende tiltak

Lederen for det omtalte Strax-huset i Bergen, Hugo Torjussen, er blant dem som derimot ser på innføring av sprøyterom i Bergen som et skritt i riktig retning. Strax-huset arbeider for å bedre livssituasjonen til narkomane over 18 år. Dette gjøres gjennom lavterskeltilbud ved blant annet å tilby ulike sosial- og helsetjenester. Torjussen håper å kunne videreutvikle sprøyterommet på sikt. Ønsket er å endre den nasjonale lovgivningen for å innføre et annet tiltak, nemlig brukerrom, som per i dag er ulovlig i Norge.

  – Vi ser behov for det vi kaller brukerrom, et sted der du under hygieniske og verdige forhold kan innta de narkotiske stoffene du er avhengig av. I motsetning til sprøyterommet vil det i brukerrommet være lov å røyke og å innta andre stoffer enn kun heroin, sier Torjussen.

Selv om all form for heroinbruk er svært skadelig, arbeider Strax-huset for tiden med å få flest mulig brukere til å gå over fra injisering til røyking. Deres nyeste kampanje kalles «Switch», og er et samarbeid mellom Strax-huset, Foreningen for human narkotikapolitikk og Kirkens Bymisjon Bergen. Torjussen forklarer hvorfor overgangen kan redusere skadeomfang og dødsfall.

– Injisering med nål fører med seg infeksjonsfare, noe som blant annet kan gi verkebyller. Blir infeksjonen ille nok har vi sett tilfeller der man har måttet ty til amputering, hevder han.

Ved røyking unngås også andre faremomenter. Blodsmitte som hiv og hepatitt, sår som ikke vil gro, ødelagte blodårer, arr og sprøytemerker er eksempler på dette. Torjussen peker også på en annen fordel ved røyking i tillegg til å unngå infeksjonsfare.

– Ved røyking vil rusen være er lettere å kontrollere enn ved injisering. Med andre ord vil flere stoppe i tide og begrense seg når ønsket rus er oppnådd, noe som i sin tur reduserer overdosefaren, sier Torjussen.

Positive til sprøyterom

I Bergen Høyres partiprogram for 2015-2019 tas det til orde for å «opprette ett eller flere sprøyterom for rusavhengige i Bergen». Petter Nilsen, ved Bystyret i Bergen Høyre, omtaler KrFs holdning til sprøyterom som et resultat av ønsketenkning.

– KrF ønsker, som alle andre, et rusfritt samfunn. Det er en god tanke å prioritere behandling, men det er samtidig viktig å sørge for at ikke brukere dør i behandlingskø.

Nilsen forklarer hvorfor Høyre mener sprøyterom kan være med på å redusere overdosestatistikken.

– For å unngå død blant aktive rusmisbrukere som venter på hjelp er det viktig å kunne benytte skadereduserende tiltak. Sprøyterommet, eller fremtidens brukerrom, er tiltenkt å være en forløper til rusbehandling.

Han forklarer også at man gjennom slike skadereduserende tiltak vil kunne møte rusmisbrukere som ellers ikke ville oppsøkt hjelpeapparatet, og at man dermed vil ha muligheten til å redde flere liv. Felles med KrF ønsker de å redusere overdoseantallet ved å kunne tilby ulik type behandling, på for eksempel MO-sentrene, ut i fra hvilket stadium rusmisbrukeren befinner seg i.

Etterspør ressurser

Én ting er politisk vilje, en annen ting er gjennomføringskraft. Sprøyteromtiltaket har så langt kun vært tomme ord fra regjerende Høyres side. De borgerlige har hatt makten i Bergen i 12 år og tilstanden for de narkomane kan ikke karakteriseres som verdig. Mens valgkampen nærmer seg og det diskuteres mellom røde, blå og grønne, fortsetter intervjuobjektet «Johnny» å injisere sine daglige doser heroin under ulykkelige forhold ved Puddefjordsbroen. Under den internasjonale overdosedagen 31. august ble det etterspurt ressurser som står i rimelig forhold til behovet som eksisterer. For å fremme kunnskap omkring temaet etterlyses det bedre samarbeid mellom fagfolk og tidligere rusavhengige. Videre advares det mot at følelser og ideologi skal sette dagsordenen for bekjempelse og behandling av rusproblemet. Heldigvis har man med tiden beveget seg bort fra den gammeldagse holdningen om at det «bare er å slutte», men alt tyder på at dagens forebyggings- og behandlingsmetoder er mangelfulle. Er virkelig fallhøyden så stor når det kommer til å prøve ut nye tiltak med tanke på at vi er i Europatoppen når det kommer til overdosedødsfall? Forhåpentligvis får Ordfører Trude Drevland (H) rett når hun benytter Otto Von Bismarck ordtak «Politikk er det muliges kunst», og at storsamfunnet innstiller seg på å diskutere alternative og fremtidsrettede løsninger for å bedre de narkomanes situasjon en gang for alle.