Bitcoin er en oppskrift på arbeidsløshet

Hadde bitcoin vært hovedvalutaen i et land, ville det landet slitt med å finne arbeid til sine innbyggere.

Bitcoin når stadig nye høyder. I skrivende stund er kryptovalutaen verdt over $15.000. For ett år siden var verdien under $1000. Dette har fått mange til å spørre seg om det er snakk om en boble.

På samfunnsnivå er den diskusjonen derimot en digresjon, siden en sprukket boble ikke vil påvirke mange, bortsett fra de som har investert i den.

Grunnlaget for diskusjonen burde heller være at bitcoin er grunnleggende deflatorisk, altså at den blir mer verdt over tid. Dette skjer fordi det totale tilbudet av bitcoins er begrenset, slik at det i en økonomi med populasjonsvekst blir færre bitcoins per innbygger.

Per dags dato øker mengden bitcoins, siden ikke alt av den er «minet». Men om vi skal ha en diskusjon om hvorvidt den egner seg til å erstatte kroner, dollars, eller yen, er det den totale mengden som må danne premisset for debatten.

Hvorfor deflasjon er farlig

For økonomer er deflasjon det store spøkelset, fordi det sender gufs tilbake til Den store depresjonen, hvor det hang sammen med lav produktivitet og lange arbeidsledighetskøer.

Lærdommen fra den tiden er tilsynelatende enkel: Deflasjon skaper arbeidsledighet, fordi fallende priser gjør at folk utsetter forbruket, og dermed reduserer etterspørsel. Dette skaper en ond sirkel, siden den reduserte etterspørselen fører til at bedrifter selger mindre, og dermed må gi flere arbeidere sparken. Og slik gjentar det seg.

Deflasjon er også mulig for vanlige valutaer (som er grunnen til at vi besitter denne kunnskapen i utgangspunktet), men de fleste lands sentralbanker har som mål at vi skal ha lav og stabil inflasjon (generell prisstigning, altså det motsatte av deflasjon), nettopp for å unngå at det forekommer.

Bitcoin derimot, har ingen sentralbank. Faktisk er mange av valutaens største tilhengere skeptiske til at vi bør ha sentralbanker overhodet. Problemet blir at så lenge bitcoin blir mer verdt over tid, gir det insentiver til å utsette forbruk. Å ikke bruke penger blir en investering, med positiv avkastning.

Tilhengernes motargument

Bitcoins tilhengere har selvfølgelig flere motargumenter mot deflasjonproblemet, hvor det mest brukte ser ut til å være at deflasjon faktisk er positivt. Siden dette argumentet bygger på en misforstått definisjon av deflasjon, er det verdt å nevne her.

Argumentet går som følger: Deflasjon gjør at varer blir billigere, siden valutaen blir mer verdt over tid. Dette er riktig, teknisk sett. Men argumentet har også en andre del, som sier at siden vi kan kjøpe mer enn vi kunne før, betyr det at vi har hatt deflasjon i flere tiår. Og det er helt og holdent feil.

Det stemmer at de fleste av verdens innbyggere i dag har et forbruk som overstiger fortidens forbruk. Men dette skjer ikke fordi vi har deflasjon, men heller fordi lønnsveksten har vært større enn prisveksten. Og fordi prisveksten har vært positiv, er det inflasjon vi har opplevd, ikke deflasjon. Det endrer debatten helt, siden inflasjon generelt gir insentiver til forbruk.

Ikke en uviktig diskusjon

Per dags dato ser det ikke ut som noen av verdens valutaer står i fare for å bli erstattet med bitcoins. Likevel er det viktig å ha et langsiktig perspektiv, hvor vi tar argumentet om at dette er en ny, revolusjonerende valuta seriøst.

Bitcoins har mange tilhengere, og jo mer verdien av valutaen stiger, jo flere tilhengere vil det være. Mange av disse tilhengerne søker til bitcoin fordi valutaens funksjoner speiler deres tro på hvordan samfunnet bør bygges opp. Det må være lov. Men da må det også være lov å peke på de negative konsekvensene som dette medbringer.

Spesielt når en av disse konsekvensene er enorm arbeidsledighet.