Bør narkotika legaliseres?

Dette kan sprøyte nytt liv i debatten, spesielt fordi økonomifaget legger større vekt på konsekvenser enn prinsipper. Men også fordi argumentene det presenterer ofte drukner i støyen av andre faggrener. I dette innlegget vil alle narkotiske stoffer behandles som ett. Det innebærer naturligvis noen utfordringer, men forenklingen det muliggjør kan samtidig hjelpe med å gi debatten skarpere fokus.

Kan forbud være skadelig?
Alle vet at narkotika er skadelig. Men mynten kan bli snudd. For hvor skadelig er forbudet mot narkotika? De økonomiske implikasjonene er relativt klare: Når et gode blir gjort illegalt, skapes det et svart marked. Hvis etterspørselen etter godet er uelastisk, altså lite påvirket av prisendringer, vil tilbudet synke mer enn etterspørselen, og vi får en reduksjon i kvantum, men en stor økning i pris. Er godet elastisk, vil både pris og kvantum synke.

I en studie gjort av økonomene Kevin Murphy, Michael Grossman og nobelprisvinner Gary Becker, vises det til at hvis etterspørselen er uelastisk, vil et forbud være mer kostbart enn legalisering, økonomisk sett. Ekstra straff og økt sannsynlighet for fengsling vil nemlig ha samme effekt som en skatt, altså økte kostnader for langerne. Disse kostnadene overføres til konsumenten, uten at solgt kvantum blir betydelig påvirket, noe som er i tråd med økonomisk teori når det gjelder skattelegging av uelastiske goder. Studien konkluderer med at skatter, avgifter og folkeopplysning i form av for eksempel reklame vil være mer effektivt enn forbud for å vinne krigen mot narkotika.

I teorien antar man ofte at narkotika har en etterspørsel som er uelastisk. I virkeligheten er dette vanskelig å si for sikkert, da langere er lite villige til å oppgi prisoversikter. Antagelsen gjøres fordi konsumenten er avhengig av godet. Ole Røgeberg, forsker for Frischsenteret, er derimot skeptisk.

– Det hverdagslige bildet ser på avhengige som tvangsmessige zombier som har mistet viljen og evnen til å ta valg, og gjør hva som helst for å få den gitte dosen med stoff som de trenger. I virkeligheten er også de avhengige i stand til å regulere nivået på konsumet, sier Røgeberg.

Hvem skal være tilbyder?
Det er ikke urealistisk å påstå at verken forbud eller legalisering vil stoppe omsetningen av narkotika. Hvis en da tar for gitt at en viss mengde alltid vil omsettes, kan det være nyttig å spørre følgende spørsmål: Hvem skal produsenten være?

Idag er produsenten de kriminelle. I den grad staten lykkes i å arrestere langere, vil resultatet være en glidning mot monopol i narkotikamarkedet. Den part som står igjen som monopolist vil nok sette stor pris på at et forbud reduserer konkurransen.

Dette er et argument som den kjente økonomen og liberalisten Milton Friedman dro frem i sin tid. Han mente krigen mot narkotika var per definisjon nytteløs å kjempe.

– Hvis du ser på krigen mot narkotika fra et økonomisk perspektiv, er rollen til staten å beskytte narkotikakartellet, sa Friedman.

Friedman brukte forbudstiden mot alkohol i USA fra 1922 til 1933 som et argument for legalisering av narkotika. Han pekte på at forbudet ikke utryddet alkohol, men derimot skjøt fart i karrieren til flere kriminelle. Resultatet var en økning i voldskriminalitet, samt en reduksjon i kvaliteten på alkohol grunnet manglende regulering.

Forbudstiden kan godt brukes som eksempel i denne debatten, spesielt fordi legalisering av narkotika er et relativt uskrevet kapittel. Portugal og Nederland har prøvd dekriminalisering av marihuana, men kun Uruguay har gått hele veien til legalisering, og det skjedde først i desember i fjor.

Friedmans argumentasjon om at forbud øker volden, ser vi spesielt i Latin-Amerika, hvor narkotikakarteller tjener seg rike med ekstremt voldelige virkemidler. Dette er kanskje det sterkeste argumentet mot et forbud. Krigen mot narkotika har hatt enorme kostnader; ikke bare økonomiske, men også i form av utallige menneskeliv. Ifølge økonomisk teori bør en kostnad som gir fra seg mer enn den gir, fjernes.

En annen ting som økonomer er opptatt av, er at prisen på et gode skal reflektere kostnadene ved å produsere det, samt kostnadene som blir påført samfunnet når det blir omsatt, altså såkalte eksterne kostnader. Dette er lettere å få til i et legalt marked enn i et som er illegalt, fordi prisen her ville vært nærmere kostnaden av å produsere produktet. Med en pålagt avgift vil også de negative eksterne virkningene kunne knyttes til prisen, samtidig som de gir staten inntekter de nå går glipp av.

Hva er konsekvensene av legalisering?
Hvis narkotika ble legalisert, forteller økonomifaget oss at det sannsynligvis vil resultere i økt omsatt kvantum. Akkurat hvor mye økningen vil være på, er vanskelig å si.

Legalisering vil i teorien også kunne føre til mer pålitelige tilbydere, som heller underbyr konkurrentene enn å skyte dem. I tillegg får staten økt mulighet til å regulere produktet. Dette er et argument som Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, trekker fram. Han er svært positiv til en forandring fra dagens ordning.

– Legalisering innebærer at politiske myndigheter tar kontroll på salget og regulerer det med aldersgrenser, begrensning av antall salgssteder, prisjusteringer og sikring av varedeklarasjon. Forbudspolitikken er derimot sementert, uavhengig av skiftende tendenser i bruk. Røykeloven er et typisk eksempel på politiske virkemidler som fører til ønsket endring i bruk og utbredelse, sier Knutsen.

Også Røgeberg mener at legalisering er verdt å prøve ut. I likhet med Knutsen trekker han frem fordelene med regulering.

– Måten vi regulerer sprit oppnår mye av det samme som vi oppnår med forbudet, men på en samfunnsøkonomisk bedre måte: Forbudet holder prisen høy og tilgjengeligheten lav gjennom å øke de reelle kostnadene på tilbudssiden. Vinmonopolet gjør det samme ved å legge på en avgift og begrense salget til en offentlig kontrollert og lite pushy offentlig butikk-kjede, sier Røgeberg.

Knut T. Reinås, som er sosiolog og leder av Forbundet Mot Rusgift, er derimot skeptisk.

– Ved en legalisering av for eksempel cannabis, må vi forvente en klar økning i forbruket, samtidig som det fortsatt vil et illegalt narkotikamarked for eksempel til mindreårige, og til en lavere pris enn den offentlige. Et fortsatt narkotikaforbud vil derfor tjene den norske folkehelsen best, sier Reinås.

Hvem av de spurte som har rett er vanskelig å si, fordi legalisering ennå er et uskrevet kapittel. Det vil det sannsynligvis også forbli i den nærmeste framtid, noe som dessverre betyr at debatten fremdeles vil bli styrt mer av spekulasjoner enn av erfaring. Forhåpentligvis vil dette endres når man innser at problemet trenger en mer pragmatisk tilnærming enn det som nå er tilfelle.