Bøtesatser i trafikken: Er samme satser for alle etisk?

Første februar i år ble bøtesatsene i trafikken oppdatert. Trenden er tydelig: Det er blitt dyrere å begå lovbrudd i trafikken. For å få en bedre forståelse av hvorfor bøtesystemet er som det er, har K7 Bulletin vært i kontakt med Utrykningspolitiet (UP), Justis- og beredskapsdepartementet og professor i økonomi og etikk ved Norges Handelshøyskole (NHH), Alexander Cappelen.

Urovekkende utvikling

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet ble 118 mennesker drept i trafikken i Norge i 2022, en økning på nesten 50 prosent fra året før. Dette til tross for fjorårets økning av satsene. K7 Bulletin har snakket med UP-skjef, Knut Smedsrud for å stille spørsmål rundt dette.

Tyder det på at økte satser ikke har fungert?

– Det er for tidlig å si noe om effekten av de nylig justerte bøtesatsene, sier Smedsrud.

Utrykningspolitiet forteller at disse satsene ikke ble håndhevet før 15. februar. Det har altså kun gått en drøy måned, og det er derfor vanskelig å si om endringene vil gjøre fremtidig statistikk lysere.

Andre tiltak må vurderes

Professor ved NHH, Alexander Cappelen peker på at det selv med høye bøtesatser kan være vanskelig å endre atferden til folk.

– Utfordringen er at sjansen for å bli oppdaget er lav. Den forventede kostnaden ved å sjekke mobilen når man kjører er derfor lav, selv om boten er høy, forklarer han.

Med tanke på det høye antallet døde i trafikken, stilles det spørsmål om hvorvidt andre tiltak kan ha større virkning.

– Det er andre tiltak som vil være mer effektive. Lange fengselsstraffer - som man har for fyllekjøring - vil definitivt gi sterkere incentiver. Utfordringen er at man også ønsker at straffen skal stå i forhold til forseelsen, sier Cappelen.

Ved spørsmål om mer bevisstgjøring rundt farene ved å opptre hensynsløst i trafikken kunne være med på å løse problemet, svarer Cappelen at han tror de som er mest mottakelige for den type bevisstgjøring ikke er de som er mest tilbøyelige til å bryte loven i utgangspunktet.

Sentralt å gi reaksjoner

Det har kun gått et snaut år siden forrige prisøkning. Satsene har økt betydelig igjen. Eksempelvis har boten for mobilbruk økt med omkring 30 prosent siden forrige justering, og ligger nå på 9700 kroner. En fartsbot kan komme på opptil 15 100 kroner, ifølge tall fra Bil24.no. Selv de laveste ovetredelsene vil koste 1100 kroner.

Det kan stilles spørsmål om det er nødvendig med såpass store økonomiske belastninger. Statssekretær for Justis- og beredskapsdepartementet Geir Indrefjord (SP) sier følgende:

– De nye satsene vil bli stående. Alvorlige fartsovertredelser har stort skadepotensiale. Dette er overtredelser som har potensiale til å medføre tap av liv. Ingen andre overtredelser med så stort skadepotensiale straffes med forenklet forelegg.

Knut Smedsrud deler synet om at betydelige overtredelser må bli møtt med sterke sanksjoner.

– UP-mannskapene jobber med kontrollvirksomhet for å forebygge alvorlige ulykker i trafikken hver eneste dag. I dette arbeidet er det helt sentralt å gi reaksjoner til sjåfører som bryter trafikkreglene. Det er en del av det forebyggende arbeidet: en reaksjon har til hensikt at sjåføren endrer atferden sin i trafikken, forklarer han.

– Jeg tror flere lar seg provosere over disse meningsløse dødsfallene enn av at de som med god margin utsetter seg selv og andre for fare, nå får en litt strengere reaksjon fra oss som samfunn og fellesskap, tilføyer Geir Indrefjord.

Rettferdig at alle betaler like mye?

I faget IKE1 på NHH, underviser Alexander Cappelen om teoriene som rettferdiggjør rett og galt. K7 Bulletin hører med professoren om hva han tenker om at bøtene ofte koster det samme for en fattig student og en potensiell skatteflyktning.

– Problemet med en fast sum er at den preventive hensikten av straff blir ulik for ulike grupper. Men dersom hensikten med boten er å kompensere samfunnet for en kostnad man påfører samfunnet vil en fast sum være rimelig. Det er jo ikke noe verre for samfunnet at en rik person bruker mobilen i bilen enn at en fattig student gjør det, forklarer Cappelen.

Indrefjord nevner at det kun er de mest alvorlige overtredelsene, med store konsekvenser, som utløser de største foreleggene. Høyere satser som et tiltak for å gjøre veiene tryggere kan dermed sies å være rettferdiggjort.

Dessuten må man ta ansvar for egne handlinger, mener Cappelen.

– Man må absolutt skylde på seg selv dersom man bryter loven. Det er tross alt ingen som tvinger deg til å sjekke tekstmeldinger når du kjører.

Nye distraksjoner

Nye biler har voldsomme infotainmentsystemer. I mange biler kan systemene oppfattes lite intuitive og dermed vanskelige å bruke mens man kjører. Noen biler tvinger sjåføren gjennom flere menyer for å sette på setevarme. Andre biler har touch-knapper for klimaanlegget som ikke er opplyst om kvelden. Det kan tenkes å være minst like distraherende å bruke den innebygde navigasjonen, som den på telefonen. Smedsrud forteller at uoppmerksomhet er en medvirkende faktor i én av tre dødsulykker.

Er det slik at mens en som bruker håndholdt telefon får tre prikker og bot på 9700 kroner, får en som bruker infotainmentsystemet, som essensielt er en gedigen, fastmontert telefon, ingen straff?

Ifølge vegtrafikklovens §3 skal enhver «ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade». Man kan altså bli straffet for å være uoppmerksom, uavhengig av årsak. Det er likevel ingen spesifikke regler for bruk av innebygde skjermer, slik det er for hånholdte alternativ.

Politiet oppfordrer samtlige sjåfører til å være oppmerksomme i trafikken og ha blikket på veien, men kommenterer ikke deres syn på distraherende infotainment-skjermer i mer detalj.