Bulle krasjer: Gravidyoga

Norges sterkeste kvinner beviser at det er kult å ha en kule på magen. Bli med inn på YogaVayu, der gravide styrker kropp og sjel for ikke bare én, men to personer.

Den sure høstvinden har pisket meg i ansiktet helt siden jeg steg ut av bussen i Olav Kyrres gate. Med god hjelp fra Google Maps finner jeg endelig inngangen til yogasenteret, og jeg løper mot smijernsdørene for å søke ly fra uværet. Inne i et simpelt, men moderne lokale finner jeg endelig varmen. Her ligger altså YogaVayu, et moderne yogatilbud plassert midt i Bergen sentrum. I dag skal jeg få oppleve en yogatime for samfunnets sterkeste kvinner – nemlig de gravide.

Stillere enn på sal 6

Innenfor dørene finner jeg meg selv i et venteareale, der jeg blir møtt av dempede lys og lyden av vann som koker. Naturelementene går igjen i interiøret, og hadde det ikke vært for den litt klamme stillheten, hadde jeg senket skuldrene i de ellers avslappende omgivelsene. Ikke passer jeg helt inn heller. Foran meg tripper nemlig et knippe gravide kvinner i sokkelesten. De er ikledd fargerike tightser, og viktigst av alt bærer de stolt rundt på hver sin babymage.

Heldigvis kommer instruktøren meg snart i møte, og etter henne følger faren bærende på et spedbarn. Samtidig som han pakker barnet godt inn i en barnevogn og rygger ut døren, blir jeg ønsket velkommen av instruktøren.

Rundt oss er stemningen mellom de andre kvinnene en smule usikker, men etterhvert varmes de opp for hverandre og small-talken settes i gang. Jeg synes det er flott å se fremtidige mødre samle seg, alle med et felles ønske om å ta vare på seg selv og barnet. Kanskje gravid-yoga er noe jeg selv har lyst til å prøve, dersom jeg en dag blir gravid?

Vekslende nesebor og syngende skåler

Sakte men sikkert beveger vi oss inn i treningsrommet, og vi passerer et skilt der det står «stilleområde». Som om det ikke kunne blitt noe stillere enn det allerede er. Kvinnene er opptatte med å finne alle de riktige klossene som skal brukes i løpet av gruppetimen. Aldri har jeg sett såpass mye yogautstyr på en gang, og det er rart å tenke på at hver bit har et formål. De fleste damene vet like lite som meg, men heldigvis er det noen som har stilt opp matten og arrangert utstyret før. Snart har alle satt seg til rette, lent seg tilbake på sine kreasjoner og med magene vendt mot taket.

Lyset dempes ytterligere, og et soundtrack skrus på. Det tar meg et par google-søk etter «asian sound bowls» og «syngende boller,» men til slutt kommer jeg frem til at tibetanske sangskåler er temaet til dagens playlist.

Etter at instruktøren har introdusert oss, setter jeg meg i et hjørne for å beskue hva timen gravidyoga faktisk går ut på. Jeg er litt redd for å forstyrre timen, men alle ser ut til å være for opptatt av å gjøre den første pusteteknikken til å ense meg. Selv om shutterlyden fra kameraet høres ut som pistolskudd blant lyden av sangskåler, er alle dypt fokuserte på å puste inn det ene neseboret og ut det andre. Dette skal tydeligvis balansere de to sidene av hjernen, og man skal bli avslappet, fokusert, og energisk på samme tid. Med såpass mange fantastiske perks, lurer jeg på om jeg ikke skal prøve det ut i eksamensperioden.

Selv om jeg sitter musestille og prøver å være så usynlig som mulig, henvender instruktøren seg til meg. Hun vil rose den perfekte matchen gravidyoga er for temaet vårt «sterke kvinner.»

– Det er en styrkeprøve å gå gjennom en prosess som en gravid kvinne, ta vare på et annet menneske, og samtidig passe på sin egen kropp.

Stemmen er svak og ordene er uttalt sakte og pedagogisk. Et par kvinner nikker der de sitter i lotus-stilling. Jeg innser at kun en som har gått gjennom et svangerskap vet hvor slitsomt det kan være – både fysisk og psykisk. Det er både vakkert og krevende å skape et helt menneske, bære det rundt inne i seg, og vite at hele ditt liv er i ferd med å endre seg kun i løpet av ni måneder. Jeg er usikker på om jeg er tøff nok selv, eller om jeg eier dedikasjonen ved å ta vare på et annet liv. Hvor herlig høres det ikke ut å være helt fri, i stedet for å slite med morgenkvalme og cravings etter tunfisk med sylteagurk.

På den andre siden, må det største man kan oppleve være å bringe et annet liv til verden. Ingen minner er mer verdifulle enn de fra fødselen, for det finnes kanskje ikke noe som er mer magisk enn å bli mor.

Hvorfor gravidyoga, egentlig?

Nysgjerrig på å få en innsikt i både yoga og det å være gravid, spurte jeg ut Marianne Thon Sørensen, en av deltakerne. Med ett års erfaring innen yoga, og seks måneder på vei i svangerskapet, er hun mer enn kvalifisert til å besvare spørsmålene mine. Hun har altså drevet med yoga både før og etter hun ble gravid, og det er spennende å spørre hva som har endret seg.

– Vel, jeg har jo en mage som kommer litt i veien, ler hun mykt.

Rundt oss går de andre damene smilende, og smalltalken har igjen tatt seg opp. Det ser ut til at starten på en hyggelig vennegjeng er formet.

Marianne forteller videre at yoga har vist henne hvor mye hun faktisk får til, fysisk og psykisk, selv om hun er gravid. For vordende mødre er altså ikke svangerskapet et hinder for selvrealisering og avslapping.

– Det viktige med yoga er at det lærer oss å bli mer observant på hva som skjer med sinnet og kroppen. Når vi gjør yoga, får vi tid til å reflektere rundt hvordan vi egentlig har det.

Hvordan refleksjoner rundt vår livskvalitet har noe å gjøre med å puste vekselvis inn med det ene neseboret og ut med det andre, vet ikke jeg. Fremdeles høres hun så selvsikker og avslappet ut, at jeg tror på hvert ord.

Yogaen har, ifølge Sørensen selv, hjulpet henne til å bli en avslappet person. Hun forteller at mange gravide trenger å stresse ned, siden stress har en negativ innvirkning på både fosteret og selve svangerskapet. Selv får ikke Sørensen startet dagen skikkelig uten å gjøre litt yoga.

– Da kjenner jeg at kroppen er helt med meg utover dagen. Jeg finner ikke roen skikkelig hvis jeg ikke gjør yoga på morgenen.

– Så du tror du er sterk?

Marianne forteller at mange kvinner kjenner på en enorm sårbarhet når de blir gravide.

– Man har gjerne gått hele livet og trodd at man er en sterk kvinne, helt til man havner i denne situasjonen. For noen er det mer planlagt enn andre, sier hun lattermildt.

Som gravid er det nemlig mange ting man ikke har kontroll på i det hele tatt. Kroppen endrer seg, hormonene går berserk, og det mest nevneverdige av alt er kanskje hvor mye frihet man mister. Det vil komme mange utfordringer, som vil ligge utenfor ens kontroll.

– Hvis du trodde du var en sterk kvinne så får du prøve å bli gravid. Da får du virkelig kjenne på hvordan det er å være en svak kvinne. For det å våge å være sårbar, det er kanskje den største styrkeprøven.

Tilbake i det bitre høstværet tenker jeg over hvor beundringsverdige kvinner er. Selv om jeg i mitt stille sinn er sjeleglad for at jeg ikke planlegger å bli gravid på noen år, må jeg innrømme at Marianne fikk svangerskapet til å høres vakker ut. Å pushe seg selv gjennom ni måneder for et annet menneske, må være noe av det mest utrolige vi kvinner gjør i livet.

Jeg gjemmer et lite smil i det store skjerfet mitt når jeg tenker på de ‘tøffe’ gutta på Lehmkuhl. De tror de er sterke der de pøser på med vekter, men de skulle bare visst hva vi jenter en dag skal bære på!