Den siste helgen i august møtte 500 spente festivaldeltakere opp i Nygårdsparken for premieren av Høydenfestivalen hvor politisk debatt, pilsing, musikk og godt selskap sto på programmet. 

Festivalen ble til etter en idé av jusstudent Emma Bø, og gjennomført ved hjelp av et titalls frivillige studenter. Dette skulle være en festival lagd av studenter, for studenter. Sistnevnte reflekteres i den rimelige prisen på 455 kr for et to-dagers festivalpass.

De fleste artistene på programmet var ukjente for undertegnende, men utsultede på sosiale sammenkomster, bestemte vi og andre fra Bulle oss om å kapre billetter. Tanken på festival virket høyst urealistisk for få måneder siden; nå er det endelig mulig å sanse et snev av normalitet!

Vi ble intet mindre enn slått i bakken over hvor gjennomført festivalen var; det var rett og slett en deilig opplevelse. Alt fløt tilsynelatende like glatt som Julies nyshavede legger for anledningen, og man skulle tro at det var profesjonelle aktører som arrangerte.

Smittevern ble ivaretatt ved at man måtte fremvise vaksinepass eller negativ hurtigtest ved inngangen. Når man først var kommet inn på området, kunne man derimot omgås de andre deltakerne som om det var gamle dager. Det føltes som å leve i en euforisk boble der vi danset blant hundrevis av andre studenter. Når sant skal sies måtte man sitte ned på piknikpledd eller benker om man skulle drikke øl. Det var betryggende å se at arrangørene tok smittevern seriøst, spesielt i en by hvor smittetallene tross alt er på vei opp.

Mesteparten av deltakerne bestod tilsynelatende av studenter ved Universitetet i Bergen. Som NHH-studenter følte vi oss velkomne, og det var deilig å være omgitt av så mange ulike personligheter. Som en NHH-kompis så fornøyd sa; “her kan jeg gå kledd akkurat slik jeg vil”. Under den politiske debatten på fredag fremsto festivaldeltakerne som kultiverte og samfunnsbevisste; flere engasjerte seg med klapping og heiing da deres politiker vant ordet. Gjennomgående for festivalen var en avslappet, kul og hipp vibe vi ikke er så vant med i Sandviken. Festivalarmbåndene var lagd av noe som lignet på organisk bomull, og de frivilliges t-skjorter var prydet med Høydenfestivalens fete logo. Det opplevdes som om vi var på besøk i en bakgård med vimplene, teppene og det fine været. En discokule hengende mellom trærne kastet glitrende lys over gresset, og hintet til festen som ventet.

Høydenfestivalen skiller seg fra andre større festivaler ved å oppleves mer intim, luftig og behagelig. Dette er gjerne ikke en festival du oppsøker for å se en stor headliner, men for å oppdage ny, lokal musikk og god stemning. Under dag 1 av festivalen holdt tidligere NHH-student DØSSI konsert på BA-scenen, noe som bød på en behagelig, men melankolsk opplevelse. Musikken var perfekt å lytte til mens man satt på teppe i parken og snakket med vennene sine. Teppene var nummererte og hadde QR-kode festet til seg for drikkebestilling. Kort tid etter skanning av kode ble drikken levert; et genialt og effektivt system. Selv da QR-kodene sluttet å fungere en periode, beholdt de frivillige servitørene roen og kom raskt med en løsning.

UiB + NHH = ?

Konserten ble etterfulgt av bollespising ved Godt Brød sin stand. Skulle man ønske seg et mer ordentlig måltid hadde Taste of Greece en foodtruck like ved siden av der gyros ble solgt i en susende fart. Vi satte så fart mot Akademika-scenen og Studentrådet live. For uvitende NHH-studenter var det litt usikkert hva dette egentlig var for noe, men vi ble etterhvert informert om at denne gjengen har sitt eget program ved Studentradioen. Innslaget bar noe preg av et snakkesalig publikum, og vi syntes det var litt utfordrende å følge med. Vi fikk likevel øynene opp da spørsmålet om NHH-studenter og UiB-studenter kan ligge sammen ble tatt opp for diskusjon; for er det egentlig lov? Tanken byr kanskje begge sider like mye imot, men vi vet jo at skabb ikke bare er et NHH-fenomen.

Stemningsfylt under Sushi x Kobe.

Den første antydningen til grøftefylla var på Sushi x Kobe på lørdagskvelden, men dette var heller ikke helt Roskilde. Når det er sagt så utviklet festivalens siste konsert seg til en moshpit og et publikum med fullstendig overtenning der man satt på hverandres skuldre i ekstase over konserten. Det var såpass fri og god stemning at publikum på et tidspunkt dannet en sirkel rundt en dance battle. Ja, en dance battle. Det skjedde – og man skulle tro man var med i en amerikansk high school-film.

Høydenfestivalen var en nydelig feiring av sensommer, og vi håper at det er den første av mange flere fremtidige festivaler i Nygårdsparken. Vi oppfordrer i samme slengen NHH til å komme seg til Høyden.