Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Men hvor skulle denne kjøpes? Og hvor får man den beste kebaben? Det var nemlig disse spørsmålene undertegnede ville ha svar på. Søket begynte utstyrt med et målebånd og en rekke kriterier: pris, kebablengde, smak, lokalet, og kundeservice.
For å ha et så rettferdig vurderingsgrunnlag som mulig, fant vi ut at det ville være best å bestille en mellomstor lammekebab med mild hvitløkssaus på alle sjappene. Tiden skulle vise at dette var ganske ettertraktet.
Det fortjener å bemerkes at en av journalistene aldri hadde prøvd lammekjøtt før denne saken. Han syntes, av en eller annen merkelig grunn, at lammekjøtt luktet som svette gymsokker. I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn bestemte han seg for å stupe i prøvesmakingen med et åpent sinn.
Første stopp var Dalia, som ligger i sentrum bare to minutters gange fra Olav Kyrres gate (med mindre man er full, da). Lokalet så rent ut. De hadde gode sitteplasser og man kunne til og med bestille ved en automat - perfekt hvis man er introvert (men de ansatte er veldig hyggelige, så det er ikke noe å bekymre seg for!).
Lammekebaben kostet 139 kroner, og vårt trofaste målebånd viste hele 27 centimeter: JØSS! Kebaben inneholder alle krydder og tilbehør som man skulle forvente, samt noe unikt som rødbeter. Lefsen var ikke veldig varm og litt tørr. En av oss fikk en liten overraskelse da han ivrig bet i kebaben, bare for å ende opp med en beinbit i munnen. Den andre trodde han hadde fått kyllingkebab. Noe som trekker scoren opp var at kebaben var veldig mettende.
Denne kebabsjappa ligger i nærheten av Den Nationale Scene, ett minutt unna Rick’s. Denne strategiske plasseringen har gjort sjappa til den mest populære for de som er ute på byen og trenger nattmat. Men hvordan smaker den når man er edru?
Med tanke på dens popularitet er det overraskende lite plass inne i lokalet. Interiøret kan virke litt kjedelig, men heldigvis rent. De ansatte er hyggelige og imøtekommende.
Kebaben kostet 89 kroner og var 26 centimeter lang. Umiddelbart virket det som god verdi for pengene, spesielt når kjøtt-til-grønnsak-forholdet var 2:1. Imidlertid forsvinner denne illusjonen så fort man smaker på den. Kjøttet var tørt og minnet mer om taco. Selv om lammekjøtt generelt ikke smaker svette gymsokker, kunne vi ikke si det samme om denne kebaben. Det eneste som noenlunde reddet måltidet var lefsen som var myk og varm.
Uansett om du tenker på buddhisme eller Kurt Cobain når du hører «Nirvana», får du det servert på dette stedet. Lokalet ligger i nærheten av Bryggen, et par minutter unna Bradbenken-holdeplassen. Det er eid av en bosnisk familie, og har vært i drift i 25 år. Kurt Cobain får man riktignok gjennom musikken som spilles på restauranten, da eieren tilsynelatende er ganske glad i rock fra 80- og 90-tallet.
Den andre typen nirvana når man ved å spise det saftige, møre kjøttet i kebaben. Kjøttet er dessuten godt krydret, noe som, sammen med en veldig god saus, gjør hele kebaben veldig smakfull. Det er også en god balanse mellom mengde kjøtt og grønnsaker. Noe som er unikt for denne tjukke 30 centimeters lange kebaben, er at det brukes fersk kål i stedet for salat. Dette falt i smak hos oss. Det er verdt å merke at kebaben var kostbar, 149 kroner for å være eksakt. Imidlertid synes vi den var verdt prisen.
Muligens ett av de letteste kebabstedene å finne, da det befinner seg rett på Kong Oscars ved siden av 3 Kroneren. Lokalet er ganske trangt, men ikke så kjedelig. Det er bare noen få stoler å sitte på, men man er uansett ment å ta kebaben ut og spise den på gata - så dette gjør ikke noe! Selv om det så ut som bare en ansatt var på jobb denne dagen, var der i virkeligheten en skjult gjest til stede. Det var nemlig en flue som fløy rundt over tomatene. Til tross for fluen, så resten av lokalet ganske så rent ut.
Når det gjelder selve kebaben, kostet denne 125 kroner og var 25 centimeter lang. Kjøttet var godt stekt og alle de vanlige grønnsakene var til stede. Man får sjenerøst med kjøtt, skjønt det var ikke noe spesielt. Det var ikke helt tørt og smakløst, men heller ikke noe å skryte av. Lefsen var myk, men ikke varm. Alt i alt var dette en helt alminnelig kebab.
Enda et kebabsted som er enkelt å finne, da det ligger rett bak Det Akademiske Kvarter. Til tross for sin sentrale lokasjon virket stedet ganske lyssky. Altså, det var bokstavelig talt lyssky, de burde fikse belysningen. De burde også investere i litt møbler slik at lokalet ikke ser så tomt ut. Innredningen bestod av to bord, men det hadde vært plass til et par til. Gulvet var heller ikke helt rent.
Kebaben kostet 105 kroner og var 32 centimeter lang. Kjøttet var ganske smakløst og lefsen var ikke veldig varm, og dessuten seig.
Akkurat som navnet tilsier ligger denne sjappa i nærheten av Den Nationale Scene. Lokalet er mellomstort, med et passelig antall bord. De ansatte var også veldig hyggelige. Imidlertid var lokalet ganske skittent. Det var en del søppel i hjørnene og bordene så ut som de ikke hadde blitt tørket på en stund.
Kebaben kostet 99 kroner og var hele 33 centimeter lang. Dette var den største som vi testet, og med denne rimelige prisen, betydde det at man bare betalte 3 kroner per centimeter! Kjøttet var varmt og smakfullt, men ikke mørt. Sausen og grønnsakene var ganske vanlige, akkurat som man kunne forventet av en vanlig kebab. Likevel var kjøttet kebabens høydepunkt.
Ved første øyekast ser lokalet ut som en 7/11 eller Narvesen. Navnet er det eneste som antyder at de også selger kebab. Lokalet er godt belyst med fin musikk som spilles i bakgrunnen. Imidlertid var det bare én ansatt som betjente flere kunder og bare et bord. Dette medførte lang kø.
Kebaben kostet 75 kroner og var 27 centimeter lang. Også dette kjøttet smakte mer taco enn kebab, akkurat som hos Royal Doner. I tillegg til vanlig tilbehør, kan man også få nachochips i kebaben. Disse viste seg å være for sterke for en av oss og vedkommende måtte drikke en hel Sprite før han kunne fortsette å spise. Den andre prøvesmakeren var derimot mer vant til sterk mat og syntes at kebaben var god.
Som en bonus til slutt kommer et lite blikk bak kulissene:
