Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.

Annonsere?

Bulle tester: Frossenpizza

Som student tyr man ofte til frossenpizza som en kjapp og ukomplisert løsning for å slukke sulten, enten det er i en stressende eksamensperiode, mellom forelesninger, som nattmat eller etter en sen kveld på sal.

Bulle har tatt på seg det ærefulle oppdraget med å teste ut frossenpizza. Foto: Ane Andreassen
3. november 2022
Sist oppdatert: 4. november 2022

Som journalist for studentavisen har jeg tatt på meg det ærefulle oppdraget å gjennomføre og dele en liten frossenpizza-test for å hjelpe både nye og gamle studenter med å velge riktig pizza, enten du baserer dine valg på pris eller smak.

For at testen skulle passe hvilken som helst alminnelig student, bestod panelet av fem studenter med ulik interesse og erfaring av frossenpizza. For å ha et best mulig sammenligningsgrunnlag valgte vi å kjøpe frossenpizza av samme type (og en av våre favoritter): pepperoni. Ettersom vi alle er studenter og ikke alle har all verdens av økonomi til å rutte med, har vi også inkludert pris i vår vurdering.

Kveldens første, Peppes Pizza Farmer's Meat. Foto: Ane Andreassen

Peppes Pizza Farmer's Meat

Pris: 69,70 kroner

Første pizza i testen var Peppes Pizza. Stekingen var en lettvint prosess: rett ut av fryseren og inn i varm ovn.

De fleste av mine medstudenter (og meg selv inkludert) bor i trange og folkefulle kollektiv, hvor det gjerne er en kamp om plassen. Jeg hadde stappet både min og samtlige romkameraters fryserhyller fulle for å sikre riktig oppbevaring av hver pizzaeske. Esken fra Peppes var bemerkelsesverdig stor og derfor litt vrien å få plass til – et minus å notere i margen.

Vi var en gjeng sulte studenter som ventet i spenning på fôr, og da steketiden var over var vi ikke sene til å ta pizzaen ut og sette tennene i kveldens første stykke. Sammen har panelet valgt å neddiskontere scoren til Peppes pizzaen, ettersom vi var svært sulte og de flestes blodsukker var farlig lavt.

Vi ble møtt med en munnfull av saus med en smak av anis – en av dommerne fikk en assosiasjon av lakris. Ellers er det et godt blandingsforhold av mengde ost, fyll og pepperoni. Bunnen var luftig og skorpen crispy, uten at den var verken hard eller seig.

Vurdering: 6,4/10

Grandiosa Spesial. Foto: Ane Andreassen

Grandiosa Pepperoni Spesial

Pris: 71,40 kroner

Neste pizza ut er Grandiosa Pepperoni Spesial. Med første øyekast, er eneste forskjell fra en standard Grandiosa den oppgraderte esken – ellers er størrelse, mengde fyll og tilberedelse ikke til å se forskjell fra.

Før pizzaen får sjansen til å gå inn i ovnen, må det gjennomføres en del arbeid: Pepperoni må pilles av og fordeles utover på nytt. I tillegg lå all ost fastfrys på ene halvdel, noe ingen i panelet fikk gjort noe med. Et stort minuspoeng fra oss.

Smaksmessig har pizzaen ingen særpreg, vi fikk akkurat den pizzaopplevelsen vi forventet. Ikke noe mer, ikke noe mindre. Vi opplever skeivfordelt fyll og en litt tørr bunn med manglende skorpe – noe som kan tolkes både positivt og negativt etter den enkeltes preferanse. Et pluss er at produsenten har vært raus med pepperonien sammenlignet med konkurrerende pizzaer.

Alt i alt var det en helt alminnelig Grandiosa som møtte oss og den koster, til sammenligning med Pepperoni Spesial, omtrent 55 kroner på nærmeste matbutikk.

Vurdering: 5/10

Big One. Foto: Ane Andreassen

Big One Loaded Pepperoni

Pris: 79 kroner

Igjen måtte vi arbeide for å få maten på bordet. Pepperoni og ost måtte fordeles, denne gangen noe lettere da mye lå igjen i plasten pizzaen først var innpakket i. Vi gjorde en rask prosess av å helle fyllet over igjen og snart var det duket for en gammel favoritt blant panelet.

Likt pizzaen fra Peppes, var det sausen som preget smaksbildet. Den ble nesten litt overdøvende sett sammen med resten av fyllet. Bunnen var tykk og det manglet en tydelig skorpe. Til tross for den tykke bunnen, var ikke stykkene tørre og det var god fyll-til-bunn ratio. Her var heller ikke produsenten sparsommelig på pepperonien, og hvert stykke fikk minst en skive pepperoni.

Til forskjell fra resterende panelmedlemmer, var dette mitt første møte (og smak) av Big One. Litt skuffet må jeg innrømme at det ikke var stort som skiller denne pizzaen fra pepperonipizza ellers, men jeg kan forstå hvorfor den er et gjenkjøp blant samtlige. Man får mye smak for pengene.

Vurdering: 4,7/10

Kveldens første «billig-pizza»: Ekte italiensk av Rema 1000 Foto: Ane Andreassen

Rema 1000 – Ekte italiensk

Pris: 44,10 kroner

Oppbevaringsmessig var denne pizzaen helt ypperlig: liten og flat eske som får plass selv i kollektivets minste fryserskuff. Men gleden var kortvarig, da pizzaen som møtte oss hadde illevarslende lite ost og en alt for beskjeden mengde pepperoni.

Etter noen korte minutter i ovnen var pizzaen klar og panelet kunne sette tennene i et par triste og sparsommelige stykker. Da de første bitene var tygd og svelger, satt det en delt dommergjeng igjen med restene. Noen var svært begeistret for den tynne og litt slappe bunnen, mens andre sammenlignet den med våt papp og seig gummi. Entusiastene likte at det var lite fyll og syntes det komplementerte den tynne bunnen, mens motstanderne mente den var dårlig selv til å være produkt av en lavprisprodusent.

Det var en felles enighet om at de få grønnsakene som prydet pizzaen burde få heder og ære, og ikke påvirke utfallet på vurderingen negativt.

Vurdering: 5,6/10

Til laveste pris: Prima Pizza. Foto: Ane Andreassen

Rema 1000 – Prima Pizza

Pris: 23,90 kroner

Neste pizza var på kjøpetidspunktet den billigste pizzaen i hele frysedisken i min nærmeste Rema 1000 butikk. Tross mangelen på peperoni, ble den likevel inkludert da testen er rettet mot studenter som, av naturlige og økonomiske grunner, helst kjøper av butikkens billigere produkter.

Pizzaen vi satte inn i ovnen var i motsetning til testens andre deltakere, rød, og det var ingen ost eller skinke å finne – kun tomatsaus og paprika. Til tross for et (meget) skuffet førsteinntrykk, grep vi alle hvert vårt stykke og smakte med åpent sinn før vi startet vår iherdige diskusjon og gjennomgang av vurderingsskjemaet.

Pizzaen er i seg selv fæl og hard, det er nesten som å knaske på et flatbrød. Tross dette, var det noen i panelet som prøvde å se på den lyse siden, nemlig prisen, og startet å fundere i pizzaens potensial om man tilsatte noen skiver gulost fra kjøleskapet – noe som kan være gunstig for et studentbudsjett.

Det var òg fortvilelse å finne blant paneldeltakerne:

– Skulle det være skinke på denne pizzaen?

Fortvilelsen påvirket karaktergivningen i negativ forstand.

Vurdering: 3/10

Dr. Oetker. Foto: Ane ANdreassen

Dr. Oetker – La Mia Grande

Pris: 59,90 kroner

Dette var en frossenpizza ingen i panelet hadde smakt tidligere, og vi ble derfor positivt overrasket da vi åpnet esken og skulle stekte pizzaen som nemlig så nøyaktig lik ut som på pakningen. Tilberedingsmessig kunne vår utnevnte kokk bemerke at denne var litt vanskelig å steke: den ble ujevnt stekt, og relativt lett svidd i kantene, samt litt lite stekt, for noens smak, i midten.

Vi ble møtt med et litt utradisjonelt pizzakrydder – men dette var en positiv overraskelse som gjorde at pizzaen skilte seg ut i mengden. Den var ikke, som Dr. Oetker påstår, pikant. Produsenten har vært raus med fyllet og både skorpe og bunn falt i smak hos alle i testgruppen. Et problem vi støtte på i inndeling av stykker, og når pizzaen skulle konsumeres, var de store pepperonibitene. Når man tar første bit, følger alt av fyll med munnfullen og man sitter igjen med kun en bunn med litt rester av tomatsaus.

Vurdering: 7,8/10

Pizza fra Funkygine. Foto: Ane Andreassen

Funkygine Pizza - Pepperoni

Pris: 64,10 kroner

Funky Gine Pizzaen er en av få frossenpizzaer som ser innbydende ut både før og etter steking. Den tar kort tid i ovn og behøver ingen omplassering av fyll. Allerede her lukter vi gode karakterer.

Pizzaen er i seg selv god, men mangler litt fyll, især saus. Etter noen munnfuller kommer det et lite kick: den har en god og litt sterk ettersmak som gjør smaksbildet særegent til sammenligning med de andre av testens deltakere. Bunnen var ganske kompakt, og noen syntes det var litt mye skorpe. Tross mengden, var den god og luftig.

Til å være et produkt av selveste Funkygine hadde vi på et vis forventet at den skulle vært sunnere. Basert på næringsinnhold, er det dog denne som kommer best ut av alle pizzaene i testen. Dersom vi tar image og markedsføring med i betraktningen, savnet panelet noe grønt for å gjøre pizzaen litt friskere og kanskje til et enda sunnere alternativ.

Vårt helhetsinntrykk er at dette er en pizza man som student kan kose seg med eller unne seg en gang iblant, da prisen er ganske stram.

Vurdering: 6/10

Relaterte innlegg

linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram