Bulle tester «vennelunsj»

– Hva er vennelunsjordningen? 

– Det er et tiltak vi har kommet opp med, inspirert av NTNU. Ideen er å matche studenter som ikke kjenner hverandre, at de skal spise lunsj sammen. På NTNU har de valgt en elektronisk måte å matche, men vi skal forsøke enkel metode, forteller Stig Tenold, prorektor ved NHH. Han sier de har snakket med NTNU for å få gode ideer til å gjenskape ordningen på NHH.

– NHH er en liten landsby og i en liten landsby er det mange som har mange venner, mange som har få venner og mange som vil ha flere venner. NHH har et utrolig tett og nært studentmiljø, men da blir det også desto vanskeligere dersom du faller utenfor. Det er lettere å falle utenfor et svakt studentmiljø enn et godt og tett studentmiljø, reflekterer en selvkritisk prorektor.

Vennelunsj med Stig

Jeg møtte prorektor ved servicesenteret, hvor vi plukket opp en konvolutt med et gavekort og to lapper. Vi gikk deretter sammen til GK for å finne oss noe godt å spise og drikke til gavekortets verdi. En alltid like hyggelig kantineansatt og kjenning, Mohammed, møtte oss bak disken og gjorde kantinebesøket smertefritt. Vi fikk gavekortet tilbake med informasjon om gjenværende saldo.

Deretter tok vi turen bortover til bordene for å spise lunsjen vår og ta en titt på resten av konvoluttens innhold. Det var to lapper med spørsmål; én med en kunnskapsquiz og én med morsomme spørsmål og samtalestartere. Vi startet med kunnskapsquizen. Spørsmålene handlet om alt fra mat til sport. Vi var enige om at quizen hadde litt vel mange geografispørsmål (særlig for en som er veldig dårlig på geografi), men utover det var det en artig måte å bryte isen på. Vi diskuterte litt på noen av spørsmålene, men klarte sammen å svare rett på nesten alle spørsmålene. 

Positiv opplevelse

Etter en aldri så liten hjernetrim plukket vi opp lappen med samtalestarterne. Her var det artige spørsmål som både fikk oss til å le og tenke oss om. Jeg fikk høre om prorektors musikkinteresse og DJ-drøm, og hvis jeg kunne kjøpt hva som helst skulle det vært et rullestolvennlig privatfly. Enkelte av spørsmålene ga oss også en automatisk mobilpause ved å spørre om skjermtid, apper og toppartistene våre på Spotify. Dette var en grei mulighet til å hvile stemmen et sekund og svare på en rask melding før vi fortsatte samtalen. Selv om jeg og prorektor har møttes noen få ganger før, så vi begge for oss at dette kunne vært en behagelig pustepause om vi aldri hadde møttes før. Samtalen fortsatte lett etter at vi var tom for spørsmål.

Alt i alt var det en fin opplevelse jeg som håper mange vil benytte seg av. Jeg kommer nok til å melde meg på «vennelunsj» selv.