Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Les også: Demokratiske kanoner
Allerede i 2007 ble det vurdert å endre organiseringen og ledelsen av Norges Handelshøyskole. Først da Ole Hope tre år senere seilet inn som ny administrerende direktør, ble ord til handling. Til tross for en doktorgrad i endringsprosesser i bagasjen, ble omorganiseringen av NHH alt annet enn teori i praksis.
Høsten 2011 startet den omstillingen som skulle effektivisere administrasjonen, og kun noen måneder senere begynte kritikken å hagle. Manglende informasjon, liten deltakelse i prosessen og ledelsens håndtering av konflikten var noe av det fagforeningen reagerte sterkt på. For ett år siden ble det varslet om at flere ansatte hadde sykemeldt seg, tatt ut permisjon eller sagt opp jobben.
Nå roper Thore Johnsen høyt om å kaste ledelsen. Victor Norman peker på styringsmodellen og stiller spørsmålstegn ved hvordan NHH blir styrt av ansatt direktør og valgt rektor. Frøystein Gjesdal beskylder direktør Ole Hope for å utøve en militant lederstil. Det friske pustet som direktøren skulle bli, ble i realiteten en storm, hevder han. Hope er på sin side ikke interessert i å snakke om hvordan han selv har håndtert omorganiseringen. Både internt i HR-avdelingen og mellom HR og andre avdelinger har det vært kamper. I januar sendte viserektor og tre instituttledere et konfidensielt bekymringsbrev til rektor der også de uttrykker misnøye. Sandkassa NHH begynner å fylle seg opp, og helt i hjørnet sitter en ukomfortabel rektor Jan I. Haaland og ser på det hele.
Den siste tiden i rektorstolen har ikke vært lett for Haaland. Han blir kritisert for å dysse ned konfliktens alvor og for å være en lite synlig og svak leder. Om under to måneder er hans tid som rektor over, etter åtte år som styrets leder ved NHH. Han skulle nok gjerne ha ønsket seg en roligere avslutning, men slik ble det ikke. Da hele sandkassa i forrige uke møttes til årets første styremøte, rant konflikten over – og ut i media.
Nå må kranglingen stoppes og konflikten løses. Rektor Haaland har vedtatt en tiltaksplan som skal iverksettes og konkretiseres. Dette innebærer blant annet en evaluering av hele omorganiseringen og kartlegging av arbeidsmiljøet på skolen. Når han blir møtt med kritikk, vifter han med denne planen. Det er viktig at høyskolen evaluerer prosessen i etterkant for på den måten å unngå lignende støy i fremtiden. Samtidig hjelper det ikke å si tiltaksplan hundre ganger. Tiltakene må gjennomføres og ikke bare snakkes om.
Helst bør dette skje brennkvikt. I april er det duket for rektorvalg på NHH. Innen den tid må alle i sandkassa ha lagt ned spadene sine og ha blitt venner igjen. Intriger og drama vil ikke gavne noen, spesielt ikke hvis det får NHH til å fremstå som et vepsebol av en arbeidsplass for potensielle kandidater. Deretter bør nok styret igjen sparke i gang debatten om hvilken styringsmodell skolen skal ha. Dette bør være punkt nummer to på styrets agenda.