Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
EEAAO er et friskt pust i en actionsjanger som vanligvis domineres av oppfølgere og reboots (*kremt* Top Gun og Avatar). Filmen utnytter den i overkant mye brukte multivers-teorien slik som mange andre filmer og tv-serier, men klarer i motsetning til mange andre å utnytte konseptet uten at det blir for krampeaktig.
Noen av filmens morsomste og mest rørende øyeblikk, ofte samtidig, kommer fra bruken av multiverset. Filmen bruker dette til å utforske familiedynamikken, noe som er kjernen i filmen. Dette kaotiske, morsomme, men også intime, dramaet utspilles mesterlig av de tre mest sentrale skuespillerne som alle velfortjent er nominert til Oscar.
Passer for: Alle overalt
I nydelige omgivelser på en liten fiksjonell øy på Irlands vestkyst avslutter folkemusikeren Colm (Brandan Gleeson) brått vennskapet med Paedric (Colin Farrell) for å kunne fokusere på å skape seg et ettermæle. Konflikten spisser seg når Colm truer med å kutte av seg fingrene om Padric så mye som snakker til han igjen.
I likhet med regissør og manusforfatter Martin McDonaghs sitt tidligere samarbeid med Farrell og Gleeson i In Bruges (anbefales!), blander filmen dype tema med humoristisk og kvikk dialog. Dialogens vittighet tar imidlertid ikke vekk fra filmens dypt personlige og eksistensielle konflikt. Filmen utforsker tema som ensomhet og ettermæle, og fungerer som en metafor for irsk historie. I likhet med EEAAO er flere av skuespillerne nominert til individuelle oscar, deriblant Farrell til beste mannlige skuespiller.
Passer for: Esel- og Guinnes-entusiaster
Tár handler om den fiksjonelle dirigenten av Berlinfilharmonien, Lydia Tár. Tár nærmer seg sin prestisjefulle karrieres høydepunkt når informasjonen om en affære til et tidligere medlem av Berlinfilharmonien setter både karrieren og familielivet til Tár i fare. Handlingen er langsom og mange av de mest sentrale handlingene blir ikke eksplisitt vist. Dette gjør mye av tolkningen av filmen ligger i seernes hender.
Filmen klarer elegant å utforske en konservativ kultur i møte med cancel culture på en nyansert måte. Cate Blanchett er fenomenal i hovedrollen og evner å fremstille den manipulative og pretensiøse hovedkarakteren på en troverdig måte.
Passer for: De som satt i kø før årets Burgundslipp
Den svenske regissøren Ruben Östlund har i sine tidligere filmer utforsket tema som maskulinitet og moderne kunst i Skandinavia i de eksentriske og satiriske filmene The Square og Turist. Selv om Triangle of Sadness er mindre spesifikt skandinavisk beholder Östlund mye av den samme stilen fra de forrige filmene. Denne gangen er det de rike og vakre som får gjennomgå.
Handlingen utspiller seg i tre akter, hvor andre akt, som utspiller seg på et luksuscruise, utmerker seg som den beste. Særlig samtalene mellom cruisets alkoholiserte kommunistiske kaptein og en russisk oligark er veldig morsomme. Filmens tredje akt er litt for lang og klisjéfylt. Likevel holder filmen seg som en helhet og kan trygt anbefales.
Passer for: Oligarker, kommunister og Brun og Blid-kunder
2022 har vært et utrolig bra filmår og det gjenspeiles i de nominerte. Både Top Gun og Avatar leverer god actionsfylt underholdning og All Quiet on the Western Front er en utrolig visuelt slående om enn litt endimensjonell film. Flere andre filmer kunne også fortjent nominasjoner, deriblant Aftersun og Bones and All. The Fablemans, Elvis og Women Talking fikk vi dessverre ikke sett.