Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Thorbjørnsen forteller at hovedmotivasjonen deres for opprettelsen er å gjøre studentene mer kvalifisert til å ta en doktorgrad, men også for å motivere og fange interessen til flinke studenter.
– Bakgrunnen for opprettelsen er at vi både vil rekruttere flere til doktorgradsstudiet, men også gjøre folk metodisk sterkere til de krevende jobbene som er ute i det private næringslivet og offentlig forvaltning.
Har det vært et problem at folk ikke har vært godt nok forberedt før de starter på en doktorgrad?
– Ja man har jo sett antydninger til at kandidatene er svakere på metodiske ferdigheter og statistikk sammenlignet med da vi hadde en annen studiestruktur. Det er ikke noe kritikk til stud. NHH, men en bivirkning av overgangen til 3+2 løpet som gjør at vi ser en oppside i å gi dette tilbudet til NHH-studentene.
Beholder profilene
Research-masteren skal være et avansert tilbud innenfor de nåværende masterprofilene. Fokuset skal være på både mer avanserte kurs og metode. Det er ikke et eget løp slik som det er på noen andre europeiske skoler der du har en egen research-master. Den planlagte lanseringen skjer i det akademiske året 2014/2015, men det er fremdeles mye som gjenstår.
– Det er en del som skal på plass med tanke på utvikling av nye kurstilbud innenfor alle profilene. Fagmiljøene må i tillegg få undervisningskabalen til å gå opp, og alt det studieadministrative må på plass i forhold til progresjon, utveksling og logistikken generelt, sier Helge Thorbjørnsen.
Får stjernetittel
Foreløbig er ideen at ingen trenger å søke, men at alle studenter kan prøve seg på den forskningsbaserte masteren. Det vil imidlertid være et karakterkrav på rundt C, slik at man luker ut de som så vidt står i fagene.
– Hvis man kvalifiserer seg innenfor kravene i nok avanserte kurs så får du denne tilleggstittelen. Du får en stjerne i boken som viser at du har tatt research-masteren. Dette gir en «headstart» i noen typer jobber, og du er bedre kvalifisert til å ta en doktorgraden.
Thorbjørnsen forteller videre at de som er glad i mer analytisk tunge fag, de som er glad i å regne eller som har en interesse for forskning bør prøve seg om motivasjonen er der.
– Men vi forventer ikke at alle studentene på NHH skal ta den. For en liten gruppe kan det være er en fin ting å prøve seg på, så får det være en positiv bieffekt for meg som doktorgradsdekan at jeg kanskje får flere flinke søkere fra handelshøyskolen.
Elitemaster med tyngde
I startfasen ble masterprofilen blant annet kalt «elitemasteren». Dette skapte flere reaksjoner, blant annet fra tidligere fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Peder Engesæth. Thorbjørnsen tilbakeviser at dette noensinne var et seriøst forslag, selv om meningen er at bare 30–45 personer skal klare å fullføre løpet hvert år.
– Vi lager ikke noe A eller B lag her. Det blir ikke en elitemaster, men jeg forventer at det er flinke studenter. Det er nok jevnt over kurs som er mer krevende, men det er på ingen måte et forsøk på å lage en elitemaster eller degradere de andre studentene på NHH.
Thorbjørnsen mener likevel at det er fordeler ved å ta masterprogrammet.
– Du vil skille deg tydelig ut i det norske markedet, både med en grad fra den beste økonomiskolen i Norge og fordi du har tatt et tyngre løp. Men det betyr ikke nødvendigvis at du er bedre, bare at du har tatt en annen fagkombinasjon som gir en tilleggstittel.