En nordisk sinke?

Mens NHH stuper på Financial Times rangeringen, virker rektoratet ubekymret. Det er på tide de begynner å bry seg.

Forrige uke kom beskjeden. NHH faller 15 plasser på Financial Times prestisjetunge rangering. Skolen er nå kun 9 plasser foran vår norske konkurrent BI. Dette burde være ganske sjokkerende resultater i seg selv, men enda mer sjokkerende er rektoratets respons på undersøkelsen. I et intervju med Paraplyen sier rektor Frøystein Gjesdal at NHHs posisjon på FT-rangeringen ikke er et sentralt mål for rektoratet. De vil heller prioritere høy kvalitet på forskningen. Da er det betimelig å stille spørsmålet, er NHH til for å utdanne siviløkonomer i verdenstoppen, eller er skolen til for at professorer skal forske?

I utgangspunktet burde det ikke være store motsetninger mellom disse spørsmålene. For at NHH skal holde en høy faglig kvalitet må vi ha engasjerte professorer som forsker.

Problemet i dag er at det virker som om rektoratet kun tenker på forskning. Det kan nesten virke som om det å holde forelesninger, og lære bort kunnskap til engasjerte studenter blir sett på som en plikt for å få statsstøtte. Da er det noe som ikke stemmer. Når rektoratet tilsynelatende trekker på skuldrene av at NHH nesten gjør det like dårlig som BI internasjonalt, er det stor grunn til bekymring. Det er på tide at Frøystein Gjesdal setter studentene på agendaen.

K7 Bulletin forteller denne uken om en kaotisk organisering av masterutdanningen. Om man rydder opp i det, vil studiekvaliteten for mange studenter heves betraktelig. Selve undervisningen på skolen har også forbedringspotensial. Årets bronsesvampvinnere vant fordi de fant på nye måter å aktivisere og følge opp studentene sine. De viste et ekte engasjement for studentene. Det samme engasjementet burde man sett i alle forelesninger. Om rektoratet hadde lagt like mye prestisje i å ha gode forelesere, som de gjør i å ha gode forskere, ville skolen sett ganske annerledes ut. Det ville sannsynligvis også FT-rankingen.

Det er mange forhold som påvirker NHHs posisjon på FT-rankingen og status internasjonalt. Likevel burde vi forvente mer av Norges eneste nasjonale handelshøyskole. Stockholm School of Economics får 23. plass. CBS og Aalto oppnår henholdsvis 40. og 43. plass. Det gjør NHH til den nordiske sinken. Et slikt rykte internasjonalt er noe vi burde frykte. Skal Handelshøyskolen bevare sin status må slike rangeringer tas på alvor, og vi må ha som mål å hevde oss på lik linje som våre nordiske søsterskoler.

Rektoratet er i en unik posisjon. Som nyvalgte er det nå de staker ut kursen for NHHs utvikling de neste fire årene. Så langt har de vært ganske ensidig opptatt av forskning. Det bør endres. Fallet på 15 plasser er et slag i ansiktet, men om rektoratet tar resultatene på alvor kan NHH komme styrket ut av situasjonen. Om rektoratet legger en plan for hvordan man kan heve undervisningskvaliteten, og hvordan vi skal klatre i internasjonale rangeringer, kan resultatene komme fort. Det er på tide å innse at Norges Handelshøyskole ikke kun er til for forskere. Den er også til for studentene.