Etterlyser økonomisk kritikk

Lederskribent i Financial Times Martin Sandbu mener vi ubevisst godtar moralen i økonomisk teori, og etterspør mer kritisk tenkning blant økonomer og godtfolk.

Etterlyser økonomisk kritikk from Adrian Søgnen on Vimeo.

Til daglig er Martin Sandbu både forfatter og journalist. Med bakgrunn i filosofi og økonomi fra Oxford og Harvard står han solid plantet i flere akademiske leire. Som lederskribent i Financial Times setter han i tillegg dagsorden ved frokostbordet for næringslivets tro tjenestemenn. Han har ingen problemer med å løfte blikket fra de dagsaktuelle økonomiske spørsmål, og angripe det moralske fundamentet til økonomifaget.

– De færreste blir opplært i hva moralen innebærer. Da blir det veldig lett å gli ubevisst fra det beskrivende til det normative i arbeidet med økonomiske modeller, sier Sandbu.

– Dårlig moralsk fundament
Om økonomifaget har beveget seg langt fra sin spede barndom i moralfilosofien, har ikke det moralske grunnlaget blitt oppdatert, påpeker Sandbu.

– Den normative teorien som ligger bak modellene er veldig tynn, og gal etter min mening. Veldig enkel form for nytteetikk – utilitarisme – og jeg mener den tar feil normativt sett. Det er en dårlig teori, sier Sandbu.

Dette får konsekvenser for bruken av modellene, sier han.

– Hvis man ikke vet at man bedriver moralfilosofi, vil man derfor neppe gjøre det på en god måte. Jeg har alltid studert økonomi og filosofi sammen, og på Oxford kan man for eksempel ikke studere økonomi alene, sier Sandbu.

– Jeg tror du blir en bedre økonom av å studere filosofi, og en bedre moralfilosof av å studere økonomi, fortsetter Sandbu.

– Suppler kostnad/nytte–analysen
Lederskribenten er kritisk til dagens bruk av økonomisk analyse ved politiske beslutninger.
– Kostnads/nytte–analyse har fått en ufortjent stor plass i politikken. Det påstås at det er mer vitenskapelig enn det er, sier han.

– Hva ville du erstattet det med?
– Jeg ville ikke erstattet det, men supplert det. Hvis du ser at slike analyser hviler på svake forutsetninger, er du bedre i stand til å motsi resultatet som kommer ut av det, sier Sandbu.

– Trenger økonomifaget mer humanisme?
– Vi trenger ikke humanisme inn i faget, fordi den er der allerede. Den er derimot forkrøplet og vi blir ikke opplært i den, sier Sandbu.
Han etterlyser samtidig en bredere økonomiutdanning enn det som tilbys på NHH og andre økonomiske institusjoner i dag.

– Økonomistudenter burde i hvert fall tilbys kurs i økonomisk idehistorie, og også relevante filosofiemner. Man kan ikke forvente at studenter skal beherske begge fag, men jeg skulle ønske det var større åpninger for studenter som ønsker å kombinere disse to fagene, sier Sandbu.

Forsvarer norske kommentatorer
– Hvordan hjelper din bakgrunn i økonomi og filosofi deg til å bli en kritisk lederskribent?
– Ved å studere både økonomi og filosofi får du et bedre innblikk i hva som kan gå galt i økonomiske resonnementer, og samtidig blir dine egne økonomiske resonnementer bedre, sier Sandbu.

– Det er mye lettvint kritikk av økonomifaget der ute, både politisk og følelsesmessig motivert. Man skal kunne mye økonomi for å vite hvor det går galt og hva som fungerer, og derfor bør man ha solid økonomisk bakgrunn og så bruke filosofien til å få overblikk, fortsetter Sandbu.

Han vil derimot ikke kritisere det norske kommentatorveldet.
– Det er ikke nødvendig med lang univversitetsgrad for å komme med gode kommentarer og ha et godt overblikk. De beste kommentatorene er gjerne de som har et sunt instinkt, som de har fått ved lang fartstid som journalister. For å se de finere prinsippene og stille de riktige spørsmålene, trenger man ikke doktorgrad for, sier Sandbu.
– Filosofi gjør deg kritisk
Som lederskribent må Sandbu raskt sammenfatte vanskelige fagfelt og gjøre det forståelig for hvermannsen. Det krever kritisk tenkning på et høyt nivå.

–Kritisk journalistikk er jo vanskelig nok, men hvordan går man frem for å bli et kritisk menneske?
– Filosofi handler jo om å tenke kritisk og stille kritiske spørsmål. Da jeg begynte å studere på Oxford, var et av de første kursene jeg måtte ta logikk. Der og da var det kanskje mer artig lek med symboler, men i dag ser jeg at det har gjort meg skarpere ved at jeg lettere kan se logiske brister foran meg, forteller Sandbu.

– Kan man si at dagens studenter uten slik trening ikke har skikkelige verktøy for kritisk tenkning?
– Det tror jeg nok vi alle trenger mer av, og det gjelder jo ikke bare på universitetet, men i grunnskolen også. Det er klart at det er vanskelig å gi de som ikke har lært det, i oppgave å sikre at de lærer det, sier Sandbu.
– Man kunne jo ønske at alle av lynne var kritiske og vil søke etter motstridende påstander. Det ville vært sunt, men ikke naturlig. Psykologisk er det jo påvist at vi heller søker etter bekreftende påstander, enn motstridende. Samfunnets utdanningsinstitusjoner har jo her et ansvar for å kultivere en viss kritisk sans, fortsetter han.

– Er dagens studenter mindre kritiske enn tidligere?
– Jeg har ingen grunn til å tro at dagens studenter er mindre kritiske enn tidligere og late når det gjelder formeninger, men jeg vet ikke om studenter blir presset nok eller gitt muligheten av de som underviser dem til å ta i bruk den kritiske sansen, sier Sandbu.

– La deg forvirre
Sandbu vet hvordan dekaner på norske økonomiutdanninger kan trene studentene i å bli mer kritiske.
– På økonomifaget kunne man fått inn mer kritisk tenkning ved å tilby et økonomisk idehistoriekurs, og spesielt vise at alternative synspunkter ikke er helt hinsides, men faktisk har en viss logikk i dem, sier Sandbu.

Det at man ikke alltid lufter meningen sin, betyr likevel ikke at man er lat, påpeker Sandbu.

– Første dag på makroøkonomikurset jeg hadde jeg på Graduate School på Harvard sa professor Greg Mankew: ”To be deeply confused, is to be deeply informed”. Poenget er at hvis man tror ting er klare, har man antagelig ikke skjønt det. Verden er kompleks, og det skal litt forvirring til før man begynner å forstå, sier han.

– Både studenter og godt voksne mennesker burde nok blitt oppfordret til å la seg forvirre. Man skal alltid være åpen for at ting ikke er så enkelt, og være villig til å endre mening, sier Sandbu.

– Når du skal skrive om temaer som er komplekse og kan virke som et tåkete landskap – hvordan går du frem?
– Man prøver å trene seg opp til å kjenne igjen visse former i tåkehavet, og dermed kunne sannsynliggjøre at det er slik ting er. Over tid prøver man jo samtidig å opparbeide seg prinsipper for hvordan verden fungerer, og hva som er moralsk riktig, og deretter anvende dem, sier Sandbu.

– Narrestreker er nødvendig
– Hva bør den jevne avisleser ha i bakhodet for å kunne forholde seg kritisk til hva du og andre skriver i aviser?
– Det er greit å kunne spørre seg selv hva som er et godt argument. Hvis du ser et godt argument, og anerkjenner det som godt, bør du ta konklusjonen seriøs selv om du er uenig. Da bør du stille deg spørsmålet om jeg har rett, eller om skribenten har rett?

– Enhver avisleser, eller samfunnsborger om du vil, bør la seg provosere av avisartikler til å gjøre en innsats selv intellektuelt, fortsetter Sandbu engasjert.

– Undervurderer business–studenter den verdien de gjennom kritisk tenkning og spørsmål kan tilføre næringslivet?

– Den gamle tradisjonen med hoffnarren, var jo en slags anerkjennelse at de med makt trengte folk som kunne si noen sannhetens ord. Næringslivet har maktstrukturer og sosiale strukturer man delvis må innfinne seg med hvis man er ny. Jeg er enig, men det er viktig å være kritisk ut fra en riktig holdning, sier Sandbu.

– Man må ikke være redd for å stille spørsmål, avslutter han.