En lovendring fratar studentene muligheten til å begrunne karakterklager. – Det er svært delte meninger om endringen, sier fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret.


Etter forslag fra Norges Studentorganisasjon er blind klagesensur innført som nasjonal standard. Tidligere har ordningen vært valgfri. Selv om forslaget kom fra studentorganisasjonen, er ikke studenters meninger om endringen udelt positive.

Splittet fagutvalg
–Med blind klagesensur får man ikke lenger mulighet til å begrunne hvorfor man mener karakteren ikke er riktig, forteller fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Henny Marie Fløystad. Fløystad forteller om delte meninger i Fagutvalget. Blant argumentene for blind sensur trekker hun frem at ordningen fjerner muligheten for lojalitet mellom sensorene og sikrer en likhet mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. – Men samtidig er det ikke nødvendigvis slik at den samme løsningen er den beste for de ulike skolene. Før hadde studentene i alle fall mulighet til å påvirket valget av ordning ved sin egen institusjon, mener Fløystad. Da lovforslaget ble sendt ut på høring var NHHS’ og fagutvalgets innstilling at de ville beholde sensur etter forvaltningsprinsippet, men dersom en nasjonal standard skulle innføres, var blind sensur det beste alternativet.

NHH var mot endringen
NHH har til nå praktisert klagebehandling etter forvaltningslovens prinsipper, såkalt åpen sensur, med fullt innsyn i karakter, begrunnelse og klagebegrunnelse. – Vi var skeptisk til at man fratar undervisningsinstitusjonene anledning til å velge hvilken klagesensur de ville bruke, sier Guro Mjanger, seksjonsleder for timeplanlegging og eksamen. På bakgrunn av endringen skal det foreligge sensorveiledning i alle kurs fra høsten. Mjanger forteller at betydningen av en god sensorveiledning vil bli mye større. – Den vil være avgjørende for å sikre likebehandling. Høyere risiko ved klaging Andre utdanningsinstitusjoner, deriblant Høgskolen i Oslo og Akershus, har uttalt at lovendringen vil gi lavere kvalitet og mer tilfeldighet i sensurarbeidet. – Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser ordningen får, men sensuren vil nok variere mer enn den gjør i dag, antar Mjanger. Bacheloransvarlig i Fagutvalget, Martin Hoang Nguyen, mener risikoen ved å klage er mye høyere nå som man ikke kan forklare hva man mener er feil i karakterbegrunnelsen. – Det er en uheldig at studenten ikke lenger kan begrunne klagen sin. Ved å ha blindsensur fjerner man ankringseffekten, slik at den nye sensuren kan gå begge veier.

Ønsker evaluering
En undersøkelse fra Universitets og høgskolerådet (UHR) viser at ved blindsensur ble resultatet endret karakter i 34 % av tilfellene, mens ved informasjon om det første karaktervedtaket ble kun 22,5 % endret. – Det er vanskelig å si hvordan endringen slår ut. Det er først etter noen semester man kan ta ut statistikk som kan si noe om antall klager har gått opp eller ned og om det er større sprik mellom opprinnelig og ny karakter, påpeker Mjanger. – Jeg håper NHH tar initiativ til en evaluering av hvor godt ordningen fungerer for både studenter og sensorer, sier fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, som er usikker på hvordan endringen blir mottatt blant studentene.