Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Nyhet! Vi har lansert ny nettside. Del gjerne feedback enten på epost eller på Jodel.
Annonsere?
Hver vår skjer det noe stort langs Norges mest trafikkerte fjerntogstrekning. Handelshøyskolene NHH og BI stiller hver med sine raskeste løpere, og konkurrerer om å legge bak seg strekningen Oslo-Bergen på kortest tid. I år har Bulle vært med for å undersøke om Bergensbaneløpet (BBL) virkelig er en så stor begivenhet som StafKom vil ha det til.
I år startet løpet for andre år på rad ved BI Nydalen. For deltakerne fra NHH betydde dette nattog over fjellet. Kvelden før løpets start ble tre togvogner fylt opp av veltrente NHH-studenter.
De fleste har trent på løping, men med på turen var også en annen sort utøver: Supporterne i ASAP (Alltid Seier Alltid Promille). Disse er NHHs dedikerte heiagjeng i løpet, og følger BBL underveis fra egen buss iført sine ikoniske, røde underdeler. For å holde stemningen oppe over tre dager, finnes kun en løsning: Konstant promille.
I tillegg hadde heiagjengen før løpets start innøvd hele 70 sanger – noen for å gire opp NHHs løpere, og andre for å demotivere BIs.
Når toget ankom Oslo, inntok NHH-studentene t-banen. ASAP spilte høy musikk med en ghettoblaster langs hele veien til BIs campus i Nydalen, og sørget for god stemning allerede før løpets start. Etter en enkel frokost der, startet det noen vil hevde er BBLs høydepunkt: En kjapp åpningstale, etterfulgt av heiarop-konkurranse.
Her presterer ASAP det de har innøvd, mens BIs motparter, FFL (Full Før Lunsj) og UBB (Uimotståelige Bi Babes), kommer med tilsvarende. Her er det overraskende ofte en kunne høre glimt av poetisk sans.
Men så starter løpet for alvor. Løper etter løper begynte resultater å danne seg. Noen av etappene hadde felles start, men løpetidene ble tatt opp individuelt og summert opp. I løpets første timer var det svært jevnt mellom skolene.
Begge lag kunne på sine tidspunkt skryte av over fem minutters forsprang. Det hele kulminerte i Kongeetappen.
Her var NHHs og BIs raskeste løpere satt opp mot hverandre i det som kanskje er BBLs lengste etappe på 7,2 kilometer. Kongeetappen sto mellom Marius Wang fra BI og Hans-Magnus Haukøy fra NHH. Dette var ikke bare intenst på papiret.
Når løperne endelig nærmet seg målstreken ble det nemlig klart at dette ville bli årets jevneste. Begge løp på 22 minutter og 38 sekunder – en snittfart på 19 km/t.
Med en forskjell på kun et tidels sekund kom omsider Wang først over målstreken.
Kongeetappen ville vise seg å bli det siste løpet hvor BI holdt den totale ledelsen. Ni etapper senere ledet NHH med over tjue minutter. Disse tjue hentet BI aldri inn igjen.
Løpingen fortsatte til solnedgang, og etter en overnatting på Flå skole, var det opp ved daggry neste morgen for ny etappe. Her bar det mot Haukeli.
ASAP tok en litt roligere morgen – og overnattet på Nesbyen, men dette med god grunn. De måtte nemlig samle kreftene til kostymedag. Denne dagen kler samtlige heiagjenger seg ut i sine sprøeste kostymer, for å kunne skape litt variasjon i motivasjonen.
Bulles journalist har all grunn til å tro at dette funker, for når dagen var omme hadde NHH doblet forspranget til vel tre kvarter.
Vi ser bort ifra at BIs heiagjeng kjørte samme taktikk.
BBL har som tradisjon å kjøre over Hardangervidda, og i år var intet unntak. Med fantastiske solforhold lot mang en utvekslingsstudent seg fascinere av det snødekte viddelandskapet. Solen forsvant på vei ned mot Eidfjord, hvor BBLs andre overnatting skulle ta sted ved Lægreid skule.
Om soloppgang ikke var tidlig nok, kunne BBL friste med avreise klokka halv seks. Løperne ble kjørt lenger ut i Hardanger, og dagens første etappe begynte fra Lussandviki. Solen var enda ikke synlig bak fjellene.
Strekningen mellom Øystese og Norheimsund var løpets nest lengste – på 6,4 kilometer. Her skulle Kaja Sjøl Christensen og Julia Kristina Furuseth konkurrere i Dronningetappen. For de som håpet at denne skulle bli like jevn som etappens maskuline motpart, ble nok denne en stor skuffelse.
NHHs Furuseth kom nemlig i mål hele fem og et halvt minutt før konkurrenten. Det kan imidlertid forstås hvis Christensen sakket ned litt for å nyte utsikten over vestlandsnaturen på sitt aller beste.
Videre fra Norheimsund gikk løypen til Bergen gjennom ytre Arna. Fra Bergen gikk siste etappe til Hatleberg, før en seremoniell etappe mellom de to skolenes Stafettkomiteer løp i mål utenfor NHHs hovedinngang.
Når alle etapper var løpt, ble NHH stående med en seier på 1 time, 6 minutter og 47 sekunder.
På kveldningen ble det bydd til bankett. Her var det både seremonielle taler, prisutdelinger, videoer fra løpet og – selvsagt – mat og drikke.
Programmet var både relevant og underholdende. Spesielt vittig ble det da en av prisene måtte deles ut en ekstra gang, fordi prisens sponsor ikke var blitt tilstrekkelig nevnt første gangen.
Maten under stafetten var lite å skryte av. For det meste var det brødskive med enkelt pålegg – forståelig nok begrenset av forholdene – men Peppes fra 120 kilometer unna til middag på Flo ble heller trist. Banketten overgikk absolutt løpets kulinariske forhold, men ovnsbakt kylling er fortsatt ikke akkurat et festmåltid.
BBL er definitivt en av de gjeveste hendelsene på NHH i løpet av et år. Sammenlignbart omfang av forberedelser, logistikk og innsats skal man lete lenge etter.
Åpenbart gjør Stafettkomiteen og alle løperne en utrolig innsats, men en skal ikke undervurdere ASAP heller. Hva som er slitsomt av en 72 timers arbeidsøkt og 72 timer på fylla er vanskelig å vite for sikkert. Det som i hvert fall kan fastslås er at de klarer å bringe liv og god stemning til en begivenhet som ellers kunne blitt en langdryg opplevelse for løperne.
Her er det tydelig at alle involverte gir alt de har for at BBL skal bli en suksess.
Og det må jeg jammen meg si det ble i år.
