Femme Forvaltning og Børsklubben: Dette driver aksjemarkedet nå

Vi legger bak oss en ruglete start på året for de globale aksjeindeksene. Faktorer som haukete pengepolitiske signaler, geopolitisk risiko og høye verdsettelser har bidratt til den sure stemningen. 

Hittil i år er den brede S&P 500-indeksen i USA ned like under 10 prosent, teknologi-indeksen Nasdaq er ned 15 prosent, mens Hovedindeksen på Oslo Børs er ned rundt 2 prosent. 

I den anledning har K7 Bulletin tatt en prat med de to fremste aksjegruppene på NHH, Børsklubben, representert av leder Ulf Huse, og Femme Forvaltning, representert av styreleder Cathinka Sandsdalen. 

– Det er mange usikkerhetsmomenter i markedet om dagen, slik som uroligheter knyttet til konflikten i Ukraina, svakere vekst som følge av COVID-19, og viktigst av alt: varslede renteøkninger fra Federal Reserve. Det har bidratt til svakere utvikling på børsene, sier Sandsdalen til K7 Bulletin. 

2022 har åpnet slik 2021 var som helhet

Hittil i år har det vært et stort skille mellom vekstaksjer og verdiaksjer på børsen, og i den grad fortsatt trenden fra 2021. Førstnevnte har gjort det dårlig, mens sistnevnte har gjort det relativt bra. 

– Teknologisektoren og grønne selskaper, med høy vekst og høye multipler, har vært i et børskrakk i rundt ett år. Likviditeten hos mange av selskapene på Euronext Growth i Oslo har tørket helt opp, sier Børsklubb-sjef Ulf Huse til Bulle. 

Han trekker samtidig frem at de aller største selskapene, slik som Apple, Google og Amazon har holdt seg relativt greit.

– Det har vært en rotasjon i markedet siden 2020. Flere søker etter verdicase, mens selskaper med inntjening langt frem i tid faller på børsen, sier Huse. 

Hovedårsaken til dette skillet er at renteforventningene har steget markant. I det vi nærmer oss slutten av februar tror blant andre investeringsbanken JP Morgan at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, vil heve styringsrenten hele ni ganger i løpet av 2022. Det får konsekvenser for selskaper med inntjening langt frem i tid, siden diskonteringsrenten øker, og investorer dermed må betale mer for vekst.

Huse påpeker også en annen faktor er: likviditeten i markedene har stupt, noe som skaper ekstremutfaller. Store aksjer som vanligvis er relativt stabile, svinger plutselig markant i verdi. Av eksempler falt Meta (tidligere Facebook) med 30 prosent etter skuffende resultater, mens Snapchat steg 50 prosent på bedre kvartalstall enn ventet. 

– Det kan tolkes som at investorer begynner å bli mer selektive, samtidig som at likviditeten faller. Det gir mening, ettersom det i 2021 var rekordinnstrømminger i aksjemarkedet. Det var flere som skjøt penger inn i globale aksjefond i 2021 enn i alle de elleve foregående årene til sammen, utdyper Børsklubb-sjefen.

– Med nullrenter og rekordhøye sparerater har investorer blitt tvunget til å kjøpe aksjer for å få avkastning, siden man får nullavkastning både i banken og ved kjøp av obligasjoner. Det har drevet høyere aksjepriser. Nå som renten er på vei opp igjen forsvinner noe av denne effekten, sier Huse.

Oslo Børs slår snittet

Mens de fleste aksjeindeksene, slik som Stockholm-indeksen, er ned rundt 10 prosent, har Hovedindeksen på Oslo Børs hatt en flat utvikling i år. Oslo Børs har mange sykliske selskaper, som gjør indeksen til et foretrukket investeringsobjekt i et scenario med en høyere rentekurve og økte råvarepriser.

Det har vært gode nyheter for investeringsfondene til både Børsklubben og Femme Forvaltning, som begge har hatt en positiv utvikling i år. 

– Vi er ganske tungt investert i finans gjennom Sparebanken Vest og Protector Forsikring. Vi har også en solid vekt mot olje gjennom Aker BP, forteller Sandsdalen. 

– Vår største eksponering er mot olje og finans samt en betydelig posisjon i industrimaterialer gjennom Norske Skog. Ser man for seg økte renter er det vekstselskaper som vil slite mest, så vi har vektet oss ned derfra, og vektet oss mer enn de nevnte sektorene, sier Femme-styrelederen.

Investert i finans og olje

Oljeprisen har steget over 20 prosent i 2021, og handles til nesten 100 dollar fatet. Sist har det vært muligheten for en russisk invasjon av Ukraina som har drevet råvaren høyere.

– Hvordan bør investorer forholde seg til geopolitisk risiko, slik som krig i Ukrainia? 

– Investeringsklubben (Børsklubben, journ.anm.) er så langsiktige at forhold som geopolitikk er noe vi må identifisere, men det er en “known unknown”, så det blir priset fort inn. Vi har en også noe makrosyklisk eksponering via posisjoner i Yara, Sparebank Vest og Aker BP, sier Huse.

– Hvordan er dere posisjonert for resten av 2022?

– Vi tar ikke stilling til markedet, men har en kontantbeholdning på 20 prosent, som er det meste vi har hatt i kontanter siden finanskrisen. Det er et resultat av at vi ikke må handle, og når børsen blir dyr så skal kontantbeholdningen implisitt øke. Porteføljen til Børsklubben har i dag en god blanding av stabile selskaper som tjener penger, med noen vekstcase, sier Børsklubb-sjefen.

Det samme gjelder Femme Forvaltning sitt fond. 

– Vi har posisjonert oss på mellomlang til lang sikt, så det er ikke en situasjon som får fatale konsekvenser for vår portefølje, sier Sandsdalen. 

– Vi har stor tro på finans, og tenker sektoren vil gjøre det godt med tanke på økte renter. Det har vært lave renter så lenge at det er økt press på sentralbankene og da vil bankene stå igjen som vinnerne i 2022, fortsetter hun.

Også Børsklubben har tro på finanssektoren, og har spesielt tro BankNordik, en dansk-notert Færøysk bank som handles til rundt fem ganger inntjeningen etter at de utbetaler en stor kontantbeholdning i utbytte neste år.

K7 Bulletin informerer: Journalisten Vetle Forsland er medlem av Børsklubben.