Fengslet av cubanske myndigheter - nå har han vunnet Raftoprisen

Luis Manuel Otero Alcántara er en cubansk kunstner og aktivist, som bruker kunsten sin for å kritisere de cubanske myndighetene. Han har vært arrestert flere ganger siden 2018, hvor den siste arrestasjonen resulterte i at han ble fengslet. Han har sonet straffen siden 2022.

K7 Bulletin møtte en av Alcántaras nære venner og medaktivister, Yanelys Nuñez Leyva, til et intervju for å finne ut mer om Alcántara og saken hans.

Diktaturet gjorde ham til kunstner

Leyva forteller at Alcántara begynte å jobbe med ulike problemer i det cubanske samfunnet, noe som etter hvert resulterte i en konflikt med myndighetene. 

– Vanligvis skiller man mellom journalister og kunstnere. På Cuba er journalistene derimot også tvunget til å bli kunstnere. Det er den eneste måten å bekjempe cubanske samfunnsproblemer på, sier hun.

Problemene som Alcántara er mest opptatt av inkluderer forfølgelsen av dissidenter, samt hvordan den juridiske strukturen er satt opp. På Cuba er politiske demonstrasjoner og uavhengig journalistikk ulovlig. Leyva forteller at bevegelsen fortsatt er i en relativ tidlig fase og at de derfor ikke har noen spesifikk ideologi. 

Hun mener at man «ikke har selv de minste rettighetene til å gjøre noe som helst på Cuba», og hovedfokuset deres akkurat nå ligger i å få flere til å bli aktivister. Dette fordi myndighetene har tvunget mange aktivister til å trekke seg gjennom årene.

«De vil kappe hodet av bevegelsen»

Videre forteller Leyva at det ikke var noen spesifikk handling som gjorde at Alcántara ble arrestert denne gangen. Hun beskriver arrestasjonen som et forsøk fra myndighetene om å vise folket at «ingen er urørlig». Dette er en strategi som de tidligere har fulgt, da de også arresterte andre «ledere av bevegelsen», som José Daniel Ferrer García og Félix Navarro Rodríguez.

– Budskapet deres er at ingenting blir ustraffet. Dette prøver de å formidle til fellesskapet vårt, forteller Leyva.

Ble stemplet som dissident

Selv startet Leyva å skrive blogg i 2012. Gjennom bloggen ble hun kjent med situasjoner i andre land og folk som driver med aktivisme. Hun ble blant annet eksponert for dyrevelferds- og miljøaktivister, som hun etter hvert knyttet kontakt med. Etter hvert som tiden gikk ble hun også kjent med lokale aktivister, som hadde en mer progressiv ideologi enn myndighetene.

Alcántara og hun møttes i 2014 og begynte å samarbeide om ulike prosjekter. Et av prosjektene resulterte i at Leyva mistet jobben. Imidlertid forteller hun at hun ikke følte noe hat mot myndighetene i det øyeblikket – hun valgte å fortsette med aktivisme med formål om å forbedre landet sitt. 

– Før jeg i det hele tatt hadde en bevissthet om at jeg var aktivist, stemplet myndighetene meg som dissident. Dette betyr at man ikke har tilgang til alle jobber på Cuba og at familien din blir truet og overvåket, sier Leyva.

Til slutt forteller Leyva at situasjonen på Cuba er litt spesiell i den forstand at de er et diktatur. Imidlertid er problematikken som bevegelsen tar opp veldig viktige, da «regimets tentakler» også påvirket andre land i regionen.

– Ondskapens begynnelse er på Cuba. Det internasjonale samfunnet må bli mer informert om hva som skjer der, for å kutte medskyldigheten med den cubanske regjeringen.