Rektor Frøystein Gjesdal er nå på innspurten av sin periode som rektor. I denne utgaven blir vi kjent med mannen som tente på fakkelen på NHHS’ 80-årsjubileum.

Det er en typisk vinterdag i Bergen by. Landskapet utenfor Norges Handelshøyskole bærer gråfargen av himmelen med trist stolthet, og restene etter tidligere snø har gitt vei for en blanding av hardpakket is og slaps. I første etasje av Høyblokken er det derimot tørt og varmt. Rektor Frøystein Gjesdal byr på kaffe før vi går inn i det nokså store kontoret hans.

– Nå er det på tide å overlate til yngre krefter, sier han og tar en slurk fra den hvite kaffekoppen. Fra begynnelsen av hadde Gjesdal sagt ifra at kun én periode som rektor var aktuelt for ham. Rektorstillingen er en krevende stilling med sine langvarige prosesser, men han har følt at noen av målene hans har blitt gjennomført sakte, men nøyaktig og sikkert.

Under hans tid ble blant annet Nybygget åpnet og høyskolen ble endelig samlet rundt campus. Fra 2013 av ble det ikke lenger lange køer med studenter som kavet sin vei oppover trappene fra Merinobygget.

– Det er ikke min fortjeneste i det hele tatt, sier rektor.

Likevel er det noe av det han husker best fra sin periode som rektor. For endringene som har vært hans fortjeneste ble gjennomført sakte, men sikkert.

– Strategien til administrasjonen vår var å bygge sten for sten, og det føler vi har ført frem. Rektor påpeker skarpt at det uansett er mer å gjøre.

En nedside med hans tid som rektor sier han er tidsbruken ved beslutningsprosessene. Slikt er uansett ikke til å unngå når en har forskjellige parter en må ta i betraktning.

– Studentene og de ansatte må bli hørt, sier han.

Rektor er en reflektert mann, bemerker jeg meg. For når jeg som journalist stiller ham et spørsmål, bruker Gjesdal tid på å tenke og gi et velartikulert svar.

Bachelorløft og forskning

Som mange vet er bachelorutdanningen blitt nokså forandret. Ulike kurskoder, videoopptak av forelesninger og mer aktiv undervisning er del av forandringene som tiltrådte fra 2015.

– Det har vært litt prøving og feiling, sier Gjesdal og tar en slurk av kaffen sin.

Han sitter på andre siden av bordet, mens klikkelydene fra kameraet overdøver pausen mellom svaret til rektor og spørsmålet mitt. Fotografen ser på kamera og setter seg ned. Rektor benytter sjansen til å rette litt på ermene på dressen.

– Vi evaluerte masterutdanningen også, men der ble det få endringer, sier han med et smil om munnen.

Frøystein Gjesdal er kjent for å være framtredende innen forskning. Under hans tid som rektor er det blitt opprettet flere internasjonale forskningssentre for NHH. Forskningssiden av høyskolen har vært gjennom en spisningsprosess, der nivået er blitt høynet, forteller han. 

– Vi innser at det er en mindre del av våre studenter som satser på forskning etter endte studier, sier han og innser nå at kaffekoppen er tom. Likevel er det blitt opprettet et forskningsrettet prosjekt på masternivå.

– Det er viktig for det internasjonale renoméet vårt, og vi prøver jo å øke antall publiseringer i tidsskrifter som er på den internasjonale toppen. Videre forklarer han at samspillet mellom rykte, forskning, utdanningstilbud og arbeidstilbud etter studietid er viktig.

Selv har rektor Gjesdal forsket mye på problemstillinger innenfor incentiver.

– Det var «hot topic» på 70-80-tallet, sier han og smiler bredt.

Fotografen legger merke til den økende entusiasmen og reiser seg med fingeren klar på utløserknappen. For spørsmålet om hvordan en forsker på noe innenfor regnskap og revisjon er noe Gjesdal er vant til å besvare. Denne forskningen er ganske praktisk, forklarer han og forteller om at hans oppgave var å undersøke hvordan en gir ansatte de ønskede incentivene for å unngå uetiske handlinger innenfor arbeidsfeltet deres. Til sist legger han til sitt siste forskningsfelt, som gikk ut på lønnsomhetsmåling i regnskapsanalysen, som også er et tema som kan anvendes i praksis.

Studentlivet

Som 18 år gammel ungdom tok Frøystein Gjesdal fatt på utdanningen i økonomi. På videregående hadde han gått naturfagslinje, så noen aspekter ved økonomifagene var nye for han. Interessen hans førte ham videre til Stanford University i USA, hvor han tok Ph.D.

– Hvilke forskjeller så du mellom amerikanske og norske studenter?

– Størst forskjell så jeg i undervisningsmiljøet, sier han.

Gjesdal ser til siden der glassdøren som fører ut til skulpturparken befinner seg. Han lar det tilbakeskuende blikket føre ham tilbake, og forklarer at i USA er det større krav for å være aktiv under forelesningene. I USA er det også større vekt på bruken av case i undervisningen.

I Norge er det mer passivt i auditoriene, forteller han, noe enhver som har sittet i Aud.Max en mandag morgen kan si seg enig i.

Hans synspunkt er at en får mer utbytte av å være aktiv i salen, noe en professor i finans fikk Bronsesvampen for, ettersom hun krevde at studentene skulle være aktive i hennes undervisning.

– En har absolutt mye å vinne på ved å være aktiv, sier han.

Det å være bergenser hadde sin innvirkning på Gjesdals tilknytning til studentforeningen.

– Jeg hadde venner i Bergen, men ble likevel med som journalist i en av studentavisene ved NHH på den tiden, sier Gjesdal og smiler lurt til meg. For denne anekdoten sikter spesielt til hvordan en vinkler saker i tidsskrift. Han kom nemlig i konflikt med en professor fordi han ved en misforståelse skrev noe professoren likte lite. Dette førte til at rektor Gjesdal fikk opplevd professorens irritasjon.

– Av dette lærte jeg at en må være tydelig som journalist, og at en må tenke gjennom hvordan det en skriver blir oppfattet.

Framtidssyn for NHH

– I framtiden blir det viktig å rekruttere like gode studenter som vi alltid har gjort, sier han med hendene foldet på det runde bordet. I Norge er det over 20 institusjoner som tilbyr bachelor i økonomi, og dette poengterer Gjesdal.

– Om en samler gode studenter på et sted, så er det en forutsetning for god utdanning, sier han. Han påpeker særlig at studenter har rett til å kreve fra studiestedet sitt, og at det er viktig å holde seg i konkurransen om å være en god utdanningsinstitusjon.

Gjesdal retter seg i stolen sin og puster ut.

– Mer konkret må vi fokusere på innovasjon og entreprenørskap. Akkurat nå er det en utfordring å kombinere økonomi med teknologi, sier han.

– Dette er noe som ligger i tiden, og oljen kan vi ikke leve av for evig, understreker han.

– Trump er en amatør

Som mange andre, har rektor Frøystein Gjesdal også en mening om USAs president Donald Trump. Hvert syvende år har Gjesdal sabbatsår, og disse årene har han brukt på å dra til USA og være tilknyttet ulike universiteter.

– Det er jo skremmende, sier han. I blikket til den sittende rektoren ser jeg speilbildet av det grå været utenfor. De grå rullegardinene bidrar til å male gråtonen enda dypere og jeg retter meg i stolen.

– Allerede i perioden 2003-2004 kunne en se tegn til polarisering i USA, sier han. En kunne merke at det var to grupper som ikke var, ja, helt på talefot, fortsetter han. Videre bemerker Gjesdal at når en kommer til et punkt at noen folk må ty til profesjonell hjelp etter et valg, så er det ikke sunt for et samfunn.

– Å være president er ikke en jobb for amatører, sier rektoren.

Det har seg slik at når en strømning av polarisering er begynt kan en se tegn til det over flere steder, til og med i Norge. Da Gjesdal blir spurt om hva han synes om at Carl I. Hagen støtter Trump, synes han at det er veldig rart, i og med at selv en gjennomsnittlig FrP-er ikke ville støttet «The Donald».

Profesjonell som rektor er, krysser han armene og begynner å forklare hvordan de økonomiske forutsetningene for USA og Norge har definert den polariserende konsekvensen for begge land. 

– I Norge har vi hatt en jevnere fordeling av oljens verdi utover befolkningen, avklarer han.

– Det er viktig å la befolkningen ta del i den økonomiske utviklingen.

Master i mosjon

For mange studenter ved NHH er det et velkjent fenomen å se rektoren på en aldri så liten joggetur utenfor handelshøyskolen.

– Å trene innendørs blir for billig, ler han. Frisk luft er vesentlig for å klarne hodet etter en lang dag innendørs mener han.

Da han var student fantes ikke stafetten mellom Bergen og Oslo, men det fantes en bergensstafett som han deltok i. Dette legger for øvrig ingen hindring for ham til å delta som ansatt. NHH har vunnet Bergensbaneløpet i minst 15 år på rad, hvilket gir en pekepinn av innsatsen til både ansatte og studenter. Offisielle tall fra Stoltzekleiven Opp viser også at Gjesdal ikke viker unna motbakkeløpet med en personlig rekord på 11 minutter og 38 sekunder.

– Jeg har klart å holde vekten på et stabilt nivå, flirer den spreke rektoren.

Studentmiljøets tveeggede sverd

–Vi vet at studentene våre er veldig aktive i NHHS, sier han og ser lurt på meg. Gjesdal fremhever at samarbeidet med studentene har vært god i perioden hans, og da særlig med tanke på prosjektgruppen Avbrekk som jobber for å bevisstgjøre studenter angående psykisk velvære. Arbeidsmengden til studentene har økt fra omtrent 30 timer i uken til litt over 40 timer i uken, om en baserer seg på det undersøkelser tilsier.

– Det er en dramatisk økning og det viser at denne generasjonen stiller store krav til seg selv, sier han med bekymret stemme.

– En må sørge for å få balanse og at summen ikke blir mer enn en kan takle, fortsetter han.

Over bordet er det likevel ikke bare utfordringer i tankene til Gjesdal en kan betrakte.

– Symposiet og Uken er jo spennende ting studentforeningen gjør, sier han. For rektor Gjesdal innebærer stillingen også det å være representant for NHH. Både utfordringer og bragder venter den kommende personen som skal representere skolen. Frøystein Gjesdal reiser seg og takker for intervjuet. Til slutt går vi ut glassdøren og trasker videre til statuen av Kristofer Lehmkuhl.

– Det ryktes at frakken hans fikk ham til å se lavere ut, sier Gjesdal og krysser armene bak seg mens han skuer utover fjorden. Fra august av er det en annen som overtar det gule kontoret hans, noe Frøystein Gjesdal synes er greit.