Fra krangling til handling

«Representantskapets (RS’) arbeidsoppgaver er i utgangspunktet omfattende, og skal RS klare å utføre alle disse viktige oppgavene på en tilfredsstillende måte må de fokusere på kjerneoppgavene sine. Slik det står i formålsparagrafen til RS er dette kontrollsaker og saker omhandlende den overordnede og langsiktige økonomiske utviklingen til studentforeningen.»

Det betyr å ha fokus på de store linjene, heller enn å «diktere tillitsvalgte og overprøve deres veloverveide og fornuftige beslutninger». Et eksempel på ting som burde vært unngått er kommentarer på flybiletter, kårbånd og hyttetyrer.

Det er underutvalgene selv som er valgt til å utføre arbeidet sitt. Ikke RS. På den andre siden er det RS’ oppgave å sørge for at den totale økonomien til studentforeningen er sunn og frisk. Dette innebærer blant annet å kommunisere et ønske om minimumresultat for Uken, NHH-Symposiet og Bergen Challenge, som igjen føres tilbake til studentforeningen. Det er RS’ oppgave å passe på studentforeningens interesser, når prosjektene bruker store mengder teknisk utstyr NHHS har investert i, binder opp mye av tiden til skolens utstyrsgrupper og til dels pålegger NHHS store mengder finansiell risiko.

Som regel vinner denne tolkningen av Representantskapets rolle frem, men ikke alltid. Lover og retningslinjer i studentforeningen gir for mye rom for tolkning, noe som igjen gjør situasjonen vanskelig for de som skal følge dem. Spesielt på to punkter er det helt nødvendig at vi blir enige om en felles tolkning. Det første er hvilket detaljnivå man skal legge seg på i budsjettbehandlinger. Det andre er hvordan prosessen frem fastsettelse av resultat skal foregå.

Sitatet i begynnelsen av dette innlegget er hentet fra et manus jeg selv skrev til den biårlige opplæringen av nye representanter i RS flere uker før Færevaag bestemte seg for å slakte oss i avisen. Spørsmålet en hver oppegående person bør spørre seg da, er hvorfor enkelte ser seg nødt til å gå ut i K7 Bulletin å stemple dagens representanter som inkompetente mennesker med diktatortendenser. For selv om Færevaag mener å tro at det er store meningsforskjeller mellom prosjektene og RS, har jeg nettopp vist at dette ikke alltid er tilfelle. Dette er spesielt snodig da menneskene kritikken trolig er ment å treffe, ikke lenger sitter i RS.

Allerede før jul kommuniserte jeg at jeg ikke synes dagens måte å gjøre ting på er ideelt, og at jeg håpet på konstruktiv dialog for å gjøre livet enklere og bedre for alle parter. Jørgen Færevaag var en av personene jeg inviterte på kaffe, nettopp for å høre hans innspill om hva som kan gjøres bedre. Videre har jeg og Mathias Gullien, leder i RS neste semester, hatt samtaler med alle prosjektorganisasjonene. Hovedbudskapet vårt har vært at vi ikke er fornøyd med dagens system og ønsker konstruktiv dialog om hva som eventuelt bør endres.

Derfor reagerte jeg med vantro over å nærmest bli uthengt i K7 Bulletin av Færevaag. Mener Færevaag at negative karakterestikker egner seg bedre som innspill i debatten enn å svare konstruktivt på vår oppfordring om innspill? Forhåpentligvis bærer neste innlegg i debatten preg av et ønske om å bedre situsjonen, heller enn å bedrive feilinformering av studentforeningen, navnkalling og å skape oppmerksomhet rundt egen person.

Det er trist å lese utspillene fra Færevaag, fordi det bidrar til å skape et inntrykk av at det er store uenigheter mellom partene. Dette tjener bare det formål å gjøre eventuelle endringer vanskeligere å få gjennomført. Har Færevaag meninger om behandlingen han fikk av Representantskapet som satt for ett og to år siden må han gjerne kritisere dem, men da er verken dagens eller fjorårets representanter riktig mottakere.

Forslagene i dette innlegget må ses på som et forsøk på å ta oss fra krangling til handling. Jeg vil følge opp med leserinnlegg om flere av momentene som er nevnt i denne teksten i senere utgave av K7 Bulletin.

Både jeg og Representantskapet ønsker debatten om løsningene velkommen.

Eirik Berger, leder i Representantskapet våren 2016