Fra NHH til Malawi

I februar reiste jeg, sammen med resten av årets styre for NHH Aid, ned til Malawi i samarbeid med UNICEF. Der fikk vi anledning til å stille de spørsmålene vi ofte får hjemme: Hva går pengene egentlig til? Hvordan når de frem? Hvilken forskjell utgjør de i praksis? Denne artikkelen er et forsøk på å gi et konkret innblikk i nettopp det.

Hva gjør NHH Aid?

NHH Aid er bistandsorganisasjonen ved Norges Handelshøyskole. Hvert år samler vi inn penger gjennom Aksjonsuken og semesteravgiften. Disse midlene går til utdanning for barn og ungdom i Malawi, gjennom samarbeidet med UNICEF Norge som fyller 20 år i 2027. Vi gir støtten uavkortet til utdanningsavdelingen hos UNICEF Malawi – ikke enkeltstående prosjekter, men det omfattende arbeidet med å styrke utdanningen på landsbasis.

– Vi er enormt stolte over det samarbeidet vi i UNICEF Norge har hatt med NHH Aid siden 
2007. Studentenes innsats er utrolig viktig for å sikre Malawis barn en fremtid. Det at NHH-Aid har et langsiktig perspektiv, og støtter hele utdanningssystemet i Malawi, ikke bare enkeltskoler, gjør dette samarbeidet ekstra verdifull, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge.

Malawi er samtidig et av verdens aller fattigste land og preges av høy statsgjeld, noe som innebærer at en betydelig del av statsbudsjettet går til gjeldsbetjening fremfor investering i sosiale tjenester. Ifølge UNICEF Malawi når landets sosiale beskyttelsesordninger kun 8 prosent av de fattigste husholdningene. Dette betyr at effektiv ressursbruk er helt avgjørende.

Det er nettopp denne konteksten som ligger til grunn for hvordan samarbeidet er strukturert. Fra UNICEF Norges side er denne modellen valgt bevisst. Hanne Lyngaas, Key Account Manager i UNICEF Norge, forklarer hvorfor man har gått bort fra å støtte enkeltprosjekter:

– Det er en sårbar modell å støtte bare én skole eller ett sykehus. Da blir den som mottar hjelpen helt avhengig av én finansieringskilde, og maktforholdet kan over tid bli skjevt. Ved å støtte utdanningsavdelingen som helhet kan midlene brukes der behovet faktisk er størst, basert på data og i samarbeid med myndighetene.

Modellen innebærer med andre ord at støtten inngår i et større arbeid, fremfor å knyttes til ett enkelt tiltak – men hvordan omsettes dette i konkrete programmer på bakken?

Tiltakene bak tallene

Støtten fra NHH Aid går inn i et bredt arbeid som både retter seg mot barn som allerede er i skolen, mot de som står i fare for å falle utenfor, og mot de som allerede har gjort det.

Kvalitet i undervisningen

For barna som sitter i klasserommene, handler arbeidet først og fremst om kvalitet og trygghet. En gjennomgående utfordring i Malawi er at økt tilgang til skole ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig læringsutbytte. Lilian Saka, Adolescent Development Manager i UNICEF Malawi, beskriver det slik:

– Vi har mange barn på skolen, men de lærer ikke effektivt. Når de testes eller avlegger eksamen, viser de ikke de ferdighetene de forventes å ha på sitt klassetrinn. Derfor går UNICEF inn for å støtte lærerne i å forbedre undervisningsmetodene sine.

Midler brukes derfor til opplæring og oppfølging av lærere, slik at undervisningen i større grad tilpasses elevenes faktiske nivå og gir bedre progresjon i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Et trygt sted å lære

Samtidig foregår ikke læring isolert fra barnas livssituasjon. Vold i og rundt skolen, utrygg skolevei, naturkatastrofer og andre utfordringer påvirker elevenes evne til å konsentrere seg og å lære. Amy Clancy, Deputy Representative i UNICEF Malawi, peker på hvordan skolen også fungerer som en sentral plattform i møte med disse utfordringene:

– Vi befinner oss i flere kriser, blant annet knyttet til matsikkerhet og folkehelse. Skolen er en av de viktigste arenaene vi har for å nå barna. Der kan vi formidle helseinformasjon, styrke hygienetiltak og bidra til at barn får den støtten de trenger, enten det gjelder ernæring, sykdomsforebygging eller psykososial oppfølging. Når kriser rammer, handler det ikke bare om å gjenoppbygge bygninger, men om å sikre at barna fortsatt har et trygt sted å være og kan fortsette å lære.

Det betyr at midlene også går til forebygging av vold, styrking av trygge skolemiljøer, og beredskapstiltak som gjør at undervisningen kan fortsette når flom eller sykloner rammer. Et eksempel på beredskapstiltak som blir brukt på Chikowa Primary School som vi besøkte i Malawi, er planting av trær i og rundt skoleområdet for å dempe vinden med formål om å hindre at tak blir blåst bort.

En ny sjanse

Arbeidet stopper imidlertid ikke på selve skolegården. Mange barn og ungdom faller ut av skolen som følge av fattigdom, omsorgsoppgaver hjemme, barnearbeid eller tidlige graviditeter. For disse finnes det et ni måneders opplegg, kalt Functional Literacy Programme (FLP), utviklet for å gi grunnleggende ferdigheter og en reell mulighet til å vende tilbake til formell skolegang.

«For oss handler det ikke bare om å bringe kritt eller lærebøker inn i klasserommet. Vi retter oss mot barnet eller ungdommen på en helhetlig måte», forteller Lilian Saka.

FLP er et tilbud for jenter, som i større grad enn gutter rammes av strukturelle barrierer som tidlig ekteskap og tenåringsgraviditet. 

– Rundt 30 prosent av jenter her blir gravide i tenårene, noe som i betydelig grad påvirker skolegang og fullføring, forklarte Amy Clancy. 

Ifølge UNICEF Malawi er det samtidig kun rundt 18 prosent av ungdom generelt i sekundærskolealder som faktisk går på skole. Tallene illustrerer hvor sårbar overgangen til videregående nivå er, og hvorfor satsingen på jenter må forstås som en målrettet respons på dokumenterte frafallsdrivere i utdanningsløpet.

«Når du utdanner en jente, påvirker du ikke bare henne, men også neste generasjon», understreker Lilian. Når mødre kan lese og skrive, øker sannsynligheten for at barna deres får bedre helseoppfølging, høyere utdanningsnivå og selv tilegner seg grunnleggende ferdigheter. Satsingen på litterære ferdigheter hos jenter handler dermed ikke bare om likestilling, men om langsiktig samfunnsutvikling.

Samlet sett betyr dette at støtten fra NHH Aid ikke går til ett enkelt tiltak, men til et sammensatt arbeid for å styrke både kvaliteten, tryggheten og tilgjengeligheten i utdanningssystemet i Malawi.

For oss kan summene vi samler inn fremstå som beskjedne i møte med et helt lands utfordringer. I praksis viser det seg imidlertid at selv relativt små beløp kan utløse konkrete og målbare tiltak.

Hva betyr egentlig et bidrag fra en student i Bergen?

Ifølge utdanningsavdelingen i UNICEF Malawi koster det 44 USD å holde et barn i grunnskolen et helt skoleår. Beløpet dekker undervisningsmateriell og alle andre nødvendige kostnader knyttet til skolegang gjennom året. 10 USD er nok til å finansiere ni måneder med funksjonell leseopplæring (FLP) for et barn som har falt ut av skolen. Disse tallene setter arbeidet i perspektiv. Selv mindre beløp kan gjøre at barn får tilgang til undervisning, materiell og oppfølging som ellers ikke ville vært tilgjengelig.

Hvordan pengene når frem

Like viktig som hva midlene brukes til, er hvordan de forvaltes.

Pengene som samles inn gjennom NHH Aid, overføres til UNICEF Norge, som deretter kanaliserer dem videre til UNICEF Malawi. Når midlene ankommer landskontoret, inngår de i utdanningsavdelingens budsjett og fordeles videre til distriktsnivå, der tiltakene faktisk gjennomføres.

Ifølge Lilian Saka sendes midlene direkte til distriktsmyndighetene – ikke via sentraldepartementet – nettopp for å redusere transaksjonsledd og sikre at ressursene når frem raskere og mer effektivt. Før utbetaling skjer, må distriktene utarbeide detaljerte budsjetter for konkrete aktiviteter. Disse signeres av distriktskommissæren og godkjennes deretter av flere nivåer i UNICEF-systemet før midlene overføres.

Utbetalingene skjer ikke som frie overføringer. Dersom det skal kjøpes lærebøker, utstedes sjekk direkte til leverandør. Dersom det arrangeres læreropplæring, dokumenteres deltakerlister og kvitteringer. Hver transaksjon skal kunne spores. UNICEF gjennomfører også jevnlige stikkprøver og feltbesøk for å kontrollere at midlene brukes i tråd med avtalte formål.

Hva betyr dette for oss?

Besøket i Malawi gjorde det tydelig at utdanning ikke er et enkeltstående prosjekt, men et samspill mellom mennesker, ressurser og systemer. I klasserommene så vi utfordringene. I samtalene med UNICEF fikk vi innsikt i strukturen bak.

Bidragene fra NHH-studenter løser ikke alle problemer. Men de inngår i et system som er bygget for å forvalte ressurser effektivt og målrettet. I den sammenhengen blir selv mindre beløp en del av større, strukturelle endringer.